Opp av ruinene


-Restaureringsarbeidet har hovedsakelig handlet om stahet og utholdenhet, sier Inger Jensen. Bli med til Akerøy Fort, 351 år gammelt og nyrestaurert.

 

Tekst: Ingrid Aarrestad Østang / VISIT HVALER

Ildsjel

Akerøya fort

I 1962 tok Aslak Jensen (til venstre i bildet, her  sammen med statsstipendiat Erling Johansen) initiativ til å etablere Komitéen for restaureringen av Akerøy Fort. Foto: Tom- Egil Jensen

For bare et halvt århundre siden lå Akerøy Fort i ruiner. Murene var rast sammen, tårnet en steinhaug, og lite minnet om det fortet det en gang var bygget som. Mange var nysgjerrige på den store steinrøysen som lå ute på holmen ved Akerøya. En av dem var avdøde Aslak Jensen. Han skulle komme til å bli en ildsjel for arbeidet rundt restaureringen av Akerøy Fort.

En av Aslaks døtre, Inger Jensen, sjefskonservator ved Norsk Folkemuseum, hørte tidlig om fortet ute på Akerøya: -Noe av det tidligste jeg kan huske fra vi flyttet tilbake til Norge fra Amerika i 1959, var at vi dro ut på Akerøya. Far var veldig opptatt av fortet, forteller hun. Aslak Jensen, som vokste opp på Hvaler, hadde vært mye i området rundt Akerøya. Dette var hans barndoms farvann, og ruinene på festningsholmen hadde pirret interessen hans. I 1962 tok Aslak Jensen initiativ til å etablere Komitéen for restaureringen av Akerøy Fort. 

 

 

"I 1962 tok Aslak Jensen (til venstre i bildet, her  sammen med statsstipendiat Erling Johansen) initiativ til å etablere Komitéen for restaureringen av Akerøy Fort."

Foto: Tom- Egil Jensen

 

Frivillighet

 -De som gikk inn i komitéen var folk med ulik fagbakgrunn, både folk med militærbakgrunn og folk med kulturminnevernbakgrunn, forteller Inger. Fylkeskonservator i Østfold, Lauritz Opstad, oberst G. Willoch, arkeolog Erling Johansen og kommandørkaptein Solli på Oscarsborg festning hadde alle interesse og engasjement for fortets historie. Riksantikvaren ga råd og veiledning om hvordan restaureringen skulle foregå.

Arbeidet var hovedsakelig basert på frivillighet, men noe offentlig støtte ble tildelt. Gjennom Speiderforbundet kom det rovere som lå i leir på holmen om sommeren og hjalp til med opprydding og trilling av steiner. Hver sommer jobbet et par menn med restaureringen på festningen.  Det var verken penger eller vær til at noen kunne jobbe på den forblåste festningsholmen året rundt. Etter som murene ble gjenoppbygget, ble de sikret med sement. Det var det som var anbefalt på den tiden. -Nå viser nyere forskning at det ikke nødvendigvis var den beste metoden, noe som er blitt utbedret de senere årene, sier Inger.

Akerøya fort

Kongelig besøk

Det var ingen som trodde at det skulle ta 50 år å restaurere Akerøy Fort. Selv Kong Olav, som var svært interessert i forsvarshistorie, sa tidlig at han ville komme på offisielt besøk når restaureringen var fullført. Men det skulle ta for lang tid. Både arbeidet og finansieringen var krevende arbeid. Kong Olav kom derfor i stedet med Kongeskipet Norge til Akerøydagen i 1987. –Han fulgte såpass mye med at han tok initiativ og sa han ville komme med Kongeskipet. Det er klart at det var en stor begivenhet og det trakk mange mennesker, sier Inger. Aslak Jensen ledet komitéen fram til han var rundt 80 år. Etter det overtok Trond Bankerød, og den gamle havnen på Festningsholmen ble satt i stand, før prosjektet døde ut i 1999. -Det er klart at det krevde et ganske jevnt trykk for å holde engasjement og interesse oppe, og ikke minst skaffe midler, sier Inger. 

Ny giv

I 2007 ble det igjen tatt initiativ til å få fullført restaureringen. Johnny Arntzen i Akerøy Forts Venner sto i bresjen for å utrede fortets tilstand, som han vurderte som et verdifullt kulturminne. Det ble etablert en ny venneforening, og kontakten med kommunen og andre samarbeidspartnere ble gjenopptatt.

Ambisjonen var at restaureringen skulle være ferdig til festningens 350 års jubileum i 2014. Det var et stort prosjekt, og denne gangen kom det inn midler. I fjor ble restaureringen av Akerøy Fort ferdigstilt - etter 52 lange år. Dette ble feiret på Akerøy-dagen i skikkelig Hvaler-vær: kraftig vind og regnvær. 

 

Akerøya fort

Foto: Akerøyas Venner


I dag er det Hvaler kommune som har tatt over eieransvaret for fortet. Mange har drømt om å få bygd opp igjen husene som sto der og få tak over tårnet på festningsholmen. Det ser ikke ut til at det vil komme til å skje med det første. -Det handler om å holde det på et nivå så man ikke påtar seg altfor mye vedlikeholdsoppgaver. Da bør man ikke rekonstruere husene, men sørge for at tuftene er avdekket og at vegetasjonen holdes nede, sier Inger. Takket være ildsjelene som aldri gav seg, kan vi nå ta turen til Festningsholmen og se sporene av det som en gang var Fredrikstad festnings sydligste skanse. 


Historien om Akerøy Fort

-Akerøya er en øy i Hvaler kommune i Østfold. Øst for Akerøya ligger Festningsholmen med Akerøy Fort.

-Akerøy Fort ble etablert i 1664 som en liten tømmerskanse.

-Fortet ble anlagt som forsvar både mot kapere og svenske sjøstridskrefter som opererte i Nordsjøen og Skagerrak og for å sikre innseilingen til Fredrikstad.

-Etter planer av general de Cicignon ble fortet utvidet og fikk et kanontårn omkring 1680.

-I 1685 var Christian V på inspeksjon og fant den gamle tømmerskansen i elendig forfatning. Dette førte til bygging av en ytre festningsmur i 1740–årene.

-Festningsholmen rommet i sin tid fortet med forlegning for opptil 150 mann og kommandantbolig.

-Fortet ble aldri angrepet, men var et tyngdepunkt i ytre Oslofjord og beskyttet uthavnen som blant annet Tordenskjold brukte flittig.

-Under Napoleonskrigen (1807–1814) gikk den dansk–norske flåte tapt etter angrepet på København i 1807.

-Uten flåtestyrker til støtte og forsyninger anså en at fortet ikke kunne holdes og prins Christian August beordret fortet i 1808 demolert.

-I 1883 ble fortet brukt av marinen som skytemål og ble siden liggende som en steinrøys.

(Kilde: Lokalhistoriewiki.no)

 

Aslak Jensen

-Aslak Jensen (1909-1994) er født og oppvokst på Hvaler.

-Han var sjømann og førstestyrmann på Vinni som ble senket av tyskerne i 1940. Aslak ble beordret til tjeneste på generalkonsulatet i Sydney i 1941, hvor han var fram til 1947.

-Han arbeidet så i rederikontoret til Ditlev Simonsen-rederiene, både i USA og i Norge.

-Aslak var en ildsjel med stort lokalhistorisk engasjement.

-Han var med å etablere det som i dag er Kystmuseet på Hvaler.

-I flere år skrev han om Hvalerprofiler i Fredriksstad Blad