Akerøya – for et sommerparadis! Etter at du har besøkt øya en solrik sommerdag forstår du hvorfor båt- og badegjester har satt sin elsk på denne øya, som ligger like vest for øyene Spjærøy og Asmaløy. Akerøya er også et yndet sted for fugleelskere og den beste kjente fuglelokaliteten i Ytre Hvaler nasjonalpark. Øya er en viktig rasteplass for trekkfugler. En egen orintologisk stasjon ligger på øya som må sies å være det beste stedet i Norge å  tilegne seg kunnskap om alle fuglene som ankommer til Norge og bruker Akerøya som første stoppested før ferden går videre. Det eldste sporet etter mennesker på Akerøya er en gravrøys, antakelig fra bronsealderen (ca. 1800-500 f. Kr.). Festningsholmen med Akerøy fort ligger rett øst for Akerøya. Fortet ble anlagt i perioden 1680-1750 som en ytre befestning for Fredriksten festning i Halden og Fredrikstad festningsverker.

Akerøy fort er et av de mest synlige og spektakulære kulturminnene i Ytre Hvaler nasjonalpark. Her kan både barn og voksne få en opplevelse av skjærgårdens historie, holmens flotte beliggenhet og stedets rike flora. Øya var bebodd i flere perioder; det har vært både småbruk og husmannsplass her. Akerøya er et av de mest benyttede friluftsområdene i Hvalerskjærgården. Den mest attraktive delen av øya er området rundt gårdsbruket midt på øya og strender og svaberg på nordøstsiden av øya. Her er det gode muligheter til å fortøye båten og gå i land for å gå en tur, bade eller telte. Akerøya er nok også populær fordi det ikke er så langt å reise ut hit, enten man kommer fra Fredrikstad eller en av Hvalerøyene. Det er ingen fergetransport ut til Akerøya.

Kulturmiljøet på Akerøya inneholder elementer fra flere epoker og bruksområder. De eldste sporene etter mennesker finner vi i gravrøysene der, fra bronsealder eller eldre jernalder. Det gamle navnet på Akerøy synes å ha vært Saltey- Saltøy. Dette kan tyde på at man har utvunnet salt her, men det kan også henspeile på strømmen som i perioder går nokså sterk forbi øya. Øya har i flere perioder vært bebodd av mennesker; det har vært både småbruk og husmannsplass her. I siste del av den perioden fortet var bemannet (ca. 1664-1807), var det også en kommandantbolig på øya. Det huset som står der i dag er etter sigende oppført på den samme grunnmuren, noen mener til og med det er samme huset, men dette er nokså usannsynlig. I den tiden Akerøya var militært område, var gårdsbruket her ute taksert til en fjerdedels gård. 

Eiendomsretten til øya har skiftet flere ganger opp gjennom historien; øya har vært eid av kirken, av private og av kongen. Det finnes også sagn og fortellinger om både røvere og vrakplyndrere som skal ha holdt til her ute i gammel tid. Best kjent er kanskje historien om Tjuv-Nils, og hula som fortsatt bærer hans navn. 

Den siste perioden øya var bebodd var fra 1886-1945. Det var Nicolai Edv. "Post" Nielsen som kjøpte eiendommen og drev den, senere overtok hans sønn Jens Christian Engedahl. I 1955 solgte han øya til Oslofjordens Friluftsråd for 55.000 kroner. Huset på øya disponeres for tiden av ornitologer. 

Akerøy har altså vært både boplass og militært område, gravplass og saltkilde. Øya har en god havn, tilgang på vann, rikt fugleliv og beitemark. Den finnes også tradisjon som gir et visst belegg for at øya i perioder har vært tilholdssted for lovløse. Navn som Tjuv-Nils, gamle Gunhild og Wittus Vauger kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de som kjenner historiene om dem. Sikkert er det i alle fall at vrak og vrakgods var en ressurs som kunne gi et -lovlig eller ulovlig- tilskudd til en skral økonomi. Gravplassen ble brukt til å gravlegge såkalte strandvaskere, dvs. lik som drev i land her eller i nærheten. Kanskje ble sjøfolk fra skipene som lå i karantene i Akerøhavnen også gravlagt her? Det var et godt stykke til kirkegården på Kirkeøy, derfor ble det vigslet et lite stykke jord her til slik bruk. Akerøya er nå et viktig friområde, ornitologisk feltstasjon og fuglereservat. 

Akerøy ligger en snau nautisk mil rett sør for Spjærøy, og kulturmiljøet er spennende og til dels meget godt bevart. Beitelandskapet holdes i hevd av Hvaler beitelag, som sørger for at sauer beiter her hver sommer. Dette skaper et spesielt og litt eksotisk landskap, som en ikke så ofte ser lenger. 

Akerøya er en perle. Som Odd Børrezen sier det: "Det er ikke mulig å si nok pent om Akerøya". Både naturen og kulturmiljøet her ute byr på opplevelser for de fleste av oss. Kulturminner som gravhaugene, restene etter fortifikasjonene på utkikkspunktet Reduten, den gjenreiste festningen på holmen, hula til Tjuv-Nils, den gamle gravplassen, fortøyningsboltene, beitelandskapet, våningshuset - alt sammen danner det en vakker og spennende helhet som har noe å by på for oss alle - i alle aldre. 


Slik reiser du til Akerøya.

Tilgjengelighet: Med båt gjennom forholdsvis beskyttet fravann fra for eksempel Spjærøy. Det er brukbare ilandstigningsforhold i bukta ved festningsholmen. Det er også tillatt å telte på anvist plass. En stor del av Akerøya er fuglereservat med ferdselsforbud fra 15. april- 15. juli.