Tweet This

Kutling

kutling-11.jpg

Det finnes 12 kutlingarter i Norge. De er alle ganske like, så det er ikke så lett å se forskjell. Kutlinger lever på grunt vann, og er derfor mulig for oss å fange i fjæra. Agner du en liten krok med strandsnegl er denne fisken vanlig å få på kroken. Da er det ofte en svartkutling du har fått tak i, dette er den største og vanligste kutlingarten.

Kutling-09171.jpg

Kilde: Oslofjordens friluftsråd

BERGNEBB

Bergnebb-274-(1)---Copy.jpg

Bergnebb er den minste av leppefiskene. Den er vanlig fra vestkysten av Sverige, langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag og sørover til Marokko. Den er oransje på farge, og har en karakteristisk prikk ved halerota. Normal størrelse er 10-12 c

Bergnebb er bunnfisk som er meget vanlig på grunt vann. Vår vanligste bryggefisk. Munnen til bergnebb er veldig liten, derfor stikker den ofte av med agnet ditt når du fisker på brygga. Tennene er kraftige og brukes til å gripe tak i små skalldyr på steiner og berg. Kjennes
best igjen ved den svarte flekken på haleroten. 

Kilde: Wikipedia, Oslofjordens friluftsråd

BERGGYLT

Berggylt (Labrus bergylta) er en saltvannsfisk i leppefiskfamilien. I Norge lever den langs kysten opp til Trondheimsfjorden, spredt nord for Bergen, og kan bli inntil 6 kilogram og 25 år gammel. Berggylt er den største av våre leppefisker

Leppefisk-5628.jpg Berggylt

Kan bli betraktelig større enn bergnebb, 3,5 kg og 60 cm. Fargen varierer fra rødt, til grønt og brunt, med flotte marmoreringer. Om sommeren er den meget vanlig på grunt vann. Berggylten starter sitt liv som hunn senere blir den til en hann. Ganske rart! 

  

Leppefisk-38806.jpg

Berggylten lever i kyststrøk, og for det meste langs bratte fjellsider eller brygger. Det henger sammen med berggyltens kosthold, som består av krepsdyr og muslinger.

  Berggylt svømmer over hummerteine.

Berggylt svømmer over hummerteine.

Den tar også lakselus, noe som gjør den nyttig til biologisk kontroll i fiskeoppdrett.

Leppefisk-38806.jpg

Kilde: Oslofjordens friluftsråd og Wikipedia

GRÅSTEINBIT

steinbit-hvaler-grasteinbit-ytre-hvaler-nasjonalpark-2195.jpg

Gråsteinbiten er den beste matfisken sammen med flekksteinbit av de 3 steinbitartene, blåsteinbiten egner seg ikke som matfisk. Gråsteinbit kjennetegnes på den grå fargen, ofte med mørke striper på kroppssiden. Fargen kan variere noe, fra brunlig til blålig, men gir alltid inntrykk av at fisken er grå.

Gråsteinbiten kan bli opptil 125 cm lang og veie 20 kg.Den 27. juni 2007 ble det fanget en gråsteinbit på 22,84 kg med stang ved Hasvik i Finnmark. Den finnes langs hele norskekysten og er vanlig fra fjæresonen og ned til ganske store dyp. Den foretrekker bunn hvor den kan finne skjul mellom steinblokker, og store fisk er gjerne stasjonære.

I vann er steinbiten ganske harmløs i møte med mennesker. Men fiskere som drar den opp i båten må passe seg ettersom den blir ganske aggressiv og biter seg fast i det den skulle finne. Man må passe seg for den kraftige munnen, for kjevene er så kraftige at de kan tygge åreblad opp til fliser. 

Gråsteinbiten har fått det norske navnet sitt etter det enormt kraftige bittet sitt. Dette har den for å kunne knuse skjell og kråkeboller. 

Visste du at ...
steinbitskinn er svært slitesterkt og har tidligere blitt brukt til å lage bokbind og sko av, nå lages plagg som vester og slips.

Gråsteinbiten fornyer tennene hvertt år, og utskifting av tenner. Under gytingen i sommerhalvåret kommer steinbiten helt opp i fjæra, men om vinteren trekker den ned på rundt 400 meters dyp. Føden består av dyr med hardt skall slik som muslinger, krabber, snegl og kråkeboller.

Det drives ikke målrettet fiske etter gråsteinbit i samme grad som for flekksteinbit, men den taes både i trål og på garn og line. Voksne steinbiter har nesten ingen andre fiender enn dykkere og garnfiskere.

Kilder: Wikipedia, Miljolare, Artsdatabanken, Havforskningsinstituttet, og Sesongkalender