Det bor tre gamle fiskere på Papper. Vel er det lenge siden de dro inn det siste garnet. Men Arnt Johansen (83), Reidar Johansen (83) og Ragnar Torgersen (86) har fortsatt minner, livskraft – og ikke minst øyne som tindrer i solen.

Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler

Over Hvalers eldste bro og på smale, svingete veier har jeg geleidet meg fram til Langero. Her i området har Arnt, Reidar og Ragnar trådt sine barnesko, løpt opp og ned til stranda og rodd i vind og vær. Her har de dratt i land redskapen etter tunge turer på havet, oppdratt ungene sine og levd sine familieliv. 

Og visste du at veiene ut hit, dem er det Papper-folket selv som i sin tid bygde ved hjelp av basar-penger? I gamledager måtte du nemlig være vant til å greie deg selv, skulle du overleve på Papper.

Tidlig krøkes

Og veiene ble godt brukt, spesielt når det var tid for å handle eller hente posten. En tur til Hauge måtte til. Tre kilometer hver vei, sommer som vinter. Til og med bestefar tok med seg fjøslykta og gikk for å hente posten. En gang gikk han rett i sjøen borte i Bukta, forteller Arnt.

Da Arnt, Reidar og Ragnar var små, krydde det av barn å leke med. Arnt var del av en søskenflokk på 12 og Reidar hadde syv søsken. Over bekken, i Husdalen, hadde Ragnar sin egen flokk av søsken og andre barn å leke med. Men selv om det var flust av lekekamerater, ble Papper-ungene raskt voksne. Det å ta ansvar var noe man fikk inn med morsmelka. 

- Vi hjalp til med å høste poteter fra en tidlig alder, og ofte var vi ute og holdt båten i ro mens far pilka, sier Arnt. Og alt som tenåringer bar det ut i arbeidslivet.

Det ligger i blodet

Vi har jo bare fiska, vi har ikke gjort noe annet noen av oss, forteller Ragnar.

Litt beskjedne er de, disse Papper-karene. Men hardt har de jobba, og det altså fra en tidlig alder. Arnt og Reidar forteller at de begynte å jobbe som fiskere i 1948, før de var ferdig med 8. klasse. 

- Foreldrene våre gikk og venta på at vi skulle bli store nok til å begynne å jobbe. Vi hadde ikke noe med å mene noe om det, forteller Arnt. Det lå i blodet at det var fiskere de skulle bli. Det første året på sjøen var det dårlig vær. Arnt kan huske han spydde seg tom når han dro garna. 

- Det var veldig hardt. Jeg var sjøsyk i et par år, men jeg var ikke blant de verste. Men du måtte ikke gi deg, sier Arnt. Og gi seg gjorde han aldri. Yrket som fisker holdt både han, Reidar og Ragnar fast ved helt til de gikk av med pensjon femti år senere. 

- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det, sier Arnt.

PAPPERØY

• En øy i Hvaler kommune, plassert helt inntil Vesterøy.
• Så tett på ligger den at mange tror Papperøy er en del av Vesterøy.  
• Kjente steder på Papper er Bukta, Seiløsund, Stensdalen naturreservat, Pattene og kanalen ”Grønnet”.
• I Bukta ligger det en liten marina med muligheter for å kjøpe bensin hele døgnet året rundt.
• Neste år åpnes en ny restaurant i Bukta. Den vil ha de samme åpningstidene som ”Flåtan”, den flytende restauranten/puben som nå avslutter sin drift. Åpent 12-24 fra juni til august, og i helgene fra 1. mai til 1. oktober.
• Om sommeren er storkiosken i Bukta åpen mellom 10 og 20. 
• «Fredagshølet» ligger like nord for Bukta på Papper. Dette er et svært kjent sted for båtfolk som skal finne le for natten. Her kan båten ligge lunt og samtidig er det kort vei til marinaen i Papper. 
• Fra Papperøy kan man reise over til Søsterøyene. Landskapet og bergartene her er veldig ulikt det vi forbinder med natur på Hvaler og langs Oslofjorden. Her er det knudrete berg, spisse klipper, kvasse steinstrender, ekte lavastein, dype kløfter, romslige grotter, og ikke minst et fantastisk fugleliv.