Vedlikehold av årer

Start hyttesesongen med en enkel arbeidsoppgave:

VEDLIKEHOLD AV

ÅRER

 

 

Hvordan vedlikeholde treårer?

Vi er flinke til å vedlikeholde boligen, men hva med de gamle og stygge treårene? Årene ligger ofte ute i flere sesonger og all slags vær tærer på deres utseende. Har du tenkt på hvor flotte årene kan bli med en dæsj olje, lakk eller maling? Ja, nyrenoverte treårer er noe av de fineste redskapene på hytta vi vet om.

 

Årene er heller ikke så verst som pryd på hytte- eller sjøbodveggen. Vi tok fatt på oppgaven med å få årene til å skinne stolt igjen, og fikk nyttig eksperthjelp til denne raske og enkle jobben:

Artikkelen er laget av Helene Eriksen / @ Visit Hvaler

Dette var en såpass sær arbeidsoppgave vi ikke hadde hatt noen befatning med tidligere, og vi var veldig usikker  på hva vi skulle gjøre med årene som for lengst hadde sett sine beste solskinnsdager. Hvilket middel skulle vi bruke, var det i det hel tatt vits i å gjøre en innsats for å sette årene i stand igjen, var det verdt strevet målt opp i mot verdifull tid og økonomi med å kaste de gamle årene og kjøpe nye?

 

 

 

 

Vi følte behov for å få råd fra en fagmann med solid erfaring, og  tok kontakt med Hans Kjøstelsen i Fargerike Kjøstelsen i Fredrikstad. Det var veldig nyttige råd å ta med seg tilbake til hytta og en overkommelig syssel de fleste kan klare i løpet av en hyttehelg, og vi angrer ikke på at vi valgte å bruke noen nydelige kveldstimer denne hyttehelgen. Selve jobben er ganske enkel og tar ikke så lang tid.

 

Dette er altså et perfekt gjøremål som er man kan sysle med på hytta uten at hele helgen går bort til bare arbeid. Vi skal jo kose oss også. Som ellers er jo en slik syssel ekstra koselig om man har selskap av en man kan dele samtaler med mens man helt avslappet sveiper malekosten over de gamle og kjære årene -rene terapien, prøv selv da vel!

 

Nye treårer
Helt nye treårer kan kjøpes ubehandlet eller behandlet. Behandlede årer er mest sannsynlig lakkerte, men kan også komme oljet. ´Det beste er å fortsette med samme behandling som åren har fått tidligere. Er den lakkert er det bare å fortsette med lakk, og tilsvarende med olje´, forklarer Kjøstelsen. ’Men dersom du ønsker å male kan dette likevel gjøres over både lakk og olje. Pass på å slipe lett dersom det er blankt´. Shipolin er en god maling til dette.

 

 

 

 

“Kanskje har slitasjen gitt treverket en svart eller blåsvart farge, der vær og vind har fått bryte inn. Til gamle, slitte og fæle årer kan du velge om du vil bruke olje, lakk eller maling

— Hans Kjøstelsen, Fargerike Kjøstelsen

 

Gamle treårer
Gamle og slitte treårer kan ved lette grep få seg et ansiktsløft. Kanskje har slitasjen gitt treverket en svart eller blåsvart farge, der vær og vind har fått bryte inn. Til gamle, slitte og fæle årer kan du velge om du vil bruke olje, lakk eller maling, men ved olje må lakken bort først. Blåveden vil likevel bli synlig dersom du ikke bruker maling. ’Det krever mye kjemikalier og behandling for å få den helt bort. Det kan uansett se pent ut med litt blåved på en ellers renovert gammel åre.

 

 

Bruk 2-3 strøk Benarolje eller båtlakk. Ravilakk egner seg godt’, forklarer Kjøstelsen. ’Men en stygg åre som tidligere har vært oljet bør males for å bli fin. Da får du skjult blåveden, og du kan for eksempel velge signalfarger som vil gi en fresh finish. Bruk gjerne blank maling som Shipolin eller Bengalack. Da vil du også få en veldig dekorativ og fin åre som kan pynte opp en vegg. Vask åren godt, slip når den er helt tørr, og bruk to strøk’, tipser Hans Kjøstelsen.  

 

 

 

 

 

 

 

 

Senere vedlikehold  
Det er veldig individuelt når årene trenger ny behandling igjen, det kommer blant annet an på hvordan den blir behandlet av bruker, hvor mye den blir brukt, og hvor den oppbevares. Men en tommelfingerregel er å behandle når du ser det er slitasje. ‘Det kan ta flere år før du må gjenta hele behandlingen, men etter en sommer lønner det seg å flekke over de områdene som har blitt slitt’, avslutter Kjøstelsen. Hensikten er å hindre vanninntrengning og at treverket ser pent ut. 

Nyttig støttepart for hytteeiere

Det medfører mye ansvar med å eie en fritidsbolig, da er det betryggende med en støttepart i ryggen for

HYTTEEIERE

Huseiernes Landsforbund
- med råd og veiledning til hytteeiere

Artikkel av: Helene Eriksen / © Visit Hvaler

Med over 400 000 hytter på landsbasis er hyttelivet særegent for landet vårt. Vi nordmenn elsker hyttelivet. Nå er sommeren snart her, og mange er så heldige å kunne nyte dagene i hytteveggen.

 

Herlig hytteliv ispedd litt kaos langt fra hverdagslivets rutiner og plikter, det er jo litt av sjarmen med å feriere på hytta. 

Men det er også mye ansvar med det å ha hytte. Mye som skal vedlikeholdes, gjøres i stand og forberedes før neste sesong. Mange har oppgradert sommerhytta til å bli helårshytte, og ønsker en moderne hytte med samme standard som hjemme. 

Uavhengig av standarden på hytta kan det være betryggende å ha en støttepart i ryggen. Huseiernes Landsforbund (HL) er akkurat det. Forbundet sitter på mye kompetanse som kan hjelpe og ivareta boligeiere som ikke kan så altfor mye om fagfeltet, blant annet tilbys gratis juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning som omhandler bolig og fritidseiendommer til medlemmer. 

Juridisk rådgivning
Kanskje har du spørsmål angående arveoppgjør, nabokonflikter, busker og trær? Ofte ender arveoppgjøret med at hytta må selges ut av familien eller at familieidyllen slår sprekker. Over telefon kan du snakke med juridiske konsulenter som besvarer spørsmål som kan løses "i røret", og inkluderer de fleste juridiske spørsmål som omhandler din bolig, fritidsbolig og eiendom generelt. Dersom saken din er mer komplisert får du som medlem gratis rådgivning fra advokater ansatt i HL i inntil en time per år, og deretter etter avtale. 

V

 

 

 

 

 

Byggteknisk rådgivning
Mange hytteeiere bruker hytta større deler av året, selv om den i utgangspunktet ble bygget som en enkel sommerhytte. Med relativt enkle grep kan du blant annet slutte å fyre for kråka. Som medlem av Huseiernes Landsforbund har du adgang til gratis byggteknisk rådgivning over telefon og e-post.

 

Økonomisk rådgivning
Kontroll over egen økonomi er en forutsetning for å bo trygt og godt. Som medlem har du adgang til gratis økonomisk rådgivning på e-post. Hva er et fornuftig lånebeløp? Bør renten bindes? Hva slags forsikringer bør vi ha på hytta? Mange slike spørsmål kan du få svar på. HL har en samarbeidsavtale med Pengedoktoren, hvor medlemmer får en halvtimes gratis økonomisk rådgivning. Spørsmål sendes inn til HL, og besvares via e-post.

Huseiernes Landsforbund har et servicekontor for boligeiere i Østfold. Her kan du blant annet få hjelp med råd rundt utbygging, kjøp & salg, utleie og takst. Her er det bred kompetanse på de fleste områder, som juridisk, teknisk og økonomiske felt. Som medlem av HL får du opp til en halv times gratis veiledning. Ring servicekontoret i Sarpsborg på 69307081 for å avtale tid.

Medlemsfordeler
Mange lesere er nok ikke klar over alle ‘frynsegodene’ som kommer med et HL medlemskap. Som medlem drar du nemlig fordel av mange verdifulle rabattavtaler med diverse samarbeidspartnere som Montér, Glassfagkjeden og Kjells Markiser for å nevne noen. Med litt planlegging kan medlemskapet virkelig gi valuta for pengene, og du spare betydelig mer enn kontingenten på 490 kr i året! Listen over rabattavtalene inkluderer blant annet boligalarm, baderom, renovering, spesialpris på bredbånd, forsikring, og diverse byggevarer. 

Kurs - gratis for medlemmer
Gjennom hele året tilbyr HL omfattende kursvirksomhet rundt alle temaer tilknyttet bolig. Kursene er gratis og typiske tema er; farer og feller ved utleie, uenighet med naboer, arv og genersasjonsskifte. Her er det mange problemstillinger du kan lære om på forskudd. Uansett om det er snakk om hytte eller hus. 

Merknad: Presentasjonen ovenfor av medlemsfordeler i Huseiernes Landsforbund er laget av Visit Hvaler som nyttig informasjon til de mange av leserne som er hytteeiere. Artikkelen er ikke betalt for og er ikke reklame, men formen på artikkelen vil kunne oppfattes som reklame samt at Huseiernes Landsforbund har sine annonser i Visit Hvalers magasiner og nettsider gjør at vi har merket artikkel som annonsørinnhold.

 

 

 

 

 

 

 

Åpningstider uteservering på Makø Sommercafe i påsken 2017

Åpningstider nå i påsken:

Skjærtorsdag: 12:00 - 18:00 

Langfredag: 12:00 - 18:00

Påskeaften: 12:00 - 18:00

1. Påskedag: 12:00 - 18:00

Nedenfor kan du lese artikkel om Makø Sommercafe. Artikkel ble publisert i 2016

 

 

 

 

Idyllen på Nordre Sandøy

MAKØ SOMMERCAFE

 

 

 

 

Makø Sommercafe


SETT PÅ MAKØ
– Min skaperkraft brenner hele tida, sier Tore Amarius (63). Møt ekteparet Amarius på gården Makø på Nordre Sandøy, der sommerkaféen smugåpnet i påsken.

 

Tekst: Ingrid Østang Aarrestad

 

 

 

 

 

Bli med oss på en påsketur til

MAKØ

TIDTABELL HVALERFERGEN HOLLUNGEN

 

 

 

De gamle salteriene er nå blitt flotte fritidsboliger. 

Det er ikke gjort på et blunk å komme seg til Makø sommerkafé. Båt må man ha. Hvis man ikke har sin egen, er Hvalerfergene et yndet fremkomstmiddel. Solskinnet gnistrer i havet, og Hvalerferga glir gjennom vannet som en nyslipt kniv. Skipperen står ved roret i styrhuset og skuer ut over vannet, og billettøren holder ham med selskap.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“Mange synes ikke om bleke vårbilder hvor brunt og grått dominerer som fargetoner i naturen. Selv om alt det vibrante man ser om sommeren er nesten ikke eksisterende i tidlig vårperiode, så synes vi det er flott å se naturen våkne til live på Hvaler. Det er jo en sjarm med alle årstider, spesielt på Hvaler!

 

Detaljerte spor fra gammel tid. Når du nærmer deg Makø passeres denne flotte kollen.

“Hele året er det fint å benytte seg av Hollungens Hvalerferger for å bli kjent med Hvaler. Reiser du med fergen for å komme til Makø, så er belønningen at fergen er innom alle øyene med anløpssteder før seilasen ender på Makø. Dermed har du fått et stort innblikk i Hvalers skjærgård og øysamfunn, fra dekkplass med panoramutsikt, til en svært billig penge.

 

 

 

Makø Sommercafé åpner i tradisjonen tro

UTESERVERINGEN I PÅSKEN

 

 

 

På krykker

Idet vi legger til kai på Makø, ruver det store, gulet huset opp bak en fjellknatt. Tre alpakkaer går og gresser utenfor, og de smiler så smått i de kosedyraktige ansiktene sine. Det sitter gjester ved mange av de grønne plastbordene, og barn løper mellom bakkar og berg med pinner i hendene. Beroligende musikk spilles fra en høyttaler på verandaen.

 

Makø Sommerkafe har på rask tid fått mye skryt av maten som serveres her. Prisene er ikke så aller verst heller. 

Innenfor dørene står Lene Amarius bak kassa og ekspederer kafékundene, mens Tore står ved siden av – på krykker. Han forteller at han kuttet av seg stortåen med en sløv og skitten motorsag. Ikke med vilje, så klart. Vondt er det, og han som ikke liker å ta smertestillende blir nødt til å ta seg en «knarkpille», som han kaller det, i ny og ne. – Jeg blir litt susete etter de pillene, sier Tore og setter seg ned.

 

 

 

 

 

 

FANTASTISK MILJØ

 

 

 

 

 

 

 

Store kontraster

I fjor var Tore alene på kjøkkenet i syv uker. Da hadde han ansvar for å lage over 300 middager hver dag, noe som betydde at han måtte være rask på labben. – Bare i juli jobba Lene og jeg 486 timer hver. Det var helt pyton. Vi tålte jo ikke mennesker etterpå, sier Tore og ler. Sånn sett er det fint at Tore, Lene og sønnen Herlov er de eneste fastboende på øya.

 

 

For når sommeren er forbi, glir stillheten over Makø. I alle fall for en stund. Tore og Lene satte nemlig i gang julebord i desember, «bare for å se hvordan det ville gå». –Det gikk som toget, det, sier han. Det er tydelig at ekteparet er kreative og har mange jern i ilden. Hvordan ser Tore på skaperevnen sin? –Det er en naturlig tilgang som alle mennesker har, tror jeg. Jeg har alltid vært veldig driftig. Jeg kan ikke sitte stille. De kaller meg for en ADHD-unge, men det er jeg ikke, sier han. Da hadde han kanskje heller ikke orket å bo på en «øde» øy mesteparten av året.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gir seg ikke

For Tore er ikke redd for stillheten. I fire år bodde han i en buss på en campingplass i Strømstad. Der satt han og mediterte. –Det var fantastisk. Jeg har savna det mye, sier han. Hver dag kjører han sønnen Herlov med båt til skolen. For noen vintre siden måtte de gå over havisen to timer hver vei i åtte uker.

–Det var riktig Nordpol-tilstander. Herlov har måttet lære seg at det ikke er gull alt som glitrer, sier Tore. Han er opptatt av å formidle at om du vil ha noe her i livet, så må du sette sinnet ordentlig i fokus og ikke gi deg.

–Det hadde jo vært lett å bare flytte herfra, «det her gidder vi ikke mer. Vi sliter oss i hjel». Men nei, det er noe veldig tilfredsstillende med at du vet at du har klart noe, forklarer Tore.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ny giv

Selv om Makø ikke er helt der hvor Tore og Lene ser for seg at det skal være enda, så går det i riktig retning. – Vi lever nesten litt asketisk. Siden vi betaler alt selv, må vi ta det når vi har penger. Når vi har jobba mye, investerer vi og bygger ut, forteller Tore. Og selv om ting tar tid, så er det mye i gjære for den lille familien på Makø. De har begynt å bygge ut, og om to år vil gården være en ren økologisk gård med dyrkingsmuligheter hele året, to meter under bakken. Og det beste av alt; til neste år blir det leirskole på Makø. – Dette har vi kjempa for i 14 år. Det er veldig bra! Nå får vi bevart stedet til barn og ungdom, slik som vi drømte om fra begynnelsen av, sier Tore.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du store alpakka

I mens står alpakkaene og klør seg i innhegningen sin, mens de frittgående hønene og hanene spankulerer forbi. De lever det gode liv. Alpakkaene er på Makø for ulla sin skyld.

 

–Vi lager luer, votter og skjerf, sier Tore. Hvert år, når maistangen er satt opp på midtsommeraften, kommer en alpakka-klipper på Europa-turné fra Australia for å klippe dyrene med publikum omkring. Men det er ennå en stund til. Nå er det vår, og snart stenger kaféen for i dag. Nede på fergeleiet står en av Lenes gamle barndomsvenninner med sin mor og skuer etter båten. De har vært her mange ganger, og kan fortelle om den store, flotte stranden bare et kort stykke unna. Og så Tordenskjold-bukta, da.

–Tordenskjold gikk i le her i det trange sundet, der ingen egentlig trodde man kunne seile inn i, forteller hun. Kanskje er det sånn med Tore og Lene også? De har gått i le her på Makø, midt ute i havgapet. Her lever, elsker og arbeider de, her hvor ingen skulle tro at noen kunne bo. Sett på maken.

 

 

 

KURIOSA

OG

ÅPNINGSTIDER

 

 

 

 

Åpningstider nå i påsken:

Skjærtorsdag: 12:00 - 18:00 

Langfredag: 12:00 - 18:00

Påskeaften: 12:00 - 18:00

1. Påskedag: 12:00 - 18:00

 

 

Makø sommerkafé


• Makø sommerkafé på Nordre Sandøy på Hvaler
åpnet for fem år siden. Sakte, men sikkert bygde Tore
og Lene opp kaféen til den suksessen den er i dag.


• Fra 1930 til ca 1985 var det feriekoloni på tomta
der Makø sommerkafé er nå.


• Huset lå brakk til Tore kom i 2001. – Det så ikke ut
her. Vi har gjort en megajobb, sier Tore.


• I pinsen åpner Tore og Lene «Bed and breakfast» på
Makø med 50 sengeplasser.


• I år blir det leirskole på Makø, åtte uker
hver vår og høst i regi av Halden kommune.


• På NRK nett-tv kan du se intervjuet med Tore og Lene i
programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».


• Den 18. juni sparkes sesongen i gang, med midtsommerfeiring
og en fem meter høy midtsommerstang.
Det vil være leker og konkurranser rundt på
tomta for barn og familier. – Jeg har svensk tradisjon,
med Matjessild, jordbærkake og champagne,
og grillmat til barna, forteller Tore.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Map Data

Terms of Use

Report a map error

 

 

20 m 

 

 

 

 

 

 

 

 

NYTTIG INFO

 

OM

OM VISIT HVALER

JOBB SAMMEN MED OSS

KONTAKT OSS

VISIT HVALER, NORGE(+47) 67 41 11 30POST@VISITHVALER.NO

Powered by Visit Hvaler  <>  All Content © Visit Hvaler  <> All Rights Reserved Visit Hvaler

No part of this site may be reproduced without our written permission.

Dekk på til havets festbord i påsken

Fjordfisk - Utgårdskilen, Hvaler

HAVETS KELNERE

Se påskens åpningstider for Fjordkroken og Sjøkroken nedenfor

 

 

 

Besøk Fjordfisk sine sjømatdisker i påsken

Åpningstider Sjøkroken - Hvaler 2017

APRIL

Uke 14

Fredag 7. april 11-18

Lørdag 8. april 11-16

Uke 15

Onsdag 12. april 11-18

Påskeaften15. april 11-16

Uke 16

Fredag 21. april 11-18

Lørdag 22. april 11-16

Uke 17

Fredag 28. april 11-18

Lørdag 29. april 11-16

Åpningstider Fjordkroken - Utgårdskilen 2017

APRIL  

Uke 14

Fredag 7. april 11 -18

Lørdag 8. april 11 - 15

Uke 15

Tirsdag 11. april 11 - 18

Onsdag 12. april 11 - 18

Påskeaften15. april 11 - 15

Uke 16

Fredag 21. april 11 - 18

Lørdag 22. april 11 - 15

Uke 17

Fredag 28. april 11 - 18

Lørdag 29. april 11 - 15

Les gjerne artikkel om Fjordfisk og fiskerne på Hvaler nedenfor:

Fiskerne på Hvaler

“Tenk deg at du starter på jobb klokken 3 om natten og er
tilbake i 17–18 tiden, eller på lange dager først er tilbake klokken 21.
Det er arbeidsdagen til fiskerne på Hvaler, mandag til torsdag, året rundt.

 

 

 

 

 

 

 

“Er du kar om natta, får du være kar om dagen og.

— Ordtak av ukjent

 

 

 

 

 

 

Brødblingser og en kaffekopp gjør seg godt før utseilingen til fangstområdene starter.

FROKOST

KART: UTGÅRDSKILEN

Fersk sjømat hele året

Tekst: Elisabeth Langballe / Visit Hvaler  +  Foto: Eirik Dahl / Visit Hvaler

 

 

I Utgårdskilen på Vesterøy ligger Fjordfisk. Bedriften ble etablert som et salgslag i 1948. Utviklingen gjennom årene gjør sitt til at bedriften i dag fremstår som et privateid aksjeselskap. 

 

Midtfjords ute i Ytre Oslofjord.

I tillegg til lokalene i Utgårdskilen, som både er mottak, produksjonslokaler, kontorer og utsalg, har bedriften også mottak og utsalg på Skjærhalden på Kirkøy og på brygga i Son. På sistnevnte sted åpnet det sommeren 2014 også en egen fiskerestaurant.

 

 

 

 

Å være fisker er ingen jobb for B-mennesker. De første båtene legger fra kai allerede i 3-tiden på morgenen, og er ikke tilbake før
18-19-tiden på ettermiddagen. Morten Aleksandersen (43) er tredje generasjon fisker i familien, og fire dager i uken drar han og faren Tom (70), som har 55 års erfaring som fisker, ut fra Utgårdskilen med fiskebåten Topsy.
– Jeg er egentlig utdannet kokk, men da faren min manglet en mann om bord, ble jeg med, og de siste 22 årene har dette vært
min arbeidsplass, sier Morten.

 

 

 

 

ÅRET RUNDT

 

 

 

 

På Hvaler er det kort vei ut til fangstfeltene. Mens fiskere andre steder i landet kan bruke opp mot en halv dag bare på å komme seg ut på fangstfeltene, er fiskerne på Hvaler på plass etter en time eller to. Fra mandag til torsdag er 60–70 lokale fiskere og et tyvetalls båter ute for å sikre dagens fangst. Båtene varierer i størrelse fra 35–60 fot, og opereres av 1–3 mann. Båten Topsy er en 58 fots motorkrysser. Morten og Tom Aleksandersen er som regel av gårde i 3-tiden på morgenen. Når de er fremme på feltet etter halvannen times tid, settes den første trålen. Denne kjøres i 4–5 timer før den trekkes og tømmes. Så kjøres en ny runde med trålen.

 

Fra havområdet i Ytre Oslofjord, mellom Hvaler og Tjøme.

Det er reker som er det primære målet for Topsy, fisk er kun en bifangst. Så fort rekene er om bord, blir de sortert maskinelt etter størrelse. Deretter kokes de største rekene i sjøvann tilsatt salt. Disse går til forbrukerne, mens de minste rekene leveres til videreforeding og brukes blant annet i pålegg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det blir lange dager for den som har valgt et liv som rekefisker på Hvaler, men yrket har også sine fordeler.
– Det beste med å være fisker er friheten. Vi bestemmer i stor grad selv, men det er klart, skal det bli et ordentlig levebrød, må man stå på, sier Morten.

 

 

 

FANGSTFELTET NESTE

 

 

 

 

“I nattens mulm og mørke tøffer fiskeskøytene ut av
havnen i Utgårdskilen. Etter at Sauholmen og Gylteholmen
er passert på hver sin side, er det bare havets velde og
den enorme stjernehimmelen som regjerer synsfeltet.

 

«Hvaler-reka»
– «Hvalerreka» har blitt et begrep, og vi opplever en enorm etterspørsel etter rekene våre, sier daglig leder Kurt Allan Hansen ved
Fjordfisk AS. Særlig vil han trekke frem Hvaler-rekas ferskhet og at det er et kortreist produkt. Fiskerne er kjent for å koke den spesielt og med lite salt slik at smaken kommer frem på en god måte.

 

Rekene er etterspurt både i Norge og Sverige, og eksporteres gjennom hele
året. Først leveres det til det norske markedet, og det overskytende eksporteres til utvalgte grossister i Sverige.
– Dette er et produkt vi er stolte av. Vi snakker mange års erfaring. Båtene går ut på feltet tidlig morgen og leverer sen kveld. Allerede før butikkene åpner dagen etter er delikatessene på plass slik at kundene får garantert fersk og kortreist høykvalitetsvare, sier Kurt Allan.


Så fort båtene legger til kai på ettermiddagen, kvalitetssikres fangsten før den kjøles, pakkes og merkes. Rekene kokes om bord i
båtene, slik blir kvaliteten best. Allerede før de fleste av oss er oppe på morgenen, starter utkjøring av varer til butikker, restauranter og
grossister. På den måten kan fiskeglade kunder over hele Østlandet få fersk fisk til middag.
– Rett fra havet og ut til kunden er vårt motto, sier daglig leder i Fjordfisk, Kurt Allan Hansen.

 

Majoriteten av fangsten er reker, men også torsk, kolje, hyse, sei og annen fisk, samt andre typer skalldyr leveres daglig til anlegget.
Noe av fisken går til den etter hvert så velkjente selskapspuddingen som lages på stedet. I puddingen brukes hyse eller kolje, samt noen hemmelige ingredienser som har gjort fiskepuddingen til en velkjent vare på middagsbord på hele Østlandet.

 

 

 

Fantastisk sjømat + Fantastisk turområde

UTGÅRDSKILEN

ÅPNINGSTIDER UTSALG

Ekstra liv på sommeren
Hvaler har sannsynligvis vært bebodd – eller i hvert fall blitt benyttet av fiske- og fangstfolk – nesten fra den tid øyene dukket opp av havet. Da er det vel naturlig at Norges største fiskemottak øst for Lista ligger i Utgårdskilen på Hvaler.

 

De tre mottakene i Utgårdskilen, Skjærhallen og Son er i full drift hele året, mens utsalgene bare holder åpent i høysesong fra påske til august. Når fellesferien er i gang er det smekkfullt i butikken, og reker og annen sjømat blir nærmest revet ut av hyllene.
Selv om det myldrer av folk på sommerstid, er det i januar, februar og mars omsetningen er som høyest. Da er både fisk og skalldyr på sitt beste, og utvalget av fisk er bredest.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


I tillegg til salg av sjømat fra egne mottak, driver Fjordfisk også innkjøp av fiskfra både Vestlandet og Nord-Norge. Hvert år går 3000 tonn fisk gjennom anlegget, hvorav halvparten kommer fra egne mottak. Fjordfisk omsetter for 90–100 millioner kroner i året, og har 22 ansatte.

“Sør-Norges største fiskemottak øst for Lista, Fjordfisk, har butikker med serveringssted i tilknytning til fiskemottakene. På Skjærhalden og i Utgårdskilen fristes det med rykende ferske «Hvaler-reker» og god drikke, i et maritimt og hyggelig miljø på bryggekanten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“De fleste av oss setter pris på fersk mat rett fra havet. Og spesielt når vi ferierer langs Østfoldkysten om sommeren blir vi minnet på den gode maten havet har å by på. Noen ganger i løpet av ferien kan det være spennende med en fisketur, men de fleste av oss handler det meste av sjømaten i butikk. Da kan det være kjekt å vite om Fjordfisk AS i Utgårdskilen på Vesterøy, Hvaler som bare er en kort bil- eller busstur fra Fredrikstad.

 

Kollene rundt havna i Utgårdskilen egner seg veldig godt som utsiktsplass til et yrende liv og røre i skjærgården, men også som en perfekt "piknik-spot". Fyll opp piknikkurven med det beste og ferskeste av sjømat fra utsalget i Utgårdskilen. Dette er norsk sommer på sitt beste, men også eksotisk som bare det.

BIL:
Med bil kommer du først ut til Vesterøy og her passerer du Kiwi og prix på hver sin side av veien, her tar du første vei opp til høyre etter at du passert bensinstasjonen  (eneste bensinstasjon på Vesterøy og Hvaler). Følg så denne veien uten å ta av, så vil du til slutt ende i Utgårdskilens havneområde. God tur!


BUSS:
Det går også buss fra Fredrikstad til Utgårdskilen. Søk i boksen nedenfor:

 

 

Bedre plassering for et fiskemottak enn dette skal vanskelig matches. Foto: Arne Kjeldstadli

FJORDKROKEN I UTGÅRDSKILEN

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Map data ©2017 Google Imagery ©2017 , CNES / Astrium, DigitalGlobe

Terms of Use

Report a map error

 

 

20 m 

SJØKROKEN PÅ SKJÆRHALDEN

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Map Data

Terms of Use

Report a map error

 

 

20 m 

 

 

 

RESPEKT

 

 

 

 

Til slutt:

Fiskerne på Hvaler gjør et skikkelig stykke arbeidsinnsats. Det er det også mange andre arbeidsgrupper i Norge som gjør, men nå er det Hvalers stolte fiskere vi omtaler, og det er grunn til å vise frem arbeidet som ligger bak delikatessene på havets festbord, fordi dette er en yrkesgruppe i det sørøstligste hjørne av Norge som ellers ikke er så synlig for de fleste av oss, da de for det meste er langt til havs.

 

Arbeidet som fiskerne utfører er viktig at ikke blir tatt for gitt, som det sikkert er lett å gjøre i det hastige og instrumentelle samfunnet vi lever i nå. Ujålete arbeid som krever kroppsarbeid og lange dager er mer sjeldent å finne blant yrker i dag, og flere enn tidligere kvier seg også for å ta på seg slike arbeidsoppgaver. Vi håper i hvert fall at mange nok vil bli fiskere også i fremtidens fiskeri i Ytre Oslofjord.

 

Fiskerne på Hvaler fortjener virkelig honør. Husk; råvarene fra havet er ikke oppvokst i kjøle- og frysedisken, men tas gjerne opp fra Ytre Oslofjord, grytidlig om morgenen, og i all slags vær, året rundt.

Se bilder fra fiskernes skjærgårdsrike

 

 

Fiskerne på Hvaler

“Tenk deg at du starter på jobb klokken 3 om natten og er
tilbake i 17–18 tiden, eller på lange dager først er tilbake klokken 21.
Det er arbeidsdagen til fiskerne på Hvaler, mandag til torsdag, året rund
“Er du kar om natta, får du være kar om dagen og.

— Ordtak av ukjent

 

 

 

 

 

 

Brødblingser og en kaffekopp gjør seg godt før utseilingen til fangstområdene starter.

FROKOST

KART: UTGÅRDSKILEN

Fersk sjømat hele året

Tekst: Elisabeth Langballe / Visit Hvaler  +  Foto: Eirik Dahl / Visit Hvaler

 

 

I Utgårdskilen på Vesterøy ligger Fjordfisk. Bedriften ble etablert som et salgslag i 1948. Utviklingen gjennom årene gjør sitt til at bedriften i dag fremstår som et privateid aksjeselskap. 

 

Midtfjords ute i Ytre Oslofjord.

I tillegg til lokalene i Utgårdskilen, som både er mottak, produksjonslokaler, kontorer og utsalg, har bedriften også mottak og utsalg på Skjærhalden på Kirkøy og på brygga i Son. På sistnevnte sted åpnet det sommeren 2014 også en egen fiskerestaurant.

 

 

 

 

Å være fisker er ingen jobb for B-mennesker. De første båtene legger fra kai allerede i 3-tiden på morgenen, og er ikke tilbake før
18-19-tiden på ettermiddagen. Morten Aleksandersen (43) er tredje generasjon fisker i familien, og fire dager i uken drar han og faren Tom (70), som har 55 års erfaring som fisker, ut fra Utgårdskilen med fiskebåten Topsy.
– Jeg er egentlig utdannet kokk, men da faren min manglet en mann om bord, ble jeg med, og de siste 22 årene har dette vært
min arbeidsplass, sier Morten.

 

 

 

 

ÅRET RUNDT

 

 

 

 

På Hvaler er det kort vei ut til fangstfeltene. Mens fiskere andre steder i landet kan bruke opp mot en halv dag bare på å komme seg ut på fangstfeltene, er fiskerne på Hvaler på plass etter en time eller to. Fra mandag til torsdag er 60–70 lokale fiskere og et tyvetalls båter ute for å sikre dagens fangst. Båtene varierer i størrelse fra 35–60 fot, og opereres av 1–3 mann. Båten Topsy er en 58 fots motorkrysser. Morten og Tom Aleksandersen er som regel av gårde i 3-tiden på morgenen. Når de er fremme på feltet etter halvannen times tid, settes den første trålen. Denne kjøres i 4–5 timer før den trekkes og tømmes. Så kjøres en ny runde med trålen.

 

Fra havområdet i Ytre Oslofjord, mellom Hvaler og Tjøme.

Det er reker som er det primære målet for Topsy, fisk er kun en bifangst. Så fort rekene er om bord, blir de sortert maskinelt etter størrelse. Deretter kokes de største rekene i sjøvann tilsatt salt. Disse går til forbrukerne, mens de minste rekene leveres til videreforeding og brukes blant annet i pålegg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det blir lange dager for den som har valgt et liv som rekefisker på Hvaler, men yrket har også sine fordeler.
– Det beste med å være fisker er friheten. Vi bestemmer i stor grad selv, men det er klart, skal det bli et ordentlig levebrød, må man stå på, sier Morten.

 

 

 

FANGSTFELTET NESTE

 

 

 

 

“I nattens mulm og mørke tøffer fiskeskøytene ut av
havnen i Utgårdskilen. Etter at Sauholmen og Gylteholmen
er passert på hver sin side, er det bare havets velde og
den enorme stjernehimmelen som regjerer synsfeltet.

 

«Hvaler-reka»
– «Hvalerreka» har blitt et begrep, og vi opplever en enorm etterspørsel etter rekene våre, sier daglig leder Kurt Allan Hansen ved
Fjordfisk AS. Særlig vil han trekke frem Hvaler-rekas ferskhet og at det er et kortreist produkt. Fiskerne er kjent for å koke den spesielt og med lite salt slik at smaken kommer frem på en god måte.

 

Rekene er etterspurt både i Norge og Sverige, og eksporteres gjennom hele
året. Først leveres det til det norske markedet, og det overskytende eksporteres til utvalgte grossister i Sverige.
– Dette er et produkt vi er stolte av. Vi snakker mange års erfaring. Båtene går ut på feltet tidlig morgen og leverer sen kveld. Allerede før butikkene åpner dagen etter er delikatessene på plass slik at kundene får garantert fersk og kortreist høykvalitetsvare, sier Kurt Allan.


Så fort båtene legger til kai på ettermiddagen, kvalitetssikres fangsten før den kjøles, pakkes og merkes. Rekene kokes om bord i
båtene, slik blir kvaliteten best. Allerede før de fleste av oss er oppe på morgenen, starter utkjøring av varer til butikker, restauranter og
grossister. På den måten kan fiskeglade kunder over hele Østlandet få fersk fisk til middag.
– Rett fra havet og ut til kunden er vårt motto, sier daglig leder i Fjordfisk, Kurt Allan Hansen.

 

Majoriteten av fangsten er reker, men også torsk, kolje, hyse, sei og annen fisk, samt andre typer skalldyr leveres daglig til anlegget.
Noe av fisken går til den etter hvert så velkjente selskapspuddingen som lages på stedet. I puddingen brukes hyse eller kolje, samt noen hemmelige ingredienser som har gjort fiskepuddingen til en velkjent vare på middagsbord på hele Østlandet.

 

 

 

Fantastisk sjømat + Fantastisk turområde

UTGÅRDSKILEN

ÅPNINGSTIDER UTSALG

Ekstra liv på sommeren
Hvaler har sannsynligvis vært bebodd – eller i hvert fall blitt benyttet av fiske- og fangstfolk – nesten fra den tid øyene dukket opp av havet. Da er det vel naturlig at Norges største fiskemottak øst for Lista ligger i Utgårdskilen på Hvaler.

 

De tre mottakene i Utgårdskilen, Skjærhallen og Son er i full drift hele året, mens utsalgene bare holder åpent i høysesong fra påske til august. Når fellesferien er i gang er det smekkfullt i butikken, og reker og annen sjømat blir nærmest revet ut av hyllene.
Selv om det myldrer av folk på sommerstid, er det i januar, februar og mars omsetningen er som høyest. Da er både fisk og skalldyr på sitt beste, og utvalget av fisk er bredest.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


I tillegg til salg av sjømat fra egne mottak, driver Fjordfisk også innkjøp av fiskfra både Vestlandet og Nord-Norge. Hvert år går 3000 tonn fisk gjennom anlegget, hvorav halvparten kommer fra egne mottak. Fjordfisk omsetter for 90–100 millioner kroner i året, og har 22 ansatte.

“Sør-Norges største fiskemottak øst for Lista, Fjordfisk, har butikker med serveringssted i tilknytning til fiskemottakene. På Skjærhalden og i Utgårdskilen fristes det med rykende ferske «Hvaler-reker» og god drikke, i et maritimt og hyggelig miljø på bryggekanten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“De fleste av oss setter pris på fersk mat rett fra havet. Og spesielt når vi ferierer langs Østfoldkysten om sommeren blir vi minnet på den gode maten havet har å by på. Noen ganger i løpet av ferien kan det være spennende med en fisketur, men de fleste av oss handler det meste av sjømaten i butikk. Da kan det være kjekt å vite om Fjordfisk AS i Utgårdskilen på Vesterøy, Hvaler som bare er en kort bil- eller busstur fra Fredrikstad.

 

Kollene rundt havna i Utgårdskilen egner seg veldig godt som utsiktsplass til et yrende liv og røre i skjærgården, men også som en perfekt "piknik-spot". Fyll opp piknikkurven med det beste og ferskeste av sjømat fra utsalget i Utgårdskilen. Dette er norsk sommer på sitt beste, men også eksotisk som bare det.

BIL:
Med bil kommer du først ut til Vesterøy og her passerer du Kiwi og prix på hver sin side av veien, her tar du første vei opp til høyre etter at du passert bensinstasjonen  (eneste bensinstasjon på Vesterøy og Hvaler). Følg så denne veien uten å ta av, så vil du til slutt ende i Utgårdskilens havneområde. God tur!


BUSS:
Det går også buss fra Fredrikstad til Utgårdskilen. Søk i boksen nedenfor:

 

 

Bedre plassering for et fiskemottak enn dette skal vanskelig matches. Foto: Arne Kjeldstadli

FJORDKROKEN I UTGÅRDSKILEN

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Map data ©2017 Google Imagery ©2017 , CNES / Astrium, DigitalGlobe

Terms of Use

Report a map error

 

 

20 m 

SJØKROKEN PÅ SKJÆRHALDEN

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Map Data

Terms of Use

Report a map error

 

 

20 m 

 

 

 

RESPEKT

 

 

 

 

Til slutt:

Fiskerne på Hvaler gjør et skikkelig stykke arbeidsinnsats. Det er det også mange andre arbeidsgrupper i Norge som gjør, men nå er det Hvalers stolte fiskere vi omtaler, og det er grunn til å vise frem arbeidet som ligger bak delikatessene på havets festbord, fordi dette er en yrkesgruppe i det sørøstligste hjørne av Norge som ellers ikke er så synlig for de fleste av oss, da de for det meste er langt til havs.

 

Arbeidet som fiskerne utfører er viktig at ikke blir tatt for gitt, som det sikkert er lett å gjøre i det hastige og instrumentelle samfunnet vi lever i nå. Ujålete arbeid som krever kroppsarbeid og lange dager er mer sjeldent å finne blant yrker i dag, og flere enn tidligere kvier seg også for å ta på seg slike arbeidsoppgaver. Vi håper i hvert fall at mange nok vil bli fiskere også i fremtidens fiskeri i Ytre Oslofjord.

 

Fiskerne på Hvaler fortjener virkelig honør. Husk; råvarene fra havet er ikke oppvokst i kjøle- og frysedisken, men tas gjerne opp fra Ytre Oslofjord, grytidlig om morgenen, og i all slags vær, året rundt.

Kulturlivet på Hvaler blomstrer i høstmørket

Kultur til folket

På Hvaler Kulturskole er ikke hverdagen trist og grå. Nei, her danses, tegnes, synges og spilles det til den store gullmedalje. Med dyktige lærere og om lag 80 barn denne høsten, er det plenty av mulighet til å utfolde seg. 

Tekst og foto: Ingrid Østang 

Hvaler Kulturskole har eksistert i 17 år har. I ti av disse har Knut Egil Knutsen sittet i ”rektor-stolen”.  Med et variert fritidstilbud å velge i, har barn og ungdom på Hvaler mye å glede seg over. 

Kommunen får mye igjen ved å ha en slik skole, sier rektor.

Syng med den stemmen du har…
I  høst har også et nytt tilbud fått plass på timeplanen: én til én sang-undervisning med Susanne Klerud, tidligere elev på Hvaler Kulturskole - og artist. 

I stedet for at unger går til en sang-pedagog og får slipt vekk alt det som er særegent med stemmen sin, har Susanne fått i oppdrag å dra fram og dyrke de unike stemmene, sier Knut Egil.

Susanne har trykket oppdraget til hjertet. Hun elsker å se ungene utvikle seg, og er sikker på at hennes egen erfaring som musiker og artist hjelper henne å forstå dem bedre. 

Hver elev følger en individuell opplæringsplan, noe som gjør hver time helt unik, sier Susanne, som vet hvordan det er å være nervøs for å synge foran andre.

Resultatet kan vi høre hvis vi danser oss bort til Kornmagasinet på årets elevkonsert i november. 

Gledesdans og tegnestreker
For å danse, det er det også mulig å gjøre på Kulturskolen. Hver mandag gjaller musikken mellom veggene på Floren og Åttenkanten skole, mens smarte mooves glir over gulvet. Her er det moderne dans som gjelder.

Vi satte i gang breakdance og hip hop, så flere gutter skulle melde seg på. Men fortsatt har vi flest jenter, forteller Knut Egil.

Mandager er også dagen for timer i visuell kunst i tegnesalen på Kulturskolen. Tegnelærer Shirin Mahdavi hjelper kunst-elevene med å uttrykke seg kreativt på arket med fettstifter, kull eller maling. Stilleben, teddybjørner, blomsteroppsatser – alt kan formidles når fantasien får flyte fritt.

 


Musikk for alle
Kreativt uttrykk får man, som kjent, også gjennom musikk. Både fiolin- og piano-undervisning har vært med som tilbud ved Hvaler Kulturskole fra dag én. 

En av Kulturskolens piano-elever nådde helt fram til UKM-finalen i Trondheim – i orgelspilling, forteller Knut Egil.

Sånn går det når pianolærer Ken Phililps også er organist. Etter hvert har gitarundervisning også dukket opp på Kulturskolen. For tiden holdes timene på Floren skole av praktiske årsaker. 

Jeg er stolt av alle de dyktige og selvstendige lærere her på Kulturskolen, sier Knut Egil. 

Men visste du at det ikke bare er lærere og elever som er musikalske på Kulturskolen? Rektor kan nemlig også imponere med pianoferdigheter, der han lar hendene danse lett over tangentene på flygelet på øvingsrommet. En bakgrunn som musiker kommer godt med når man skal være rektor for Hvaler Kulturskole. For én ting er Knut Egil sikker på:

For hver krone som går til kultur, får man minst fem igjen.

Bare vent å se.

 

 

 

Ramme 1: 
Visste du at?

…Hvaler ungdomsskole i år ble vinneren av årets lokale ”Gullsekk” – mye på grunn av det gode samarbeidet skolen har med Kulturskolen?
…Hvaler Kulturskole også tilbyr Rockeverksted for nybegynnere og viderekommende hver mandag og onsdag? 
…du kan lære å spille messing- og treblåsinstrumenter også? Undervisningen foregår på kulturskolen i Fredrikstad på mandager.
…Hvaler kulturskole tilbyr undervisning i slagverk? Også dette foregår også hver mandag på Kulturskolen i Fredrikstad.

 

Ramme 2: 
Timeplan på Hvaler Kulturskole, høsten 2016:
På Kulturskolen:
Fiolin: Tirsdag fra 15:00 til 19:00.
Visuell kunst: Mandag fra 16:00 til 19:30.
Piano: Tirsdag og torsdag fra 15:00 til 18:00.
Vokal: Mandag fra 17:00 – 18:30 og tirsdag fra 14:30 til 16:30.

På Floren skole:
Gitar: Mandag og tirsdag fra 17:00 til 19:00.
Dans: Mandag fra 15:30 til 16:15 og fra 16:15 til 17:00.

På Åttekanten skole:
Dans: Fra 13:30 til 14:15.

UKENS STED PÅ HVALER: Hummerfiske ved Heia

Når det humrer på Heia

 

Det er først i oktober og klokka er sju. I det sola glir opp over holmer og skjær som en glødende gullkule, er vi halvveis til Heia. Det er tid for hummerfiske.

 

Tekst og foto: Ingrid Østang

 

Med brede strøk males himmelen lyseblå, gul og så rosa. Gunnar Syversen står i båten med tykk boblejakke og heldekkende varmedress. Han geleider oss over bølgene i stø kurs utover mot Heia, Norges sydøstligste område. Vi skal ut og ta temperaturen på hummerfisket. Det er 50 år siden Gunnar var med på det sist. Har det forandret seg, tro?

 

En annen tid

For Gunnar husker tilbake til en annen tid, en tid da det vrimla av fiskere som lå og dro hummer-tener utenfor Heia helt først i oktober. 

 

  • Det var et yrende liv. Man måtte være oppmerksom hele tida for ikke å kjøre inn i en tene. Det var fantastisk spennende, sier han.

 

Men i dag er det stille. Morgenen rødmer og måkene ligger på vingene sine idet vi tøffer forbi Tisler. I det fjerne dukker varden på Heia opp. Vi myser og leter etter båter. Én, to, ja, kanskje tre båter skimtes så vidt. Sannelig har det forandra seg. Til tross for noen tener her og der, trenger vi på langt nær å kjøre i sikksakk mellom verken tener eller båter. Kampen om de beste plassene er for lengst borte. 

 

  • Dette var litt skuffende, sier Gunnar.

 

Hva kan grunnen være?

 

  • Hvaler kommune er ikke lenger en fiskekommune, slik det var i gamledager. I tillegg har volumet på hummeren gått ned og det er mye strengere krav til hummer som vi har lov til å fiske, forteller han. 

 

Heia hummeren

Men vi gir oss ikke. Rett utenfor Heia ligger en båt og skvulper på bølgene. En mann er i ferd med å trekke inn en hummer-tene ved hjelp av hydraulikk. 

 

  • I gamle dager, da far min var fisker, brukte man bare håndkraft. Det er ikke rart at de fikk vondter både i hofter og rygg, sier Gunnar og peiler seg nærmere fiskeren.

 

Vi sirkler omkring fiskebåten. Idet han drar tena over rekka, får vi kontakt. Og fangst har han fått. Han kaster ut noen krabber, før han holder opp en feit og fin hummer. Sin egen rykende ferske hummer-fangst. 

 

  • Den der var pen, roper Gunnar gjennom vinden.

 

Mannen smiler stolt. Han er ute og sjekker sine ni tener denne morgenen. Fornøyde over at vi i alle fall har funnet én hummerfisker, forlater vi ham. Kanskje er det mulig å komme i land på Heia denne vakre morgenen helt ytterst i havgapet?

 

I grenseland

For Heia er den ytterste ”nøgne ø” i Hvaler-skjærgården, og grenser bare noen få hundre meter fra svensk farvann. 

 

  • Rundt Heia ligger det en haug med grunnområder og små holmer som det bryter på. Sånn sett er det et unikum for hummer, forteller Gunnar.

 

Den søndre havna på Heia tar oss ikke i mot i dag. Vinden er for sterk til å gå i land denne morgenen. Vi svinger båten forbi den store, svarte varden med korset på toppen, runder øya og vugger forbi den lille steinhytta som ble gitt til Redningsselskapet, etter at «Savanna» forliste julen 1896 og fem overlevende kom seg i land på øya. Ja, for Heia er øya for de skipbrudne - og har du karret deg i land, kan du tenne bål i en restaurert signalkurv på vippearm for å la flammer signalere at du trenger hjelp. 

 

Ett minutts stillhet

I dag er det bare sola som flammer over Heia. Idet vi vender snuten hjemover igjen, velter gode minner om sommerdager og friske bad på Heia fram for Gunnar.

 

  • Heia er en fantastisk øy, sier han. 

 

For snart 60 år siden, da kong Haakon den syvende ble bisatt, satt guttungen Gunnar skulder til skulder med alle hummerfiskerne på Heia og hedret den avdøde Kongen med ett minutts stillhet. Gunnar husker det med andektighet.  Idet vi legger Heia bak oss, får jeg se en hemmelighet ikke mange vet om. Inngravert i sten på en av holmene er Kong Haakons monogram foreviget. Ja, det er mange skatter å finne når det humrer på Heia.

 

 

--

Ramme 1:

Heia - Hvalers utpost

  • En tur ut til Heia må skje i egen farkost. 
  • På Heia er det en stor varde med kors på toppen, og to mindre varder. Den store varden ble satt opp av den norske stat i 1868 og spilte senere en vesentlig rolle i grensetvisten med Sverige, som først ble løst i 1909. 
  • Det finnes også en redningshytte for skipbrudne, som tidligere var en fiskehytte. 
  • Det fortelles også at en eneboer holdt til på Heia i en lang årrekke engang i forrige århundre. Han var visstnok fra Kråkerøy og ble kalt ”Ole Stråsen på Heia”. Det ble fortalt han kunne trylle og at det var kjærlighetssorg som fikk han til å søke ensomheten.
  • Området er naturreservat og ilandstigning forbudt mellom 15. april og 15. juli.

 

Ramme 2: 

Hummerfiske

  • Hummerbestanden langs norskekysten er sterkt redusert. For å gjenoppbygge bestanden er det innført strenge regler for fangst.
  • Fredningstiden for hummer utløper 1. oktober klokken 08.00 over hele landet. Fra og med 1. januar til 1. oktober klokken 08.00 er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. 
  • Hummer med utvendig rogn er fredet hele året.
  • I perioden hummerfisket pågår, er det forbudt å sette eller trekke teiner på kyststrekningen fra og med Vest-Agder til grensen mot Sverige fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00. Dette kalles helligdagsfredning. 
  • Hummer er bare tillatt å fiske med hummerteiner. Hummer tatt med annet redskap skal settes tilbake i sjøen.
  • Fritidsfiskere kan ikke omsette hummer. Som med all annen omsetning av fisk og skalldyr, skal også hummeren omsettes gjennom et salgslag eller en godkjent kjøper. 

 

(Kilde: Fiskeridirektoratet)

UKENS STED PÅ HVALER: Oslofjordens trolske skog

Kyststi med noe attåt

 

Det fantes en tid før enhver sti ble til. En tid der de eneste som lekte mellom lyng og kratt var en rev eller tre, et rådyr eller fem, en ugle og hans venn.

Tekst og foto: Ingrid Østang

 

Så en dag trådde det første par menneskeføtter ut i den raslende lyngen, og de kjente at det var godt. Her kunne de gå, nå ville de finne veien frem, hjem. Og litt etter litt ble stien til, og flere med den, som et flettverk av årer gjennom skog og hei. Ja, slik var vel starten for de fleste stier, og også for denne: Kyststien på Spjærøy.

 

Kulturleden

For det er godt opptråkkede stier som nå utgjør Kyststien på Spjærøy, den om lag 12 kilometer lange traséen som bukter seg gjennom et svært så mangfoldig landskap. Det mest unike med stitraséen, er likevel det kulturelle innslaget du kan få underveis på turen.

 

-        Utgangspunktet for hele traséen var at det lå en del sentrale kulturinstitusjoner ganske tett på hverandre her på Spjærøy, forteller initiativtaker og leder for Hvaler Kulturvernforening, Paul Henriksen (68).

 

Paul ønsket å sette disse institusjonene inn i en kulturell sammenheng, der historieformidling ble en mulighet.

 

-        Jeg tror folk vil lære noe underveis i tillegg til å oppleve naturen, sier Paul.

 

Og slik ble det. Med midler fra Østfold fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen satte Paul og frivillige fra Hvaler Kulturvernforening i gang arbeidet med å merke opp stisystemet kalt ”kulturleden” mellom disse lokale kulturinstitusjonene.

 

Ut på tur

Så hva for slags mangfoldig landskap er det egentlig snakk om? Vel, bli med på en guidet tur – her og nå. Turen starter med et besøk på Kystmuseet Hvaler. Her kan du lære om alt fra maritim kulturhistorie, stenindustri til fruktproduksjon. Bare et steinkast unna ligger Brottet Amfi, der det på sommeren settes opp musikkspill til alles fornøyelse. Like ved finner du også tre kystledhytter, som er til utleie gjennom Oslofjordens friluftsråd. Videre på vandringen møter du snart Spjærøy kirke.

 

-        Kirken ble oppført i 1891, og er bygget i granitt-sten, trolig hugget ut fra Lindalen og Sand-området, forteller Paul.

 

Herfra brer Lindalen seg trolsk og frodig framfor deg, med jettegryter og et stort antall raviner.

 

-        Lindalen må sies å være en slags norsk urskog. Trær faller over ende, råtner og nytt liv blir til. Området er også prega av stenhoggerdriften, som holdt stand fra 1890-tallet og fram til 1960-tallet, sier Paul.

 

Videre kan du ta turen innom Torvmyra, våtmarksområdet der det ble tatt ut torv i store blokker som ble brukt til brensel på 20-30-tallet.

 

-        Her kan kan det være godt å bruke skikkelige støvler, da jorda er fuktig og myrete, forteller Paul.

 

Stenhoggere og speidere

Følger du skiltene, dukker campingplassen på Sand etter hvert opp. Herfra går veien videre langs Asmaløysundet til Basto og Sydengen nord på Spjærøy. Da kan du enten gå mot Norges eldste Folkets Hus, huset som stenhoggerne bygget i 1898, eller gå via Myrvoll og Tredalen, der Norsk Speiderforbund har sitt leirsted ved Skjelsbusundet.

 

-        Stenhoggerne bygde Folkets Hus for å ha et forsamlingslokale. Bygningen huset alt fra politisk virksomhet, fagforeningsarbeid og avholdsbevegelsen til revyer og hornmusikk, forteller Paul, og fortsetter:

 

-        Speiderne overtok det gamle gårdsbruket i Tredalen på 50-tallet. Nå skal de utvide det ytterligere og gjøre det til et større, nasjonalt samlingssted for speiderne, informerer Paul.

 

Fra Tredalen er det lett å følge stien tilbake mot parkeringsplassen overfor Kystmuseet, der turen startet.

 

Populær tursti

Som du sikkert forstår, var ikke arbeidet med å merke disse stiene gjort i en håndvending.

 

-        Vi brukte et par år på det hele.  Det er mye forarbeid knytta til et sånt stiarbeid. Det tok tid å kontakte og få svar fra rundt 30 grunneiere, forteller Paul.

 

Allikevel, i fjor var arbeidet ferdigstilt, med i alt fem informasjonstavler fint plassert ved hver av de enkelte kulturinstitusjonene.  Tilbakemeldingene fra turgåere har vært svært positive. Og selv om det muligens vil bli noen mindre justeringer i Kyststi-traséen i fremtiden, vil ikke det hindre deg i å nyte Kyststien til det fulle. Selv har Paul mange gode minner fra Kyststien. Det er kanskje ikke så rart, siden han i gjennomsnitt går her fem av syv dager i uka. Det kan han takke hunden sin, Kompis, for.

 

-        Senest sist uke traff jeg og Kompis på to rev-unger som lekte og rulla rundt i Lindalen. De forsvant raskt da de fikk ferten av hund, sier han.

 

Med mange turer på kyststien i vente, lyttende til skogens ro, vil han kanskje også høre den gjøken som sa ko-ko. Blir du med?

 

 

 

 

 

 

----

Ramme:

Spjærøy

·       Øya Spjærøy er plassert mellom øyene Vesterøy og Asmaløy.

·       Spjærøy er bare 8 km² stor, ca. 5 km lang og 2 km på det bredeste.

·       Øya har mye å tilby friluftsinterresserte og dem som er opptatt av kystkultur og Hvalers historie.

·       Foruten den flotte naturen på Spjærøy, er nok Kystmuseet og Brottet Amfi øyas største attraksjoner.

·       Steinhoggervirksomheten har satt et preg på øya, både fysisk og sosialt.

·       Hver sommer i 10 år har det storslagene amfiteateret Brottet Amfi gledet sommergjester og Hvalers befolkning.

·       Arenaen Brottet Amfi eies av Hvaler Kulturvernforening, tidligere Kystmuseet. Hvaler Kulturvernforeningledes av Paul Henriksen og flere utvalg som tar seg av de ulike delene av museets virksomhet.

·       Les mer om Kyststien på Spjærøy på Hvaler Kulturforenings hjemmeside: www.hvalerkulturvernforening.wordpress.com

 

 

 

 

 

 

UKENS STED PÅ HVALER: Papperøy

Papper av en perle

 

Det bor tre gamle fiskere på Papper. Vel er det lenge siden de dro inn det siste garnet. Men Arnt Johansen (83), Reidar Johansen (83) og Ragnar Torgersen (86) har fortsatt minner, livskraft – og ikke minst øyne som tindrer i solen.

 

Tekst og foto: Ingrid Østang

 

Over Hvalers eldste bro og på smale, svingete veier har jeg geleidet meg fram til Langero. Her i området har Arnt, Reidar og Ragnar trådt sine barnesko, løpt opp og ned til stranda og rodd i vind og vær. Her har de dratt i land redskapen etter tunge turer på havet, oppdratt ungene sine og levd sine familieliv.  Og visste du at veiene ut hit, dem er det Papper-folket selv som i sin tid bygde ved hjelp av basar-penger? I gamledager måtte du nemlig være vant til å greie deg selv, skulle du overleve på Papper.

 

Tidlig krøkes

Og veiene ble godt brukt, spesielt når det var tid for å handle eller hente posten. En tur til Hauge måtte til. Tre kilometer hver vei, sommer som vinter. 

 

  • Til og med bestefar tok med seg fjøslykta og gikk for å hente posten. En gang gikk han rett i sjøen borte i Bukta, forteller Arnt.

 

Da Arnt, Reidar og Ragnar var små, krydde det av barn å leke med. Arnt var del av en søskenflokk på 12 og Reidar hadde syv søsken. Over bekken, i Husdalen, hadde Ragnar sin egen flokk av søsken og andre barn å leke med. Men selv om det var flust av lekekamerater, ble Papper-ungene raskt voksne. Det å ta ansvar var noe man fikk inn med morsmelka. 

 

  • Vi hjalp til med å høste poteter fra en tidlig alder, og ofte var vi ute og holdt båten i ro mens far pilka, sier Arnt. 

 

Og alt som tenåringer bar det ut i arbeidslivet.

 

Det ligger i blodet

  • Vi har jo bare fiska, vi har ikke gjort noe annet noen av oss, forteller Ragnar.

 

Litt beskjedne er de, disse Papper-karene. Men hardt har de jobba, og det altså fra en tidlig alder. Arnt og Reidar forteller at de begynte å jobbe som fiskere i 1948, før de var ferdig med 8. klasse. 

 

  • Foreldrene våre gikk og venta på at vi skulle bli store nok til å begynne å jobbe. Vi hadde ikke noe med å mene noe om det, forteller Arnt. 

 

Det lå i blodet at det var fiskere de skulle bli. Det første året på sjøen var det dårlig vær. Arnt kan huske han spydde seg tom når han dro garna. 

 

  • Det var veldig hardt. Jeg var sjøsyk i et par år, men jeg var ikke blant de verste. Men du måtte ikke gi deg, sier Arnt. 

 

Og gi seg gjorde han aldri. Yrket som fisker holdt både han, Reidar og Ragnar fast ved helt til de gikk av med pensjon femti år senere. 

 

  • Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det, sier Arnt.

 

Sjørøver på Hvaler?
Det var også fiske som dro forfedrene deres til Papper. Arnt og Reidars oldefar, losen som forliste, fikk bygd huset på tunet på Langero for 160 år siden. 

 

  • Faren hans kom fra Glemmen i Fredrikstad, og mora hans kom fra Vauer. Det var hun som fikk tildelt tomt nummer 48 her på Langero, forteller Arnt.

 

Med nærhet til havna, var det et perfekt sted å drive fiske. Men visste du at det er sjørøverblod i familien til Arnt og Reidar? Det går i alle fall rykter om tipptipp-oldefaren deres var sjørøver. 

 

Joda, du hørte riktig. 

 

  • Han skal ha hengt lykter i skogen ute på Vauerbrotta. Båtene trodde det var ordentlige lykter, og kjørte mot land. 

 

Det ville de ha angret på. Om de hadde kunnet. De ble nemlig møtt av en ekte sjørøver, som gjorde sitt for at han fikk det han ville ha fra skutene.

 

Intet bedre sted på jord…

Nå virker Papper som det fredeligste sted på jord. Det har det kanskje alltid vært. Sett bort i fra da den myteomspunne sjørøveren var ute på tokt, da. Men det er lenge siden nå. Mer som en historie fra en gammel eventyrbok. Nei, Ragnar, Arnt og Reidar er skjønt enig om at Papper vil de aldri flytte fra. 

 

  • Hvis jeg skulle flytta til byen, hadde jeg ikke levd mer enn i åtte dager, sier Ragnar plent. 

 

Nei, da ville han heller ha flytta ut på en av holmene. Arnt er enig: 

 

  • Søstra mi sa ”fløtt til Fredrikstad”. Da så jeg strengt på henne og sa: ”Hvis jeg gjør det, blir ikke jeg gammel”.

 

For tre staute ”fiskrær” fra Papper finnes intet bedre sted på jord enn nettopp her. Papper av en perle.

 

 

 

 

 

---

Ramme:

Papper

  • en øy i Hvaler kommune, plassert helt inntil Vesterøy.
  • Så tett på ligger den at mange tror Papper er en del av Vesterøy. 
  • strekker seg fra Utgårdkilen til Vauerkilen. 
  • Kjente steder på Papper er Bukta, Seiløsund, Stensdalen naturreservat, Pattene og kanalen ”Grønnet”.
  • I Bukta ligger det en liten marina med muligheter for å kjøpe bensin hele døgnet året rundt.
  • Neste år åpnes en ny restaurant i Bukta. Den vil ha de samme åpningstidene som ”Flåtan”, den flytende restauranten/puben som nå avslutter sin drift. Åpent 12-24 fra juni til august, og i helgene fra 1. mai til 1. oktober.
  • Om sommeren er storkiosken i Bukta åpen mellom 10 og 20. 
  • «Fredagshølet» ligger i utkanten av Papperøyene. Dette er et svært kjent sted for båtfolk som skal finne le for natten. Her kan båten ligge lunt og samtidig er det kort vei til marinaen i Papper. 
  • Fra Papper kan man reise over til Søsterøyene. Landskapet og bergartene her er veldig ulikt det vi forbinder med natur på Hvaler og langs Oslofjorden. Her er det knudrete berg, spisse klipper, kvasse steinstrender, ekte lavastein, dype kløfter, romslige grotter, og ikke minst et fantastisk fugleliv.