Kjære Vinter

Tekst og illustrasjon: Ingrid Dos Santos

Det er greit nå, Vinter. Må si jeg ble rimelig skuffa over deg da jeg våknet i morges, og så at det snødde IGJEN. Vi har nemlig sklidd rundt som idioter i seks uker nå, for byen har vært kledd med et ruglete teppe med uforutsigbar is, som har ført til at selv de hippeste hipsterne har begynt å ta på seg brodder på beina før de tråkker ut i kulda. I helgen fikk vi et snev av håp da solen tittet frem og man kunne ta den første utepilsen. Men der lurte du oss godt, gitt! 

 

Jeg syntes jo du gjorde en grei jobb i jula, ikke at jeg var der for å oppleve deg på selveste julaften (som en trekkfugl drar jeg nemlig sydover), men jeg hørte rykter om at det var snø og folk fikk det store ønsket om en "hvit jul" oppfylt opptil flere steder i landet. Men nå er det begynnelsen av mars, og jeg føler at vi må ta en alvorsprat, du og jeg.

Vi forstår at du syntes kulde, frost og mørke er det beste i verden, og greit, vi trenger jo noe av det, slik at vi kan sette litt ekstra pris på at Vår, din lillesøster, kommer og tar over rattet for deg senere. Men vi er mange her som har noen "issues" med deg, så vi vil bare ta det opp med deg mens du fortsatt er her, og se om du kan revurdere et par ting.

sad winter

Først, hva er greia med sola?! Du vet, den brennende kula med lys som varmer, som burde henge høyt i himmelen minst tre dager i uka... Det har faktisk gått mange uker mellom sola og jeg har møtt på hverandre, og jeg tygger D-vitaminer for harde livet for å kompensere! Den likbleke looken passer dessverre ikke til den boblende personligheten min...

Jeg tror jeg kan tale for flere her når jeg sier at du er litt grådig med utporsjonering av solstråler for tiden, så dette må diskuteres. Det er faktisk ikke greit. Jeg vet om flere som sitter og stirrer tomt i luften med morgenkaffen foran et sånt et "SAD-lys" i en time hver morgen, bare så de skal komme seg gjennom dagen ut å knekke sammen i gråt på bussen hjem fordi noen nekter å flytte vesken sin slik at de kan sitte. Vi har det vanskelig nå!

En annen ting er at du er sinnsykt ubesluttsom. Du tror du er så lur, der du gir oss is, kuldegrader og faenskap i flere uker uten stopp, for så å lette på gradstokken og levere litt vårtegn (jeg har sett bilder av hvitveis på Instagram, det er på grensen til litt sadistisk av deg). Folk tok frem solbrillene på uteserveringen i helgen, liksom, så bare snur du i døra som en vrang 2-åring. Du setter deg i revers og blæster tilbake til snøstorm og knivstikkende istapper som peker truende nedover hodene våre, mens vi vakler smånervøst over det sleipe fortauet, i frykt for å bli spiddet. Vi kan jo ikke stole på deg for fem flate øre, det skal du vite.

Vi ofrer mye for deg, vi, Vinter! Vi kjøper nye jakker for deg, designere lager egne kleskolleksjoner i din ære, vi stiller t.o.m. klokkene våre for å tilpasse oss deg og din humørsvingende personlighet. Vi står opp en halvtime tidligere for å skrape ruter og varme bilene våre, og vi aksepterer at den eneste måten vi som fotgjengere kan overleve i trafikken, er hvis vi har en pinlig liten refleksbrikke dinglende ut av lomma til enhver tid. 

Så bare ta det til deg, som konstruktiv kritikk, at det er rom for forbedring. Det er heldigvis ikke så lenge til du reiser, og med det vil jeg bare si: God tur, sees igjen før vi vet ordet av det, og da håper jeg du har skjerpet deg litt!