UKENS STED PÅ HVALER: Hummerfiske ved Heia

Når det humrer på Heia

 

Det er først i oktober og klokka er sju. I det sola glir opp over holmer og skjær som en glødende gullkule, er vi halvveis til Heia. Det er tid for hummerfiske.

 

Tekst og foto: Ingrid Østang

 

Med brede strøk males himmelen lyseblå, gul og så rosa. Gunnar Syversen står i båten med tykk boblejakke og heldekkende varmedress. Han geleider oss over bølgene i stø kurs utover mot Heia, Norges sydøstligste område. Vi skal ut og ta temperaturen på hummerfisket. Det er 50 år siden Gunnar var med på det sist. Har det forandret seg, tro?

 

En annen tid

For Gunnar husker tilbake til en annen tid, en tid da det vrimla av fiskere som lå og dro hummer-tener utenfor Heia helt først i oktober. 

 

  • Det var et yrende liv. Man måtte være oppmerksom hele tida for ikke å kjøre inn i en tene. Det var fantastisk spennende, sier han.

 

Men i dag er det stille. Morgenen rødmer og måkene ligger på vingene sine idet vi tøffer forbi Tisler. I det fjerne dukker varden på Heia opp. Vi myser og leter etter båter. Én, to, ja, kanskje tre båter skimtes så vidt. Sannelig har det forandra seg. Til tross for noen tener her og der, trenger vi på langt nær å kjøre i sikksakk mellom verken tener eller båter. Kampen om de beste plassene er for lengst borte. 

 

  • Dette var litt skuffende, sier Gunnar.

 

Hva kan grunnen være?

 

  • Hvaler kommune er ikke lenger en fiskekommune, slik det var i gamledager. I tillegg har volumet på hummeren gått ned og det er mye strengere krav til hummer som vi har lov til å fiske, forteller han. 

 

Heia hummeren

Men vi gir oss ikke. Rett utenfor Heia ligger en båt og skvulper på bølgene. En mann er i ferd med å trekke inn en hummer-tene ved hjelp av hydraulikk. 

 

  • I gamle dager, da far min var fisker, brukte man bare håndkraft. Det er ikke rart at de fikk vondter både i hofter og rygg, sier Gunnar og peiler seg nærmere fiskeren.

 

Vi sirkler omkring fiskebåten. Idet han drar tena over rekka, får vi kontakt. Og fangst har han fått. Han kaster ut noen krabber, før han holder opp en feit og fin hummer. Sin egen rykende ferske hummer-fangst. 

 

  • Den der var pen, roper Gunnar gjennom vinden.

 

Mannen smiler stolt. Han er ute og sjekker sine ni tener denne morgenen. Fornøyde over at vi i alle fall har funnet én hummerfisker, forlater vi ham. Kanskje er det mulig å komme i land på Heia denne vakre morgenen helt ytterst i havgapet?

 

I grenseland

For Heia er den ytterste ”nøgne ø” i Hvaler-skjærgården, og grenser bare noen få hundre meter fra svensk farvann. 

 

  • Rundt Heia ligger det en haug med grunnområder og små holmer som det bryter på. Sånn sett er det et unikum for hummer, forteller Gunnar.

 

Den søndre havna på Heia tar oss ikke i mot i dag. Vinden er for sterk til å gå i land denne morgenen. Vi svinger båten forbi den store, svarte varden med korset på toppen, runder øya og vugger forbi den lille steinhytta som ble gitt til Redningsselskapet, etter at «Savanna» forliste julen 1896 og fem overlevende kom seg i land på øya. Ja, for Heia er øya for de skipbrudne - og har du karret deg i land, kan du tenne bål i en restaurert signalkurv på vippearm for å la flammer signalere at du trenger hjelp. 

 

Ett minutts stillhet

I dag er det bare sola som flammer over Heia. Idet vi vender snuten hjemover igjen, velter gode minner om sommerdager og friske bad på Heia fram for Gunnar.

 

  • Heia er en fantastisk øy, sier han. 

 

For snart 60 år siden, da kong Haakon den syvende ble bisatt, satt guttungen Gunnar skulder til skulder med alle hummerfiskerne på Heia og hedret den avdøde Kongen med ett minutts stillhet. Gunnar husker det med andektighet.  Idet vi legger Heia bak oss, får jeg se en hemmelighet ikke mange vet om. Inngravert i sten på en av holmene er Kong Haakons monogram foreviget. Ja, det er mange skatter å finne når det humrer på Heia.

 

 

--

Ramme 1:

Heia - Hvalers utpost

  • En tur ut til Heia må skje i egen farkost. 
  • På Heia er det en stor varde med kors på toppen, og to mindre varder. Den store varden ble satt opp av den norske stat i 1868 og spilte senere en vesentlig rolle i grensetvisten med Sverige, som først ble løst i 1909. 
  • Det finnes også en redningshytte for skipbrudne, som tidligere var en fiskehytte. 
  • Det fortelles også at en eneboer holdt til på Heia i en lang årrekke engang i forrige århundre. Han var visstnok fra Kråkerøy og ble kalt ”Ole Stråsen på Heia”. Det ble fortalt han kunne trylle og at det var kjærlighetssorg som fikk han til å søke ensomheten.
  • Området er naturreservat og ilandstigning forbudt mellom 15. april og 15. juli.

 

Ramme 2: 

Hummerfiske

  • Hummerbestanden langs norskekysten er sterkt redusert. For å gjenoppbygge bestanden er det innført strenge regler for fangst.
  • Fredningstiden for hummer utløper 1. oktober klokken 08.00 over hele landet. Fra og med 1. januar til 1. oktober klokken 08.00 er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. 
  • Hummer med utvendig rogn er fredet hele året.
  • I perioden hummerfisket pågår, er det forbudt å sette eller trekke teiner på kyststrekningen fra og med Vest-Agder til grensen mot Sverige fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00. Dette kalles helligdagsfredning. 
  • Hummer er bare tillatt å fiske med hummerteiner. Hummer tatt med annet redskap skal settes tilbake i sjøen.
  • Fritidsfiskere kan ikke omsette hummer. Som med all annen omsetning av fisk og skalldyr, skal også hummeren omsettes gjennom et salgslag eller en godkjent kjøper. 

 

(Kilde: Fiskeridirektoratet)