Gråsteinbiten er den beste matfisken sammen med flekksteinbit av de 3 steinbitartene, blåsteinbiten egner seg ikke som matfisk. Gråsteinbit kjennetegnes på den grå fargen, ofte med mørke striper på kroppssiden. Fargen kan variere noe, fra brunlig til blålig, men gir alltid inntrykk av at fisken er grå.
Gråsteinbiten kan bli opptil 125 cm lang og veie 20 kg.Den 27. juni 2007 ble det fanget en gråsteinbit på 22,84 kg med stang ved Hasvik i Finnmark. Den finnes langs hele norskekysten og er vanlig fra fjæresonen og ned til ganske store dyp. Den foretrekker bunn hvor den kan finne skjul mellom steinblokker, og store fisk er gjerne stasjonære.
I vann er steinbiten ganske harmløs i møte med mennesker. Men fiskere som drar den opp i båten må passe seg ettersom den blir ganske aggressiv og biter seg fast i det den skulle finne. Man må passe seg for den kraftige munnen, for kjevene er så kraftige at de kan tygge åreblad opp til fliser.
Gråsteinbiten har fått det norske navnet sitt etter det enormt kraftige bittet sitt. Dette har den for å kunne knuse skjell og kråkeboller.
“Visste du at ...
steinbitskinn er svært slitesterkt og har tidligere blitt brukt til å lage bokbind og sko av, nå lages plagg som vester og slips.”
Gråsteinbiten fornyer tennene hvertt år, og utskifting av tenner. Under gytingen i sommerhalvåret kommer steinbiten helt opp i fjæra, men om vinteren trekker den ned på rundt 400 meters dyp. Føden består av dyr med hardt skall slik som muslinger, krabber, snegl og kråkeboller.
Det drives ikke målrettet fiske etter gråsteinbit i samme grad som for flekksteinbit, men den taes både i trål og på garn og line. Voksne steinbiter har nesten ingen andre fiender enn dykkere og garnfiskere.
Kilder: Wikipedia, Miljolare, Artsdatabanken, Havforskningsinstituttet, og Sesongkalender