LINDALEN OG TREDALEN

Hvor kan du få en følelse av "Alice in Wonderland", eller oppleve

TROLSK SKOG?

 

 

 

Kyststi med noe attåt

Det fantes en tid før enhver sti ble til. En tid der de eneste som lekte mellom lyng og kratt var en rev eller tre, et rådyr eller fem, en ugle og hans venn. 

Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler

 

 

Så en dag trådde det første par menneskeføtter ut i den raslende lyngen, og de kjente at det var godt. Her kunne de gå, nå ville de finne veien frem, hjem. Og litt etter litt ble stien til, og flere med den, som et flettverk av årer gjennom skog og hei. Ja, slik var vel starten for de fleste stier, og også for denne: Kyststien på Spjærøy.

 

Kulturleden

For det er godt opptråkkede stier som nå utgjør Kyststien på Spjærøy, den om lag 12 kilometer lange traséen som bukter seg gjennom et svært så mangfoldig landskap. Det mest unike med stitraséen, er likevel det kulturelle innslaget du kan få underveis på turen. 

- Utgangspunktet for hele traséen var at det lå en del sentrale kulturinstitusjoner ganske tett på hverandre her på Spjærøy, forteller initiativtaker og leder for Hvaler Kulturvernforening, Paul Henriksen (68). Paul ønsket å sette disse institusjonene inn i en kulturell sammenheng, der historieformidling ble en mulighet. 

 

Kystlekeplassen ligger like ved Brottet Amfi. Her er stillheten og idyllen fullkommen nå på høsten.

- Jeg tror folk vil lære noe underveis i tillegg til å oppleve naturen, sier Paul. Og slik ble det. Med midler fra Østfold fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen satte Paul og frivillige fra Hvaler Kulturvernforening i gang arbeidet med å merke opp stisystemet kalt ”kulturleden” mellom disse lokale kulturinstitusjonene. 

 

Ut på tur

Så hva for slags mangfoldig landskap er det egentlig snakk om? Vel, bli med på en guidet tur – her og nå. Turen starter med et besøk på Kystmuseet Hvaler.

 

Kystmuseet Hvaler

 

Spjærøy Kirke er et godt utgangspunkt for å kyststien på Spjærøy. Godt med bilparkeringsplass der hvor kyststien starter. 

 

Spjærøy kirke ble bygget av granitt fra Spjærøy. Mange lokale stenarbeidere bidro med gratis byggearbeid.

Her kan du lære om alt fra maritim kulturhistorie, stenindustri til fruktproduksjon. Bare et steinkast unna ligger Brottet Amfi, der det på sommeren settes opp musikkspill til alles fornøyelse. Like ved finner du også tre kystledhytter, som er til utleie gjennom Oslofjordens friluftsråd. Videre på vandringen møter du snart Spjærøy kirke.

-        Kirken ble oppført i 1891, og er bygget i granitt-sten, trolig hugget ut fra Lindalen og Sand-området, forteller Paul.

Herfra brer Lindalen seg trolsk og frodig framfor deg, med jettegryter og et stort antall raviner.

 

- Lindalen må sies å være en slags norsk urskog. Trær faller over ende, råtner og nytt liv blir til. Området er også prega av stenhoggerdriften, som holdt stand fra 1890-tallet og fram til 1960-tallet, sier Paul. Videre kan du ta turen innom Torvmyra, våtmarksområdet der det ble tatt ut torv i store blokker som ble brukt til brensel på 20-30-tallet.

 

Trå forsiktig! Lindalen er kjent for sine mange jettegryter. Jettegrytene er ganske dype, så vær forsiktig og observant når du ferdes her. De fleste av jettegrytene i Lindalen finner du litt opp til venstre i terrenget (om du  går i fra Spjærøy kirke) for hovedstien. Her ligger de på rekke og rad i forskjellige størrelser. Det er også flere jettegryter i andre enden av stien. Den dypeste jettegryten er på litt over 3 meter dyp.

 

- Videre kan du ta turen innom Torvmyra, våtmarksområdet der det ble tatt ut torv i store blokker som ble brukt til brensel på 20-30-tallet. Her kan kan det være godt å bruke skikkelige støvler, da jorda er fuktig og myrete, forteller Paul.

Hvalers drueplantasje

Lindalen strekker seg mellom Spjærøy kirkeog Sand. I enden av Lindalen ved Sand, litt nedenfor Hvaler Camping, svinger kyststien retning fra sydvest til nordøst, akkurat i denne knekken på kyststien er det skiltet inn til Hvalers drueplantasje. En skogsvei langs et flatt og frodig parti leder deg inn til eksotiske Langeli gård. 

Gårdeierne er botaniker Bjarne Hugo Myhre og hans kone. Gård og gård, kanskje heller Edens hage. Det er så frodig her med misteltein, epletrær, bambus, tomater, valnøtter, planter fra alle verdenshjørner, og 12 mål av tomten er dekket av drueplanter. 

 

 

 

 

 

 

 

For oss uinnvidde i druenes verden er det mildt sagt overraskende å se en så stor og variert drueplantasje med mange forskjellige drueplanter, og for å ikke snakke om den store smaksvariasjonen på druene. Etter noen selvplukkede smaksprøver forstår vi lett at de druene vi er vant med å kjøpe i butikkene er bare en smakskategori av svært mange. Den store smaksrikdommenkunne i mange tilfeller minne mer om solbær, plommer, fersken og andre fruktsorter - og så utrolig godt!

“Det vi ikke har av varme sammenlignet med land lenger syd, tar plantene igjen gjennom timene med ekstra lys i sommerhalvåret.

— Bjarne Hugo Myhre

 

Drueplantasjer er jo noe som vi oftest forbinder med vingårder i vamere strøk, og ikke noe vi forventer å se på Hvaler eller i Norge. Men hvordan kan druene tåle frost og vinterhalvåret?

Faktisk er det slik at veldig mange av druplantene er hardføre og tåler 25 minus, vi har en plante her som tåler helt ned i 40 minus grader! Mange av drueplantene mine er vanlige på vingårder i USA og Canada, forteller Hugo.

 

- En fordel med å dyrke druer i Norge er at antallet timer med dagslys i sommerhalvåret er mye større i Norge enn for eksempel i land på kontinentet, og det resulterer i mer aromatiske druer.

 

Vi lager mye god vin av druene, men dessverre har jeg ikke lov til å selge vin slik den norske alkoholloven er. Jeg kunne jo solgt til polet, men da vil jo en stor del av inntektene gå til en tredjepart, altså Vinmonopolet, og da vil det jo ikke være så mye igjen til meg i forhold til av hva innsats og arbeidhadde medført for å klare en slik produksjon. Vi selger derfor druegele, juice og planter, sier Hugo Myhre.

En avstikker innom Langeli gård vil vi absolutt anbefale. Bjarne Hugo øser frivillig av sin store kunnskap om planter og druer og det er interessant å se hvor sjenerøst han veileder og prater i vei om sin store lidenskap. 

 

Rett utenfor gården ligger våtmarksområdet Grønnet. Har du først tatt turen inn hit i en av Hvalerøyenes frodigste områder, så følg det tørrlagte sundet sydover til Spjærkilen. Du vil da få en fottur i et landskap du ikke forventet å finne i skjærgårdsriket Hvaler, akkurat som druestokkene på Langeli gård.

 

"Slaveskipet", stenhoggere og speidere

Tilbake Lindalens kyststi etter en liten avstikker inn til drueplantasjen Langeli gård: Følger du skiltene, dukker campingplassen på Sand etter hvert opp. Herfra går veien videre langs Asmaløysundet til Basto og Sydengen nord på Spjærøy. Da kan du enten gå mot Norges eldste Folkets Hus, huset som stenhoggerne bygget i 1898, eller gå via Myrvoll og Tredalen, der Norsk Speiderforbund har sitt leirsted ved Skjelsbusundet. 

Etter passering av Sand Marina (også hyggelig spisested med veldig god mat), så ligger et skipsvrak med litt av baugpartiet over vann. Vraket ligger nesten helt inntil land, like ved hovedveien til Sand Marina. At vraket ligger her strandet innaskjærs, får en til å undres over årsaken, og det er lett å fantasere om forskjellige dramatiske hendelser som førte til at Spjærøy ble skipets gravplass. Skipet har en lang og innholdsrik historie globalt, men at Hvaler ble hennes endestasjon skyldes noe så lite spennende som at hun etter en tid som lekter i Fredrikstad i 1898, forlatt og lagt opp ved Sand på Spjærøy.

Hun ble bygget som fullriggeren ”Ottone” i Medford, Massachusetts i USA. Hun gikk noen år i trelastfart på Canadas østkyst, men det er også opplyst om at hun fraktet kinesiske jernbanearbeidere til California. Det er denne farten som ga henne betegnelsen slaveskip på grunn av de røffe forholdene om bord. Skipet skiftet navn til Nautilus før hun ble norsk i 1866, da hun ble innkjøpt av Horten Skibsaktieforening. Etter dette var hun på ferd med norske emigranter fra Christiania til Québec.

 

Hvor mange seilaser hun hadde med norske emigranter over Atlanterhavet er usikkert. Det var nok i denne perioden hun fikk navnet ”Christiania”. Hun gikk senere i Kystfart langs norskekysten, og det er registrert at hun seilte helt til Arkhangelsk i 1894. I 1898 ble hun solgt til Fredrikstad, avrigget og omgjort til lekter.

Kilder: Wikipedia, Østfold Fylkeskommune, Seilskuteklubben, Kystmuséet Hvaler, Avisen Demokraten, Fredrikstad, 6. januar 1996, kaptein Petter Malmsteins seilskuteregister, NSM, Fred A. Fredhøi: Norske Seilskuter I-VI revidert utgave, Oslo, 1944, Basil Lubbock: The Coolie Ships and Oil Sailers, Brown, Son & Ferguson, Glasgow, 1955, Norway Heritage - Hands across the Sea.

 

Tredalen

 

Parkert for godt i Tredalen

-        Stenhoggerne bygde Folkets Hus for å ha et forsamlingslokale. Bygningen huset alt fra politisk virksomhet, fagforeningsarbeid og avholdsbevegelsen til revyer og hornmusikk, forteller Paul, og fortsetter:

-        Speiderne overtok det gamle gårdsbruket i Tredalen på 50-tallet. Nå skal de utvide det ytterligere og gjøre det til et større, nasjonalt samlingssted for speiderne, informerer Paul. Fra Tredalen er det lett å følge stien tilbake mot parkeringsplassen overfor Kystmuseet, der turen startet. 

 

Norges eldste Folkets Hus

 

Speiderhytta ligger idyllisk til ved Skjelsbusundets nordlige utløp

 

Populær tursti

Som du sikkert forstår, var ikke arbeidet med å merke disse stiene gjort i en håndvending.

-        Vi brukte et par år på det hele.  Det er mye forarbeid knytta til et sånt stiarbeid. Det tok tid å kontakte og få svar fra rundt 30 grunneiere, forteller Paul. Allikevel, i fjor var arbeidet ferdigstilt, med i alt fem informasjonstavler fint plassert ved hver av de enkelte kulturinstitusjonene.  Tilbakemeldingene fra turgåere har vært svært positive. Og selv om det muligens vil bli noen mindre justeringer i Kyststi-traséen i fremtiden, vil ikke det hindre deg i å nyte Kyststien til det fulle. 

Naturreservatet Tredalen

Selv har Paul mange gode minner fra Kyststien. Det er kanskje ikke så rart, siden han i gjennomsnitt går her fem av syv dager i uka. Det kan han takke hunden sin, Kompis, for.

-        Senest sist uke traff jeg og Kompis på to rev-unger som lekte og rulla rundt i Lindalen. De forsvant raskt da de fikk ferten av hund, sier han. 

Størst av alt er kjærligheten

Paul setter også stor pris ensomheten man kan finne ute i naturen.

-        Til tross for at det kommer rundt 40.000 gjester til Hvaler på sommerstid,  kan duallikevel finne mange fredelige pletter her på disse stisystemene, sier han.

 

Paul Henriksen var tidligere ordfører på Hvaler og er nå leder av Hvaler Kulturvernforening.

Men selv om naturens ensomhet kan være forlokkende, er kanskje kjærligheten enda mer lokkende? Hadde det ikke vært for kjærligheten, hadde nok ikke Paul bodd på Hvaler. For selv om han alltid har ønska å flytte hit, var det allikevel først da han møtte kona si at han slo seg ned i øyriket Hvaler. Det er han glad for. Med dype røtter fra Hvaler, var det kanskje på tide at ringen ble slutta?

-        Faren min vokste opp på Spjærøy, og farsslekta mi er fra Tisler. Jeg hadde bestemor her ute, så mine somre er veldig knytta til Hvaler, forteller han.

Og somrene hans kan fortsette å være knytta til Hvaler. Med mange turer på kyststien i vente, lyttende til skogens ro, vil han kanskje også høre den gjøken som sa ko-ko. Blir du med?

 

Lindalen

 

Kuriosa Spjærøy

·       Øya Spjærøy er plassert mellom øyene Vesterøy og Asmaløy.

·       Spjærøy er bare 8 km² stor, ca. 5 km lang og 2 km på det bredeste.

·       Øya har mye å tilby friluftsinterresserte og dem som er opptatt av kystkultur og Hvalers historie.

·       Foruten den flotte naturen på Spjærøy, er nok Kystmuseet og Brottet Amfi øyas største attraksjoner.

 

 

·       Steinhoggervirksomheten har satt et preg på øya, både fysisk og sosialt.

·       Hver sommer i 10 år har det storslagene amfiteateret Brottet Amfi gledet sommergjester og Hvalers befolkning.

·       Arenaen Brottet Amfi eies av Hvaler Kulturvernforening, tidligere Kystmuseet. Hvaler Kulturvernforeningledes av Paul Henriksen og flere utvalg som tar seg av de ulike delene av museets virksomhet.

·       Les mer om Kyststien på Spjærøy på Hvaler Kulturforenings hjemmeside: www.hvalerkulturvernforening.wordpress.com

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Map data ©2017 Google

Terms of Use

Report a map error

 

 

10 km 

Følg med på Hvaler gjennom hele året