BRATTESTØ

En av våre kjæreste gjestehavner langs kysten

BRATTESTØ

 

 

 

Brattestø i mitt hjerte

Det snor seg en vei ned til havet. En vei som leder til Brattestø –  havna der fiskerne en gang satt på Børskrakken og jugde hver søndag. 

Tekst og foto: Ingrid Østang / Visit Hvaler

Du har sikkert lagt merke til dem. De høye furuene som strekker seg mot himmelen over havna i Brattestø på Asmaløy. Her har de stått og gjort seg fete siden slutten av 1800-tallet. Her har de sust i trekronene sine, sett folk komme og gå, og våket over stille vintermorgener og varme sommernetter. Bli med ned til Brattestø, som i år får verneverdig molo.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den gang da…


I 1895 ble den vestre moloen i Brattestø havn bygd. Før den tid var det bare vestavinden som hadde fri tilgang der nede. Innbyggerne på Huser hadde fram til da hatt båtopptrekket sitt på Huserstøet ute ved Teneskjær. 

Stenhoggerne gjorde en kjempejobb i Brattestø. Moloen er helt rett den dag i dag, kan Yngvar Helgesen (70), tidligere sjømann og utbygger av Brattestø Havn- og båtservice, fortelle.

 

Brattestø havn i 1918.

Siden den gang har Brattestø betydd mye for folk i nærmiljøet. I starten ble den betegnet som en uthavn, men ganske raskt knyttet fiskere seg til havnen. 

På søndagene satt fiskerne nede på Børskrakken og ”jugde”. De hadde nok behov for litt sosialt samvær innimellom, erindrer Yngvar.

Og mens mannfolka satt i havna, gikk kvinnfolka hjemme og venta med middagen. For det hendte nok at praten tok litt tid…

 

Egen havnebedrift
Og sola gled over himmelhvelvingen, og havna vokste seg stor og fet. Trangt ble det om plassen også. Så trangt at den 30 år yngre versjonen av Yngvar, bestemte seg for å gjøre noe med det. Som det overskuddsmennesket han var (og er), ordna han rundt 90 ekstra båtplasser i havna. 

 

Yngvar Helgesen. Selv om Yngvar er vokst opp i Brattestø havn, har han reist rundt på verdens hav i mange år som seiler.

Det skjedde jo ikke så veldig mye her ute på Hvaler og jeg hadde klokketro på dette med turisme, sier han lunt. 

Eiendommen hvor Brattestø havn- og båtservice i dag ligger var opprinnelig en felleseiendom med tre gårdsbruk, der Yngvars familie var medeiere. Yngvar kjøpte ut de andre, og starta Brattestø havn og båtservice i 1989. I dag er det yngstesønnen, Henrik Helgesen (38), som driver bedriften, og Yngvar nyter livet som pensjonist. Hver eneste dag jogger han på kyststien, og innimellom er han hjelpegutt for Henrik. 

 

Henrik Helgesen er nå daglig leder i Brattestø havn og båtservice. Som ungdom jobbet han i kiosken og sparte penger til egen båt.

Jeg er ikke en sjuende far i huset altså. Jeg kjefta nok litt til å begynne med, men det har gått seg til, sier Yngvar, som selv vokste opp på bryggekanten i Brattestø, med fiskestang og snegle som åte. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvalers

ELDSTE HAVN

 

Ut av historieboka
En måke ler høyt der oppe over oss. Yngvar humrer tilbake, og husker en gang han ble spurt av Oslofjordens friluftsråd om hva han syntes om at Oslofolk kom ut hit og moderniserte sjøbodene. Da svarte han at han syns det er fantastisk. For en havn uten liv er en død havn. Og det kan vi ikke ha noe av. 

Vi kan jo ikke bo i en historiebok. Det er enkelte som syns at Hvaler har blitt ødelagt. At det hadde vært mye koseligere om vi hadde brønn, fire høner og en ku, men sånn er det ikke så mange som vil leve lenger, smiler Yngvar. 

 

Ingen sten i vannet..."De har fått sånn oppmerksomhet dem derre skilta. Det var min idé, men fikk en til å lage dem for meg", forteller Yngvar. 

Han er sikker på at turismen bare kommer til å øke. Og sånn skal det være. Det handler om å gjøre Hvaler mer synlig og tilgjengelig for folk. Nei, Yngvar er ikke redd for å si at det er takket være hyttebebyggelsen og arbeidsplasser i forbindelse med det at Hvaler har overlevd som selvstendig kommune i så mange år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Brattestø-skauen
Det suser svakt i de høye furutrærne idet jeg forlater havna og runder bort mot Pikesten fyr. Jeg snur meg mot venstre og studerer dem, denne grønne klyngen av det som sies å være østerrikske furuer, en gang plantet av losoldermann Pettersen. ”Brattestø-skauen” kalles de på folkemunne. Og visste du, at om vi skulle ha dratt til havs herfra, ville det aller siste som forsvant før alt ble blått i blått, være nettopp disse gamle trærne. Trærne som hegner om Brattestø - Brattestø i mitt hjerte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mekka for friluftsliv og fotturer

 

Honningblom

Brattestø er et godt utgangspunkt for fotturer. Du har mange turmuligheter på de små skogsstiene som fører rundt hele øya. Fortsetter du utover mot Pikesten fyr og videre sørover er det et fantastisk friområde med frodige enger, kystlyngheier, rullestein og en av Hvalers største sammenhengende svabergområder. Sørvestsiden av Asmaløy er en gullgruve for den som er interessert i botaniske eller geologiske sjeldenheter. Ta med en infobok om flora, og fuglebok også! Blomsterprakten er spesielt stor om forsommeren. Er du heldig finner du kanskje den svært sjeldne Honningblomsten. 

Bare 200 meter fra sandstranden i Brattestø møter vi på turens første attraksjon, Pikesten fyr. Pikesten. eller Pigsten? Det er flere både skriftlige og muntlige navn på dette stedet: Pikestein, Pikesten, Pigesten, Piggsten, Pigsten. Navnet er visstnok etter en lokal pike på 1800-tallet som ble ufrivillig gravid og i fortvilelse kastet seg på sjøen her.

 

Pikesten fyr

Ved Pikesten og Svarteberg er sporene etter istiden svært tydelige. Det ytre raet er synlig med store mengder rullestein. Blant rullesteinen er det mange sorter stein, ikke bare granitt, ettersom innlandsisen har fraktet stein over store avstander. Hvalskrottfjell og skuringsstriper viser hvilken retning isen har hatt.

 

Kysstien på Asmaløy går langs vannkanten på Brattestø.

 

Brattestø
Brattestø er Hvalers eldste havn.
Havneanlegget eies av staten, mens grunnen eies av private. Henrik Helgesen er en av dem.
Her finner du verneverdige monumentale steinmoloer, og seks verneverdige sjøbuer med egne trebrygger. 
Et gammelt salteri ligger mellom sjøbuene. 
Rett på utsiden av moloen finner du en flott badestrand til glede for besøkende.
Det har vært store problemer med parkeringskapasitet. Heldigvis leier Henrik Helgesen ut dagsparkering på sommerstid.
Riksantikvaren vil frede moloen i Brattestø. Planlagt dato er 8. august 2016.

(Kilde: Fredrikstad Blad og Hvaler kommune)

 

Brattestø havn og båtservice
Brattestø Marina er en privateid marina på Asmaløy, Hvaler. 
Ble etablert i 1989 av Yngvar Helgesen, men i dag eies og drives marinaen av sønnen Henrik Helgesen.
tilbyr båtplasser, båtopplag, motorverksted og kiosk med uteservering
utfører oppdrag på alle typer motor og båter. 

(Kilde: www.brattesto.no)

BØLINGSHAVN

Den tryggeste

HAVNA

 

 

 

Bølingshavn

 

Under en høy, blå himmel, litt bortgjemt mellom svingete veier, saftige, grønne trær og solbrune skjær, ligger Bølingshavn. Bukta som i sin tid huset to dagligvareforretninger og et postkontor. Hvordan er det der nå?

 

Tekst: Ingrid Aarrestad Østang / ingrid@visithvaler.com

Det er stille i havna idet jeg svinger bilen ned på kommunebrygga. ”Her var det ikke mange”, tenker jeg. Litt etter litt titter et par solhungrige forsommerfjes fram, og bare minutter senere kommer Ingerid Bjercke, leder i Bølingshavn velforening. Med medbragt kaffe i veska til begge, beretter hun om barndommens magiske sommerdager i havna - med en frihet som mange unger kanskje ser langt etter i dag?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trygg verden

-        Bølingshavn betyr ”trygg havn”, forklarer Ingerid og myser mot sola. 

Helt fra gammelt av ble bukta ansett som en trygg havn for skip. Og her i Bølingshavn er det ikke bare skip som har vært trygge. Ingerid har sannelig kjent seg trygg her, hun også. Hele livet. Hun kommer fra den store og omfangsrike Ditlev-Simonsen-familien, med dype røtter på Kirkøy helt tilbake til 1300-tallet.

-        Min mormor var datter av den opprinnelige rederen Ditlev-Simonsen, som gav alle sine ti barn hver sin eiendom til å disponere som sommersteder, forteller Ingerid. Og sommerstedene ble flittig brukt av familien. Ingerid kjenner hvert et skjær og hver en stein i Bølingshavn.

 

Aprilkveld i Bølingshavn. Foto: Eirik Dahl/Visit Hvaler

-        Stedet har vært basen i livet mitt, og det er jo en grunn til at jeg flyttet fra Oslos beste vestkant og bosatte meg her på heltid i 1992, forteller hun.

 

Bølingshavn for en god stund tilbake. Ukjent årstall og fotograf. Gitte Gram Swensson har originalbildet, og bildet ovenfor er et kopi av dette.

Dronninga av Bølingshavn

Johnny, eller John L. Jones, som han egentlig heter, arkitekt og Tordenskjold-entusiast på sin hals, kommer smilende bort på kommunebrygga mens vi sitter der.

-        Ingerid er selveste Dronninga av Bølingshavn, sier han og ler godt.

 

Ingerid Bjercke og John L. Jones. Foto: Ingrid Østang Aarrestad / Visit Hvaler

Selv er han bare Bølingshavns selvutnevnt knekt. Han sørget for den opprinnelige ny-utbyggingen i Bølingshavn på slutten av 80-tallet med 27 hus oppi lia. Hver uke kommer han ut hit for å tilbringe tid i det gamle postkontoret, som nå er i hans eie. Med vidt utsyn over havna og sin gamle, flotte båt, sitter han og jobber med litt av hvert for stedets ve og vel. Det er ikke så verst sosialt her heller, kan han fortelle. Om sommeren vel å merke. Seilforening med regattaer og hyggelige seilfester. Vafler og kaffe på velforeningens dugnad, og en skål blant gode naboer innimellom. Og gode naboer er de, ”dronningen” og ”knekten” av Bølingshavn, også. Det er forkjærligheten til stedet som binder dem sammen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skal det være litt panorama?

Med utbyggelsen av 36 byggeklare eneboligtomter, kalt ”Hvaler panorama”, håper de to at det kan bli mer liv i havna igjen. Ingerid ser klart for seg hvordan man kunne ha en filial med ferske brød og aviser.

-        Heldigvis ser vi at flere og flere av de med fritidsboliger i Bølingshavn tilbringer mer tid i løpet av året her ute, sier Ingerid.

 

Foto: John L. Jones

For henne er det viktig å understreke at de er viktige bidragsytere til samfunnet på Hvaler, selv om de ikke bor der hele året.

-        Jeg ønsker at de skal føle seg velkomne og hjemme her, sier Ingerid. 

Og, lefler du med tanken om å flytte ut på Hvaler, kanskje få en fantastisk utsikt med stille og naturskjønne omgivelser, er det er bare å smi mens jernet er varmt.

Velkommen til Bølingshavn, din egen trygge havn - din del av friheten. 

LINDALEN OG TREDALEN

Hvor kan du få en følelse av "Alice in Wonderland", eller oppleve

TROLSK SKOG?

 

 

 

Kyststi med noe attåt

Det fantes en tid før enhver sti ble til. En tid der de eneste som lekte mellom lyng og kratt var en rev eller tre, et rådyr eller fem, en ugle og hans venn. 

Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler

 

 

Så en dag trådde det første par menneskeføtter ut i den raslende lyngen, og de kjente at det var godt. Her kunne de gå, nå ville de finne veien frem, hjem. Og litt etter litt ble stien til, og flere med den, som et flettverk av årer gjennom skog og hei. Ja, slik var vel starten for de fleste stier, og også for denne: Kyststien på Spjærøy.

 

Kulturleden

For det er godt opptråkkede stier som nå utgjør Kyststien på Spjærøy, den om lag 12 kilometer lange traséen som bukter seg gjennom et svært så mangfoldig landskap. Det mest unike med stitraséen, er likevel det kulturelle innslaget du kan få underveis på turen. 

- Utgangspunktet for hele traséen var at det lå en del sentrale kulturinstitusjoner ganske tett på hverandre her på Spjærøy, forteller initiativtaker og leder for Hvaler Kulturvernforening, Paul Henriksen (68). Paul ønsket å sette disse institusjonene inn i en kulturell sammenheng, der historieformidling ble en mulighet. 

 

Kystlekeplassen ligger like ved Brottet Amfi. Her er stillheten og idyllen fullkommen nå på høsten.

- Jeg tror folk vil lære noe underveis i tillegg til å oppleve naturen, sier Paul. Og slik ble det. Med midler fra Østfold fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen satte Paul og frivillige fra Hvaler Kulturvernforening i gang arbeidet med å merke opp stisystemet kalt ”kulturleden” mellom disse lokale kulturinstitusjonene. 

 

Ut på tur

Så hva for slags mangfoldig landskap er det egentlig snakk om? Vel, bli med på en guidet tur – her og nå. Turen starter med et besøk på Kystmuseet Hvaler.

 

Kystmuseet Hvaler

 

Spjærøy Kirke er et godt utgangspunkt for å kyststien på Spjærøy. Godt med bilparkeringsplass der hvor kyststien starter. 

 

Spjærøy kirke ble bygget av granitt fra Spjærøy. Mange lokale stenarbeidere bidro med gratis byggearbeid.

Her kan du lære om alt fra maritim kulturhistorie, stenindustri til fruktproduksjon. Bare et steinkast unna ligger Brottet Amfi, der det på sommeren settes opp musikkspill til alles fornøyelse. Like ved finner du også tre kystledhytter, som er til utleie gjennom Oslofjordens friluftsråd. Videre på vandringen møter du snart Spjærøy kirke.

-        Kirken ble oppført i 1891, og er bygget i granitt-sten, trolig hugget ut fra Lindalen og Sand-området, forteller Paul.

Herfra brer Lindalen seg trolsk og frodig framfor deg, med jettegryter og et stort antall raviner.

 

- Lindalen må sies å være en slags norsk urskog. Trær faller over ende, råtner og nytt liv blir til. Området er også prega av stenhoggerdriften, som holdt stand fra 1890-tallet og fram til 1960-tallet, sier Paul. Videre kan du ta turen innom Torvmyra, våtmarksområdet der det ble tatt ut torv i store blokker som ble brukt til brensel på 20-30-tallet.

 

Trå forsiktig! Lindalen er kjent for sine mange jettegryter. Jettegrytene er ganske dype, så vær forsiktig og observant når du ferdes her. De fleste av jettegrytene i Lindalen finner du litt opp til venstre i terrenget (om du  går i fra Spjærøy kirke) for hovedstien. Her ligger de på rekke og rad i forskjellige størrelser. Det er også flere jettegryter i andre enden av stien. Den dypeste jettegryten er på litt over 3 meter dyp.

 

- Videre kan du ta turen innom Torvmyra, våtmarksområdet der det ble tatt ut torv i store blokker som ble brukt til brensel på 20-30-tallet. Her kan kan det være godt å bruke skikkelige støvler, da jorda er fuktig og myrete, forteller Paul.

Hvalers drueplantasje

Lindalen strekker seg mellom Spjærøy kirkeog Sand. I enden av Lindalen ved Sand, litt nedenfor Hvaler Camping, svinger kyststien retning fra sydvest til nordøst, akkurat i denne knekken på kyststien er det skiltet inn til Hvalers drueplantasje. En skogsvei langs et flatt og frodig parti leder deg inn til eksotiske Langeli gård. 

Gårdeierne er botaniker Bjarne Hugo Myhre og hans kone. Gård og gård, kanskje heller Edens hage. Det er så frodig her med misteltein, epletrær, bambus, tomater, valnøtter, planter fra alle verdenshjørner, og 12 mål av tomten er dekket av drueplanter. 

 

 

 

 

 

 

 

For oss uinnvidde i druenes verden er det mildt sagt overraskende å se en så stor og variert drueplantasje med mange forskjellige drueplanter, og for å ikke snakke om den store smaksvariasjonen på druene. Etter noen selvplukkede smaksprøver forstår vi lett at de druene vi er vant med å kjøpe i butikkene er bare en smakskategori av svært mange. Den store smaksrikdommenkunne i mange tilfeller minne mer om solbær, plommer, fersken og andre fruktsorter - og så utrolig godt!

“Det vi ikke har av varme sammenlignet med land lenger syd, tar plantene igjen gjennom timene med ekstra lys i sommerhalvåret.

— Bjarne Hugo Myhre

 

Drueplantasjer er jo noe som vi oftest forbinder med vingårder i vamere strøk, og ikke noe vi forventer å se på Hvaler eller i Norge. Men hvordan kan druene tåle frost og vinterhalvåret?

Faktisk er det slik at veldig mange av druplantene er hardføre og tåler 25 minus, vi har en plante her som tåler helt ned i 40 minus grader! Mange av drueplantene mine er vanlige på vingårder i USA og Canada, forteller Hugo.

 

- En fordel med å dyrke druer i Norge er at antallet timer med dagslys i sommerhalvåret er mye større i Norge enn for eksempel i land på kontinentet, og det resulterer i mer aromatiske druer.

 

Vi lager mye god vin av druene, men dessverre har jeg ikke lov til å selge vin slik den norske alkoholloven er. Jeg kunne jo solgt til polet, men da vil jo en stor del av inntektene gå til en tredjepart, altså Vinmonopolet, og da vil det jo ikke være så mye igjen til meg i forhold til av hva innsats og arbeidhadde medført for å klare en slik produksjon. Vi selger derfor druegele, juice og planter, sier Hugo Myhre.

En avstikker innom Langeli gård vil vi absolutt anbefale. Bjarne Hugo øser frivillig av sin store kunnskap om planter og druer og det er interessant å se hvor sjenerøst han veileder og prater i vei om sin store lidenskap. 

 

Rett utenfor gården ligger våtmarksområdet Grønnet. Har du først tatt turen inn hit i en av Hvalerøyenes frodigste områder, så følg det tørrlagte sundet sydover til Spjærkilen. Du vil da få en fottur i et landskap du ikke forventet å finne i skjærgårdsriket Hvaler, akkurat som druestokkene på Langeli gård.

 

"Slaveskipet", stenhoggere og speidere

Tilbake Lindalens kyststi etter en liten avstikker inn til drueplantasjen Langeli gård: Følger du skiltene, dukker campingplassen på Sand etter hvert opp. Herfra går veien videre langs Asmaløysundet til Basto og Sydengen nord på Spjærøy. Da kan du enten gå mot Norges eldste Folkets Hus, huset som stenhoggerne bygget i 1898, eller gå via Myrvoll og Tredalen, der Norsk Speiderforbund har sitt leirsted ved Skjelsbusundet. 

Etter passering av Sand Marina (også hyggelig spisested med veldig god mat), så ligger et skipsvrak med litt av baugpartiet over vann. Vraket ligger nesten helt inntil land, like ved hovedveien til Sand Marina. At vraket ligger her strandet innaskjærs, får en til å undres over årsaken, og det er lett å fantasere om forskjellige dramatiske hendelser som førte til at Spjærøy ble skipets gravplass. Skipet har en lang og innholdsrik historie globalt, men at Hvaler ble hennes endestasjon skyldes noe så lite spennende som at hun etter en tid som lekter i Fredrikstad i 1898, forlatt og lagt opp ved Sand på Spjærøy.

Hun ble bygget som fullriggeren ”Ottone” i Medford, Massachusetts i USA. Hun gikk noen år i trelastfart på Canadas østkyst, men det er også opplyst om at hun fraktet kinesiske jernbanearbeidere til California. Det er denne farten som ga henne betegnelsen slaveskip på grunn av de røffe forholdene om bord. Skipet skiftet navn til Nautilus før hun ble norsk i 1866, da hun ble innkjøpt av Horten Skibsaktieforening. Etter dette var hun på ferd med norske emigranter fra Christiania til Québec.

 

Hvor mange seilaser hun hadde med norske emigranter over Atlanterhavet er usikkert. Det var nok i denne perioden hun fikk navnet ”Christiania”. Hun gikk senere i Kystfart langs norskekysten, og det er registrert at hun seilte helt til Arkhangelsk i 1894. I 1898 ble hun solgt til Fredrikstad, avrigget og omgjort til lekter.

Kilder: Wikipedia, Østfold Fylkeskommune, Seilskuteklubben, Kystmuséet Hvaler, Avisen Demokraten, Fredrikstad, 6. januar 1996, kaptein Petter Malmsteins seilskuteregister, NSM, Fred A. Fredhøi: Norske Seilskuter I-VI revidert utgave, Oslo, 1944, Basil Lubbock: The Coolie Ships and Oil Sailers, Brown, Son & Ferguson, Glasgow, 1955, Norway Heritage - Hands across the Sea.

 

Tredalen

 

Parkert for godt i Tredalen

-        Stenhoggerne bygde Folkets Hus for å ha et forsamlingslokale. Bygningen huset alt fra politisk virksomhet, fagforeningsarbeid og avholdsbevegelsen til revyer og hornmusikk, forteller Paul, og fortsetter:

-        Speiderne overtok det gamle gårdsbruket i Tredalen på 50-tallet. Nå skal de utvide det ytterligere og gjøre det til et større, nasjonalt samlingssted for speiderne, informerer Paul. Fra Tredalen er det lett å følge stien tilbake mot parkeringsplassen overfor Kystmuseet, der turen startet. 

 

Norges eldste Folkets Hus

 

Speiderhytta ligger idyllisk til ved Skjelsbusundets nordlige utløp

 

Populær tursti

Som du sikkert forstår, var ikke arbeidet med å merke disse stiene gjort i en håndvending.

-        Vi brukte et par år på det hele.  Det er mye forarbeid knytta til et sånt stiarbeid. Det tok tid å kontakte og få svar fra rundt 30 grunneiere, forteller Paul. Allikevel, i fjor var arbeidet ferdigstilt, med i alt fem informasjonstavler fint plassert ved hver av de enkelte kulturinstitusjonene.  Tilbakemeldingene fra turgåere har vært svært positive. Og selv om det muligens vil bli noen mindre justeringer i Kyststi-traséen i fremtiden, vil ikke det hindre deg i å nyte Kyststien til det fulle. 

Naturreservatet Tredalen

Selv har Paul mange gode minner fra Kyststien. Det er kanskje ikke så rart, siden han i gjennomsnitt går her fem av syv dager i uka. Det kan han takke hunden sin, Kompis, for.

-        Senest sist uke traff jeg og Kompis på to rev-unger som lekte og rulla rundt i Lindalen. De forsvant raskt da de fikk ferten av hund, sier han. 

Størst av alt er kjærligheten

Paul setter også stor pris ensomheten man kan finne ute i naturen.

-        Til tross for at det kommer rundt 40.000 gjester til Hvaler på sommerstid,  kan duallikevel finne mange fredelige pletter her på disse stisystemene, sier han.

 

Paul Henriksen var tidligere ordfører på Hvaler og er nå leder av Hvaler Kulturvernforening.

Men selv om naturens ensomhet kan være forlokkende, er kanskje kjærligheten enda mer lokkende? Hadde det ikke vært for kjærligheten, hadde nok ikke Paul bodd på Hvaler. For selv om han alltid har ønska å flytte hit, var det allikevel først da han møtte kona si at han slo seg ned i øyriket Hvaler. Det er han glad for. Med dype røtter fra Hvaler, var det kanskje på tide at ringen ble slutta?

-        Faren min vokste opp på Spjærøy, og farsslekta mi er fra Tisler. Jeg hadde bestemor her ute, så mine somre er veldig knytta til Hvaler, forteller han.

Og somrene hans kan fortsette å være knytta til Hvaler. Med mange turer på kyststien i vente, lyttende til skogens ro, vil han kanskje også høre den gjøken som sa ko-ko. Blir du med?

 

Lindalen

 

Kuriosa Spjærøy

·       Øya Spjærøy er plassert mellom øyene Vesterøy og Asmaløy.

·       Spjærøy er bare 8 km² stor, ca. 5 km lang og 2 km på det bredeste.

·       Øya har mye å tilby friluftsinterresserte og dem som er opptatt av kystkultur og Hvalers historie.

·       Foruten den flotte naturen på Spjærøy, er nok Kystmuseet og Brottet Amfi øyas største attraksjoner.

 

 

·       Steinhoggervirksomheten har satt et preg på øya, både fysisk og sosialt.

·       Hver sommer i 10 år har det storslagene amfiteateret Brottet Amfi gledet sommergjester og Hvalers befolkning.

·       Arenaen Brottet Amfi eies av Hvaler Kulturvernforening, tidligere Kystmuseet. Hvaler Kulturvernforeningledes av Paul Henriksen og flere utvalg som tar seg av de ulike delene av museets virksomhet.

·       Les mer om Kyststien på Spjærøy på Hvaler Kulturforenings hjemmeside: www.hvalerkulturvernforening.wordpress.com

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Map data ©2017 Google

Terms of Use

Report a map error

 

 

10 km 

Følg med på Hvaler gjennom hele året

PAPPER / PAPPERØY

Papper av en perle

 

 

 

 

Det bor tre gamle fiskere på Papper. Vel er det lenge siden de dro inn det siste garnet. Men Arnt Johansen (83), Reidar Johansen (83) og Ragnar Torgersen (86) har fortsatt minner, livskraft – og ikke minst øyne som tindrer i solen.

 

 

Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler

 

 

Over Hvalers eldste bro og på smale, svingete veier har jeg geleidet meg fram til Langero. Her i området har Arnt, Reidar og Ragnar trådt sine barnesko, løpt opp og ned til stranda og rodd i vind og vær. Her har de dratt i land redskapen etter tunge turer på havet, oppdratt ungene sine og levd sine familieliv. 

 

Og visste du at veiene ut hit, dem er det Papper-folket selv som i sin tid bygde ved hjelp av basar-penger? I gamledager måtte du nemlig være vant til å greie deg selv, skulle du overleve på Papper.

 

 

 

Langero

 

 

 

"

Å ta en pustepause i det vakre og unike sjøbumiljøet på Langero er virkelig en lise for sjelen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det.

— Arnt Johansen

 

 

 

Tidlig krøkes

Og veiene ble godt brukt, spesielt når det var tid for å handle eller hente posten. En tur til Hauge måtte til. Tre kilometer hver vei, sommer som vinter. Til og med bestefar tok med seg fjøslykta og gikk for å hente posten. En gang gikk han rett i sjøen borte i Bukta, forteller Arnt.

 

Når bena skranter har Arnt Johansen har god nytte av denne farkosten som enkelt tar han med på stiene på Papper.

Da Arnt, Reidar og Ragnar var små, krydde det av barn å leke med. Arnt var del av en søskenflokk på 12 og Reidar hadde syv søsken. Over bekken, i Husdalen, hadde Ragnar sin egen flokk av søsken og andre barn å leke med. Men selv om det var flust av lekekamerater, ble Papper-ungene raskt voksne. Det å ta ansvar var noe man fikk inn med morsmelka. 

 

Gamle Hvaler. Gamle veier og typiske "Hvalerhus"  preger bebyggelsen rundt Langero. 

- Vi hjalp til med å høste poteter fra en tidlig alder, og ofte var vi ute og holdt båten i ro mens far pilka, sier Arnt. Og alt som tenåringer bar det ut i arbeidslivet.

Det ligger i blodet

Vi har jo bare fiska, vi har ikke gjort noe annet noen av oss, forteller Ragnar.

Litt beskjedne er de, disse Papper-karene. Men hardt har de jobba, og det altså fra en tidlig alder. Arnt og Reidar forteller at de begynte å jobbe som fiskere i 1948, før de var ferdig med 8. klasse. 

 

Verdifull livserfaring. I tillegg til ypperlig servering, finner Reidar Johansen (83) fram både gode minner, kart og bøker om Papper i gamledager. 

- Foreldrene våre gikk og venta på at vi skulle bli store nok til å begynne å jobbe. Vi hadde ikke noe med å mene noe om det, forteller Arnt. Det lå i blodet at det var fiskere de skulle bli. Det første året på sjøen var det dårlig vær. Arnt kan huske han spydde seg tom når han dro garna. 

 

Følger du veien på Papperøy ut til Papper, så ender du opp til slutt i et t-kryss - tar du til høyre, så ankommer du Bukta, tar du til venstre kan du besøke Langero og Stensdalen. En fantastisk frodig og gammel hage ligger i tilknytning til dette krysset.

 

- Det var veldig hardt. Jeg var sjøsyk i et par år, men jeg var ikke blant de verste. Men du måtte ikke gi deg, sier Arnt. Og gi seg gjorde han aldri. Yrket som fisker holdt både han, Reidar og Ragnar fast ved helt til de gikk av med pensjon femti år senere. 

- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det, sier Arnt.

 

 

 

 

 

 

     

 

Sjørøver på Hvaler?

Det var også fiske som dro forfedrene deres til Papper. Arnt og Reidars oldefar, losen som forliste, fikk bygd huset på tunet på Langero for 160 år siden. Faren hans kom fra Glemmen i Fredrikstad, og mora hans kom fra Vauer. Det var hun som fikk tildelt tomt nummer 48 her på Langero, forteller Arnt.

Med nærhet til havna, var det et perfekt sted å drive fiske. Men visste du at det er sjørøverblod i familien til Arnt og Reidar? Det går i alle fall rykter om tipptipp-oldefaren deres var sjørøver. 

Joda, du hørte riktig. Han skal ha hengt lykter i skogen ute på Vauerbrotta. Båtene trodde det var ordentlige lykter, og kjørte mot land. Det ville de ha angret på. Om de hadde kunnet. De ble nemlig møtt av en ekte sjørøver, som gjorde sitt for at han fikk det han ville ha fra skutene.

Intet bedre sted på jord…

 

Nå virker Papper som det fredeligste sted på jord. Det har det kanskje alltid vært. Sett bort i fra da den myteomspunne sjørøveren var ute på tokt, da.

Men det er lenge siden nå. Mer som en historie fra en gammel eventyrbok. Nei, Ragnar, Arnt og Reidar er skjønt enig om at Papper vil de aldri flytte fra. 

- Hvis jeg skulle flytta til byen, hadde jeg ikke levd mer enn i åtte dager, sier Ragnar plent. 

Nei, da ville han heller ha flytta ut på en av holmene. Arnt er enig: 

- Søstra mi sa ”fløtt til Fredrikstad”. Da så jeg strengt på henne og sa: ”Hvis jeg gjør det, blir ikke jeg gammel”.

For tre staute ”fiskrær” fra Papper finnes intet bedre sted på jord enn nettopp her. Papper av en perle.

 

STILLHET

 

 

 

 

 

 

 

På Papperøy opplever du nå på høsten en magisk stemning i naturen og en stillhet du sjelden finner andre steder.

Kom deg av "tredemøllen", hopp av rotteracet, la alt stress og mas forsvinne. I det moderne livets trengsel og rush er sjeldenhetene som tid og ro de skattene vi verdsetter mest.

Rom til å puste, tid til å drømme.

På Hvaler kan du finne disse skattene.

 

 

Velkommen til Papperøy i høst

- bare knappe 2 timers biltur fra Oslo

 

Scroll ned for å lese mer

V

Kuriosa

 

PAPPERØY

  • En øy i Hvaler kommune, plassert helt inntil Vesterøy.
  • Så tett på ligger den at mange tror Papperøy er en del av Vesterøy.  
  • Kjente steder på Papper er Bukta, Seiløsund, Stensdalen naturreservat, Pattene og kanalen ”Grønnet”.
  • I Bukta ligger det en liten marina med muligheter for å kjøpe bensin hele døgnet året rundt.
  • Neste år åpnes en ny restaurant i Bukta. Den vil ha de samme åpningstidene som ”Flåtan”, den flytende restauranten/puben som nå avslutter sin drift. Åpent 12-24 fra juni til august, og i helgene fra 1. mai til 1. oktober.
  • Om sommeren er storkiosken i Bukta åpen mellom 10 og 20. 
  • «Fredagshølet» ligger like nord for Bukta på Papper. Dette er et svært kjent sted for båtfolk som skal finne le for natten. Her kan båten ligge lunt og samtidig er det kort vei til marinaen i Papper. 
  • Fra Papperøy kan man reise over til Søsterøyene. Landskapet og bergartene her er veldig ulikt det vi forbinder med natur på Hvaler og langs Oslofjorden. Her er det knudrete berg, spisse klipper, kvasse steinstrender, ekte lavastein, dype kløfter, romslige grotter, og ikke minst et fantastisk fugleliv.

 

Naturreservatet Stensdalen

Med sin unike og varierte natur er Stensdalen en av de mer spennende stedene på Hvaler. Unntatt de som er beboere eller eiere av hytte i området, så er nok Stensdalen ukjent for de fleste av oss. Sommerstid kan det nesten føles som man befinner seg i en regnskog om man vandrer gjennom løvskogen i det fuktige og frodige naturreservatet her. 

LES MER

 

Rekefabrikken

Rekefabrikken er idyllisk plassert sammen med andre maleriske sjøboder på Papper. Kystledhytta Rekefabrikken kan hvem som helst booke for noen døgn. Her har du alt friluftshjertet måtte ønske seg av natur, fiske, fantastiske solnedganger, timesvis av fotturer i unik og sjelden norsk natur.

SJEKK TILGJENGELIGHET

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Map data ©2017 Google

Terms of Use

Report a map error

 

 

200 m 

Følg med på Hvaler gjennom hele året

SALTA NATURRESERVAT

Salta er en stor strandeng som ligger sør for fergeanlegget i Nedgården. Salta karaktiseres blant annet av enger med den svært salttolerante salturten og har mange plantearter som er tilpasset saltholdige forhold. Landhevingen sørger for at Salta stiger langsomt. For 150 år siden var Salta et sund som man kunne man seile gjennom med flatbunnet båt ved springflo. På den andre siden av strandengene - i sørøst – ligger våtmarksområdet Pølen, som er et yndet rastested for vadefugler under vår- og høsttrekket.

GJØLERTANGEN NATURRESERVAT

Søndre Sandøys utpost i sydvest

Gjølertangen (Fredet areal: 215 dekar (land 154, sjø 61)For en herlig gjemt perle dette naturreservatet er! Neste gang du befinner deg på Søndre Sandøy, så ta turen ut hit. Det er stykke å gå fra fergeleiet på Nedgården (beregn minst 30 minutter i passe rask gange - se kart nedenfor). Ta for eksempel med sykkel (noe du uansett bør gjøre på Søndre Sandøy), da rekker du både denne perlen samt alle de andre herlighetene på Søndre Sandøy i løpet av en dag.

Naturreservatet Gjølertangen består av kupert svaberg og steinlandskap fra vannkanten og inn 10 - 20 meter hvor det er tett skog av varierte trearter. Skogen her rommer blant annet fylkets største forekomster av barlind. ette treet kan bli svært gammelt, over 2000 år. Det ble tidligere brukt til buer, armbrøst, redskaper m.m. Veden er svært hard. Treet er også kjent for sin giftighet for dyr og mennesker. Men rådyret tåler giften og spiser gjerne det grønne baret om vinteren. Også på Gjølertangen finnes det mange uvanlige plantearter. En av disse er strandmalurt, Hvalers kommuneblomst. 

Det er svært gode badeforhold på Gjølertangen, ja, det er faktisk bare å hoppe uti fra hvor det måtte passe deg. God tur!

 

BESTEMMELSER FOR GJØLERTANGEN NATURRESERVAT:

- All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner - Motorferdsel på land er forbudt - -Sykling og bruk av hest er kun tillatt på eksisterende stier og traktorvei - All vegetasjon er fredet, også døde trær og busker - Dyrelivet er vernet mot skade og unødig forstyrrelse - Alle fysiske inngrep er forbudt - Teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt - Bålbrenning er forbudt - Etablering av nye båtplasser er forbudt (gjelder også båter på svai) Unntak – Følgende er tillatt: - Jakt, fangst og fiske etter vanlige regler - Drift og vedlikehold av eksisterende, lovlige anlegg - Beiting

PRESTEGÅRDSKOGEN NATURRESERVAT

Sjeldne insekter og variert flora 

Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

SNIKMORDER I PARADIS. MAURLØVEN TRIVES GODT PÅ HVALERS STRENDER. DE LEVER I HOVEDSAK AV MAUR, MEN TAR OGSÅ ANDRE INSEKTER. MÅTEN DE FÅR TAK I BYTTET ER GANSKE SPESIELL. LARVEN GRAVER EN GROP I SANDEN OG GJEMMER SEG I EN GANG NEDERST I DENNE GROPEN. VEGGENE I GROPEN ER SÅPASS BRATTE AT HVIS ET DYR (F.EKS. EN MAUR) SKLIR NED I GROPEN, HAR DEN PROBLEMER MED Å KOMME SEG OPP IGJEN. MAURLØVELARVEN KAN OGSÅ KASTE SAND MED HODET PÅ BYTTEDYRET FOR Å FÅ DENNE TIL Å MISTE FOTFESTET. NÅR BYTTET KOMMER NÆR NOK MAURLØVELARVEN, GRIPER DEN BYTTET MED DE ENORME KJEVENE OG DRAR DET NED UNDER SANDEN...

SE OMRÅDEKART HVALER PRESTEGÅRDSKOG NATURRESERVAT HER

Områdene på og ved de flotte strendene Storesand og Ørekroken har en helt særegen botanikk. Her lever også sjeldne insekter.Tilsammen er 125 forskjellige plantearter registrert i strandområdene på Storesand. I sjøkanten vokser blant annet strandsmelle, marehalm og strandrug. Noen meter fra stranda finner du blant annet engrapp, hundegras, dvergsmyle, hårsveve, markmalurt, ryllik, tiriltunge og sølvmure. Mange bruker badestranden og områdene rundt Storesand og naturen bærer stedvis preg av det. I enkelte deler viser vegetasjonen liten slitasje som innerst i Døvika hvor det blant annet vokser krypkvein, takrør, pollsivaks og strandkryp. Også den uvanlige saltsoleien er funnet her. Flere sjeldne og rødlistede arter av lav er også funnet i området.

Rynkerosen, som etter hvert er blitt en beryktet plante, vokser i området. Den er en hageplante som har spredt seg, og er nå et problem for det biologiske mangfoldet i naturområder som Storesand. Det er derfor satt inn tiltak for å fjerne den.

Fortryllende grener i alle former og fasonger, vakkert som bare det! Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

På sandstrendene sør på Kirkøy er det flere sjeldne insektarter. Borebillen og skyggebillen har sine eneste kjente leveområder i Norge her. I tillegg er det funnet ca. 20 andre sjeldne billearter her. Mange av billeartene er knyttet til sandstrand, eng og tørrbakke.

I naturtyper som tørrenger, inklusive sandområder og gressenger finner vi mange sjeldne sommerfugler. I området rundt Storesand er det funnet 15 sjeldne arter. Mange av disse er på Norsk rødliste – for eksempel lite takrørfly.

På Storesand finner vi også insektgrupper som gravveps, veiveps, bier, tovinger, nebbmunner og støvlus. Dette er meget sjeldne arter.

 

AREKILEN NATURRESERVAT OG ARKIMEDESSKRUEN

Nesten like etter at man kjører ut av Hvalertunnelen og ankommer Kirkøy, så finner man de to spennende naturreservatene på hver sin side av veien – Arekilen (venstre) og Prestgårdskogen (høyre). Arekilen naturreservat er naturlig nok et meget interessant område for botanikere, ornitologer og egentlig alle naturinteresserte. Her er det faktisk malariamygg, og det har også vært utbrudd av malaria her, men det er over 150 år siden.

Myrflangre

Ved det næringsrike tjernet Arekilen, er flere truete plantearter på norsk rødliste forsvunnet i årenes løp pga gjengroing som følge av opphørt beite. I de frodige omgivelsene vokser et stort antall ulike planter. Sentralt i området ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrørsump. I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrørsumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør). Det grunne vannet – det er bare 20-30 cm dypt – og takrørskogen gir rom for et yrende fugleliv. Naturlig nok finnes det krypdyr og amfibier i store mengder, men også større dyr som grevling, hare, røyskatt, rødrev, elg og rådyr har tilhold innenfor naturreservatets grenser.

Myrflangre er kanskje Norges vakreste blomst. Myrflangre heter; Epipactis  Palustris på Latin og er en sterkt utrydningstruet orkidé, men du finner den heldigvis fortsatt i Arekilen naturreservat. Stedet hadde før orkideene knottblomst, fettblad og blodmarihånd. 

For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå ca. 1 m over havnivå og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble bl.a. brukt til taktekking. På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.


ARKIMEDESSKRUEN

Det ble gjort flere forsøk på å tørrlegge Arekilen. I starten av forrige århundre begynte planleggingen av et stort tørrleggingsprosjekt for å skaffe mer jordbruksland. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev en skrue, «Arkimedesskruen», som skulle «skru» vannet ut av tjernet ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt.


«Arkimedesskruen» ble for noen år siden restaurert og ligger nå igjen i det opprinnelige betongfundamentet ved Arekilens utløp. I 1992-1994 ble tjernet mudret opp. På grunn av gjengroing var det åpne vannspeilet da redusert til ca. 13 dekar, og dybden var ca. 0,5 m. Gjengroing er i utgangspunktet en naturlig prosess, men i Arekilen er gjengroingen påskyndet av næringsstofftilførsel fra landbruk og boliger (gjødsel og kloakk). Derfor fant miljøvernmyndighetene det riktig å foreta et inngrep for å hindre at verneverdiene i tjernet forsvant. Dybden i det meste av tjernet ble økt til ca. 1 m, samtidig som det åpne vannspeilet ble utvidet til ca. 18 dekar.

Kilde: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf 

Kilde:http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=15934

 

HVALER KIRKE

Ifølge våre historikere skal kirken være en av landets eldste kirker.

 

Hvaler kirke

Hvaler kirke ligger i Hvaler sokn i Fredrikstad Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1000. Kirken har langplan og 220 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet. 

Hvaler kirke, som er hovedkirke for øygruppen med samme navn, ligger på Kirkøy, på en slette innenfor Ørekroken, som tidligere var en lun havn for det rike sildefisket i farvannet. Den middelalderske steinkirken har rektangulært skip og smalere kor med halvsirkelformet tilføyelse eller avslutning, også kalt abside. Kirken har verken våpenhus eller takrytter – kirkeklokkene henger på loftet over kirkeskipet.

I 1953-55 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Håkon Christie. Da ble blant annet den gjenmurte sydportalen åpnet, korets abside ble forsterket og det ble bygget nytt sakristi. Samtidig ble kalkmaleriene fra 1601 på veggene avdekket av Ola Seter og kirken fikk nytt orgel bygget av J. H. Jørgensen i Oslo.

Alteret ble gitt av Andreas Schavenius rundt 1750, og i 1759 supplerte han gaven med en altertavle som ble montert på alteret. Antagelig er maleriet av Korsfestelsen utført av Eggert Munch og utskjæringene i rokokkostil av Henrik Bech. Fargene er avdekket av Ove Qvale. Døpefonten, som er laget av Gotlandsk kalkstein, er antagelig fra 1300-tallet, mens prekestolen er fra 1620.

Hvaler kirke er en middelalderkirke, trolig påbegynt ca. 1000/1100 e. Kristus, og var i privat eie gjennom en årrekke fram til 1860, da den ble menighetens eiendom. Utgravinger i forbindelse med kirkens restaurering i 1953-56, avdekket at kirken muligens er plassert over et forhistorisk bygg, kanskje et gudehov. Det nye skulle fordrive det gamle, Kvite Krist var sterkere enn de hedenske guder.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959, Hvaler menighet

 

Brottet

I historiske og vakre omgivelser av kystkultur og steinhoggerhistorie ligger amfiteateret Brottet Amfi. Hver sommer i 10 år har det storslagene amfiteateret gledet sommergjester og Hvalers befolkning med forestillinger i denne fantastiske utendørsarenaen som skaper en så fin ramme og atmosfære sent på sommerkvelden.

Brottet Amfi Hvaler

Ved Skjelsbosundet nedenfor Nordgården – mellom Vesterøy og Spjærøy – ligger et stenbrott med tilhørende arbeidsbrakker. Man begynte å hente ut granitt i dette området i 1873, og brottet var i drift i 100 år. Spisebrakke, smie og maskinrom fra 1946 er under restaurering.

Brottet amfi en stille vårkveld. På dette tidspunktet er det fortsatt 10 uker til den vakre arenaen skal fylles med feriegjester og annet publikum.

Brottet amfi en stille vårkveld. På dette tidspunktet er det fortsatt 10 uker til den vakre arenaen skal fylles med feriegjester og annet publikum.

Dypedal Stenhuggeri var det første firmaet som startet drift her i 1893. Det var et lokalt aksjeselskap som produserte kantsten, gatesten og finsten. I 1906 ble brottene på Dypedal kjøpt opp av Fredrikstad Stenhuggeri, og det ble fra da av i hovedsak produsert kantsten her. Brottene ved Nordgårdsbrygga var de siste hvor det var produksjon på Hvaler. De siste stenene ble hogget i 1980.

Vogn fra steinhoggerepoken på Hvaler

Vogn fra steinhoggerepoken på Hvaler


renaen Brottet Amfi eies av Hvaler Kulturvernforening, tidligere Kystmuseet. Hvaler Kulturvernforening  ledes av Paul Henriksen og flere utvalg som tar seg av de ulike delene av museets virksomhet.  Mer om dette på:    http://hvalerkulturvernforening.wordpress.com

Arenaen Brottet er etablert gjennom betydelig arbeidsinnsats fra november 2004 til premieren 14. juli 2005. Dette skal være en arena som kan brukes til ulike kulturelle aktiviteter i tiden fremover. Ønsker du å leie Brottet:  Kontakt Brottet Kultur AS ved leder Øyvind Wevling, telefon 47 66 24 08 eller e-post: oywev@online.no

 

Kystmuseet

Foruten den flotte naturen på Spjærøy kan man vel si at øyas største attraksjoner er Kystmuseet og Brottet amfi. Begge attraksjoner har tilknytning til hverandre og de ligger like ved siden av hverandre i et område som er fullt av rester etter steinhoggervirksomhet på Hvaler, samt kyskulturen som har virket her i flere hundre år.

I vest skilles Spjærøy fra øya Vesterøy ved det trange Skjelsbusundet. Lengst nord i sundet passerer fastlandsveien i bro. Tar du så av fra riksveien der det står Djupedal kommer du til Nordgården bygdetun, det som i dag er Kystmuseet Hvaler. Steinhoggervirksomheten har satt et preg på øya, både fysisk og sosialt. Kystmuseet Hvaler er Østfoldmuseets avdeling for kystkultur. Nordgården ligger vakkert og lunt til mellom knausene, med bygninger og jorder godt skjermet for vinden. Her kan du vandre mellom epletrær og museets bygninger i museets frodige hage. Den sagnomsuste Hvalerskøyta var viden kjent for sine fortreffelige egenskaper på vannet. Den var både sjødyktig og hurtiggående. I kystmuseets samlinger på Bygdetunet kan du blant annet se et autentisk eksemplar av Hvalerskøyta. Noen jordbruksgjenstander og fiskeredskaper står også utstilt, mens det meste av museets skatter finner du innendørs.

Langs kysten kunne man sjelden overleve av havet eller jorden alene. Kombinasjonen mellom jordbruk og fiske, losvirksomhet, rederivirksomhet og annen næring knyttet til sjøen var et dominerende trekk ved kystkulturen. På slutten av 1800-tallet kom stenindustrien med nytt grunnlag for næringsvirksomhet. Nordgården er et typisk kombinasjonsbruk for Hvaler. Fram til slutten av 1800-tallet ble det drevet både jordbruk og fiske, senere ble det etablert stenhoggervirksomhet her.

Utenfor Kystmuseets utedo kan du lese om "utedassens historie".

Utenfor Kystmuseets utedo kan du lese om "utedassens historie".

Rundt tunet ligger det gamle jordbrukslandskapet, og i granittknausene som reiser seg opp bak jordene ser du tydelige spor etter de gamle stenbruddene. De eldste bruddene ligger rett bak husene, de nyeste ligger nede ved sjøen. Du kan ikke se sjøen fra gården, men det er kort vei til Skjelsbusundet hvor Nordgårdbrygga ligger. Herfra la man ut med fiskebåtene, og herfra ble steinene fra bruddene skipet ut til land i Europa og Sør-Amerika.


Akerøya fort

Festningsholmen med Akerøy fort ligger rett øst for Akerøya. Fortet ble anlagt i perioden 1680-1750 som en ytre befestning for Fredriksten festning i Halden og Fredrikstad festningsverker. Akerøy fort er et av de mest synlige og spektakulære kulturminnene i Ytre Hvaler nasjonalpark.

Akerøya fort fra Øvre Utgård på Vesterøy

Akerøya fort fra Øvre Utgård på Vesterøy

Her kan både barn og voksne få en opplevelse av skjærgårdens historie, holmens flotte beliggenhet og stedets rike flora. Øya var bebodd i flere perioder; det har vært både småbruk og husmannsplass her. Akerøya er et av de mest benyttede friluftsområdene i Hvalerskjærgården. Den mest attraktive delen av øya er området rundt gårdsbruket midt på øya og strender og svaberg på nordøstsiden av øya. Her er det gode muligheter til å fortøye båten og gå i land for å gå en tur, bade eller telte. Akerøya er nok også populær fordi det ikke er så langt å reise ut hit, enten man kommer fra Fredrikstad eller en av Hvalerøyene. Det er ingen fergetransport ut til Akerøya.