Tweet This
Sjoorret-web-3889.jpg
 
 

Slik fisker du sjøørreten

EKSPERTTIPS MED FOKUS PÅ FISKE I APRIL MÅNED

Vi takker så mye for eksperttipsene Asgeir Askeland har delt med oss her:

 

Her kommer noen aktuelle tips for sjøørretfiske i april...

April er tradisjonelt den aller beste sjøørret måneden, i år har imidlertid vinteren vært særdeles lang og kald i Sør Norge slik at isen fortsatt ligger på mange av de aller beste fiskeplassene i sjøen. Det som imidlertid vil skje når nettene blir litt varmere, er at isen på sjøen forsvinner raskt, og det vil bli et eventyrlig godt fiske når sjøørretenes jaktmarker åpenbarer seg.

Sjøørreten har nå nemlig fått fred de første månedene av året god beskyttet av is og kalde forhold som har gjort at svært få sjøørreter er blitt fanget av fiskere. Ørreten har også fått litt ekstra tid på å feite seg opp etter den strabasiøse gytevandringen i høst og vinter. Derfor vil det altså være et ekstra godt sjøørretfiske utover i april dette året. Det gjelder bare å være på plass nå når ”startskuddet” går.

 
 

Børstemark er attraktiv i april

I tillegg til at det altså er beste tiden og ekstra mye sjøørret i sjøen, vil tiden fremover også klaffe perfekt med et av sjøørretsfiskerens høydepunkter for sesongen, nemlig børstemark svermingen! Hvert år rundt fullmåne i april skal denne lekkerbisken (for sjøørreten) av en børstemark formere seg. Da kommer de frem i tusentall fra sine gjemmesteder ved sjøbunnen, og svømmer rundt for å sikre fremtiden til arten. Dette setter sjøørreten og andre fisk og fugl stor pris på og gulper i seg det de klarer. Sjøørreten nærmest stimer sammen i buktene hvor dette skjer, og er da riktig lette å lokalisere for sportsfiskeren. Det gjelder bare å bruke en langsmal sluk eller flue som ørreten forveksler med de ekter varene.

Temperatur og fisketider

Ellers er det viktig å tenke på at sjøørreten blir mer og mer aktiv utover. Nå har sjø temperaturen kun ligget på 1-4 grader og det er i det kaldeste laget for sjøørreten. Da bruker den minst mulig energi og holder seg helst i brakkvannsområdene. Sjøørreten har en trivselstemperatur på rundt 10 grader, det vil si at når temperaturen nærmer seg 6-10 grader er sjøørreten i toppform og jakter så mye den kan klare å spise. Temperaturøkningen i sjøen skjer kjapt nå utover i april, så det gjelder altså å bruke de varme dagene ute langs kysten med fiskestanga.

Så tidelig på året kan du likegodt fiske midt på dagen og få mye fisk, utover våren når vannet blir enda varmere, vil nok morgen og kveld være beste fisketid. De fleste sjøørretene vil du i april finne i de indre kystområder. Det vil si inne i fjorder og sund. Fisk av bukter og viker og ellers strømsatte små sund og kanaler. Sjøørreten vil du helst oppholde seg fra overflaten og ned til to tre meters dyp.

Sjoorret-GH.jpg

Husk å sveive lokkemiddelet (sluk-flue eller wobbler) rolig inn når vannet er kaldt. Hastigheten økes i takt med at vanntemperaturen stiger utover våren. Igjen er det ørretens aktivitetsnivå i forhold til trivselstemperatur som gjør at dette er rette oppskriften for å få den til å hugge. Et ekstra super tips er å gjøre et såkalte ”spinnstopp”. Spinnstopp gjør du med å stoppe opp slik at lokkemiddelet synker ned en meter eller to før du så forsetter innsveivingen. Over 50% av sjøørretene biter under selve spinnstoppet! Jeg gjør gjerne 2-3 spinnstopp under hver innsveiving mellom hvert kast.

 

Valg av sluker og fluer

Velg sluker eller fluer som er hvite, grønne, gule, eller oransje når vannet er kaldt, og bruk kobber eller gull når det er sol, og sølv når det er overskyet. Det er ikke feil å bruke store lokkemidler på opp til 12-14 cm nå så tidelig. Sjøørreten er glupsk på denne årstiden og har ikke råd til å si nei til et stort måltid. Velg en stang rundt 9 fot som har slukvekt rundt 7-30g og en passende snelle. Pass også på og ikke bruke for tykk line, 0,17-0,19 Fire Line eller Nanofil er aller best. Disse linene er stumme slik at du kjenner når fisken napper og du får satt kroken på en sikker måte. Husk å ta med hov i tilfelle drømmefisken biter!

 

All tekst ovenfor av Asgeir Askeland. Vi takker så mye for at vi har fått dele hans nyttige eksperttips. Se hans nettside og blog her ->

 

Nedenfor kan du lese vår store guide om fiske av sjøørret på Hvaler

V

Skjaergardsfiske-1500.jpg

 

 

FISKE ETTER SJØØRET PÅ HVALER

 

ALT OM FISKE AV SJØØRRET PÅ HVALER

TIPS / FISKEPLASSENE / REGLER / KART / BIOLOGI OG SJØØRRETENS LIVSSYKLUS

Sjøørretfiske er aldri kjedelig. Det finnes alltid en metode som fungerer og det finnes alltid fisk. Blant Fredrikstads og Hvalers tusentalls øyer, holmer og skjær finner du alltid en plass for deg selv, og stangfiske i skjærgården er helt fritt og gratis.

 
 

JAKTEN PÅ HAVETS DRONNING

Tidligere var det mange som fisket etter sjøørret kun i mai/juni, men nå er det blitt vanlig å starte sesongen i påsken, men selv om Olympiske leker pågår for tiden og vi har en av de mest snørike vinterne på lenge, så er det ikke noe i veien for å fiske etter sjøørret nå midt på vinteren. Det er virkelig gøy når sjøøreten hugger til på kroken og den spennende kampen begynner med å få den på land. Skitt fiske!

 
Sjoorret-11.jpg

Våren er den store høytiden for kystfiskeren som er på jakt etter sjøørreten. Havets dronning kalles sjøørreten, og den er mer eksotisk og vanskelig å få til å bite enn makrell og sei. For sjøørreten er sky fisk, som kun lar deg få noen sjanser før den stikker av. Fisk mellom holmer og skjær, gjerne på strømfylte steder.

 De beste mulighetene har du hvis du benytter timene i grålysningen eller når skumringen siger på. For på denne tiden av døgnet trekker sjøørretene inn på grunna for å beite på de byttedyrene som lever her. Mageprøver viser at den store sjøørreten helst beiter på sild og brisling. Sluker som ligner disse bør være førstevalget, og sluken bør gå fort og rykkvis

sjoorret-hytte-022.jpg

Ovenfor i kartet har vi samlet en oversikt over fine fiskeplasser vi har hatt godt hell med av fiske av sjøørret. Vi vet at det er mange andre steder på Hvaler som egner seg vel så godt som steder for fiske av sjøørret, men de har ikke vi noen erfaring med, derfor gir vi her bare tips om fiskeplasser vi har god erfaring med. Skitt fiske!

Lenger ned på siden kan du lese om 63 gode steder for fiske etter sjøørret.

 

Husk at det finnes en generell fredningssone på 100 meter fra bekker som har sjøørret. På disse stedene kan man ofte få tynn og utgytt fisk. Trekk vekk og finn heller viker og grunner med maks to-tre meters dyp om du er på jakt etter sjøørreten. Holmene ved Puttesundbroen og holmene ved badestranden Djupeklo samt områdene utenfor innløpet til Skjebergkilen er fine fiskeplasser om det er sjøørreten du er på jakt etter.

 
Fiske-632---Copy.jpg

63 gode steder for fiske av sjøørret i Østfold 

For noen år tilbake lagde Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. Østfold en nyttig oversikt og brosjyre for 63 steder for sjøørret i Østfold (se kart lenger ned på siden). Vi har fått lov å til å presentere oversikten i sin helhet her på nettsiden. Du kan også laste brosjyren ned her:

 
Norges Jeger- og Fiskerforbund avd. Østfold

Sjøørret - kystens gjeveste sportsfisk

Østfoldkysten har fine muligheter for sjøørretfiske. Denne kartboka viser vei til en rekke gode fiskeplasser, men skal også gi informasjon som kanskje gjør oss til mer opplyste og ansvarlige sportsfiskere. Det er gjort et utvalg av plasser, og det er ikke sikkert at merket står akkurat der det beste fisket alltid vil være. Se an terrenget, gjør deg kjent og prøv å finne ut hvor fisken beiter. Du finner sikkert fram .

 

V

Bildet ovenfor: Nydelig aprilkveld ved Djupeklo badestrand på Onsøykysten.Legg merke til alle som stangfisker etter sjøørret fra oddene. Foto: Eirik Dahl/Visit Hvaler
Betaling for dette får fiskeren tifold tilbake ved å se bekken igjen vekkes til liv med yngel og gyteferdig ørret.
— Norges Jeger- og Fiskerforbund

Kartet er utarbeidet av NJFF Østfold med støtte fra Fylkesmannen. NJFF hadde 2006 som sjøørretens år, og har med flere tiltak, som fiskekonkurranser, temadager og fagseminarer fokusert på den. Flere av våre 32 lokalforeninger i fylket driver aktivt og målrettet arbeid for å forbedre gyte- og oppvekstvilkårene for sjøørret, et arbeid som drives med stor iver blant våre medlemmer. Det ryddes gytebekker, tilføres grus og stein, “pusses på” kantvegetasjon, lages fine lommer og strømninger.Bekker som ligger i rør, går gjennom kulverter eller mottar uønsket utslipp trenger også vår hjelp. Grunneiere, kommuner og Veivesen er blitt mer positive til å legge til rette.

Det er ofte ikke store bekken som skal til, før livet kan starte for tusener av nye yngel. Betaling for dette får fiskeren tifold tilbake ved å se bekken igjen vekkes til liv med yngel og gyteferdig ørret. Ørret i sjøen gir naturligvis også mye glede for innsatsen. Østfold har 45 registrerte sjøørretbekker. I ca.10 av dem er sjøørreten borte eller har dårlig status på bestandene. Mange bekker har imidlertid et stort potensiale,og tre av de har etter habitatforbedring hatt gode resultater; Hjelmungbekken i Halden, Dybedalsbekken på Hvaler og
Guslundbekken i Skjeberg.

Fluefisker-2735---Copy.jpg
 

Ofte er det kun noen timer dugnad og opprydning som skal til for en god bedring. Lokallagene tar gjerne imot deg som er interessert i slikt arbeid, som skjer i samarbeid med Fylkesmann, grunneier og kommune. Sjøørreten trenger all hjelp den kan få!

 
Fiskeplasser-oslofjorden-sjoorret-63758.jpg

Fiskeregler


Fiske etter sjøørret er tillatt hele året. Det er ingen krav om fisketrygd
eller andre fiskekort. Noen begrensninger gjelder naturligvis:
Ved utløp i sjøen: Ved utløp av bekker med sjøørret er det generell fredningssone
på 100 m ut i sjøen regnet fra grensen mellom bekk og sjø.
Noen steder kan sonen være større. Ved plassene Årefjorden/Gunnars
bybekken i Moss samt i Grimsøykilen i Halden gjelder således 100
meters sone.


Fredningstider: På stedene Røssneskilen, Kjeøya, Isebakke og Refne er
sesongen begrenset til fom 10. mai tom 15. aug


Fra land og fra båt: Fiske med stang eller håndsnøre er tillatt hele året,
men ikke nærmere enn 100 m fra utløp av sjøørretbekker. Ved fiske fra
land er det tillatt å benytte en stang eller ett håndsnøre pr. person, som
agn er det bare tillatt å bruke sluk, spinner, wobbler, flue, mark og annet
naturlig agn. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang elle håndsnøre.

Ved fiske fra båt er det tillatt med to redskaper (stang eller håndsnøre) pr.
båt, og tillatt med et agn pr. stang eller håndsnøre.
Minstemål: Sjøørret 35 cm eller større kan beholdes, målt fra snutespiss
til halefinnens ytterste spiss når fisken ligger naturlig utstrakt.
Utkasting: Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller
under minstemål, skal straks kastes ut igjen.

fiskeplasser-regler-oslofjorden-hvaler-5577.jpg

Garn:

Garnfiske og fiske med “oter” etter sjøørret er forbudt. Garn med maskevidde over 32 mm som brukes til fangst av saltvannsfisk skal i perioden f.o.m. 1. mars - t.o.m. 30. sept. senkes slik at hele fangstdelen alltid står minst 3 m under overflaten. Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller under minstemål, skal straks settes ut igjen. I de fleste bekker er sjøørret fredet hele året!


-og med litt innsats fra alle


Følg med: Ødelagte gytebekker, ulovlig garnfiske og forurensning har redusert bestandene av sjøørret langs kysten. Den er særlig sårbar for naturinngrep siden den trenger rene kystbekker å gyte i, og varierte områder ute i sjøen. Den lever i områder med mye fritidsfiske og aktivitet.


Dette krever at man er ”på tå hev” for å bevare og utvikle det som finnes. For sjøørreten er det derfor viktig med så mange våkne øyne som mulig, slik at inngrep kan forhindres og mulige tiltak iverksettes.


Ansvarlig fiske: Det er pr i dag ingen begrensninger i antall fisk du kan beholde ved sjøørretfiske i sjøen. Allikevel vil vi ut fra et vernehensyn oppfordre deg til å sette ut igjen fisk som er i gytedrakt (brun fisk) og utgytt mager fisk. En kjønnsmoden ørret vil sikre rekruttering av nye fisk. Dersom du ønsker å spare fiskens liv kan du bare fotografere den og evt. veie den før du lar den svømme.

 

KART:

Kartet viser også plasser der personer med bevegelseshemming fisker, samt noen steder hvor det er mulig å legge ut båt.
På de anviste plassene er det også gode muligheter for å få annen fisk. Vi håper kartet vil bidra til større utbytte av fisketuren,
med flere fine dager i Østfolds vakre skjærgård.


Takk til alle ørretfiskere som har bidratt med sine tips. Takk også til Fylkesmannen i Østfold ved Fiskeforvalter, som har støttet
utarbeidelsen. Mye av stoffet er hentet fra NJFFs hefte om sjøørret, som også kan lastes ned fra internett på www.njff.no.


Med ønske om mange fine fisketurer i skjærgården og skitt fiske !
Espen Carlsen
Fylkessekretær NJFF Østfold

Kuriosa sjøøret

Sjøørretens livsløp


Når sjøørreten skal gyte om høsten (som regel når løvet faller fra trærne) søker den til rennende vann. I motsetning til laksen utnytter den små bekker og strømsvake partier i elva. I større elver begynner sjøørret å vandre tidlig på sommeren. I små vassdrag kommer sjøørreten opp rett før
den skal gyte. På slike lokaliteter vandrer den raskt tilbake til sjøen når gytetiden er over. I større vassdrag kan ørreten komme opp måneder forut for gytingen, og det er registrert oppgang av moden sjøørret fra tidlig om våren til gytetid i litt større vassdrag.

Det er forskjeller i gytetid i de ulike vassdragene. Den viktigste faktoren som styrer dette er klimatiske forhold (temperatur). Hannene kommer generelt opp i god tid før hunnene og finner fram til gode gyteplasser, helst med grov grus (diameter 1-5 cm) iblandet større steiner. Litt sand kan det være på gyteplassen, men blir det for mye vil ikke rogna overleve.

Hunnene kommer opp til gyteplassene litt senere, og legger rogna i grusen mens hannene slipper ut en sky av melke. Hunnene forlater normalt gyteplassen raskt etter gyting, mens hannen gjerne oppholder seg der gjennom hele gyteperioden - som kan strekke seg fra en uke til to måneder.

 

Biologi og livssyklus


Sjøørret og innlandsørret er en og samme art. Sjøvandrende (anadrom) ørret og stasjonær ørret kan derfor være avkom av
samme gytepar. Selv om yngelen ser lik ut vil noen forbli i elva livet ut mens andre vil vandre mot sjøen og bli sjøørret. Hvor høy andel av bestanden som blir stasjonære
og hvor stor andel som blir sjøørret varierer fra vassdrag til vassdrag.

I små bekker finner en ofte at nærmere 50 % av hannene som fødes blir i bekken livet ut, mens bare svært få hunner gjør det - kanskje bare 3-4 %. Årsakene kan være mange, men at hunnene i større grad velger å bli anadrome skyldes nok at de har mer å vinne på å bli store, all den tid antall rogn er svært avhengig av størrelsen.

En hunn gyter 1200-2000 egg pr kilo kroppsvekt. Store hunner har større egg enn de mindre, som kan gi bedre overlevelse pr. rognkorn.

 

Sjøørret-02.jpg

Sjøørret gjennom året


I februar-april vandrer den sjøørreten som
har stått i elvene ut i sjøen for å fete seg
opp. De neste månedene finner vi den derfor
i sjøen, men allerede i juni begynner
enkelte kjønnsmodne individer å trekke tilbake
til en del elver. Hovedtyngden begynner
imidlertid ikke å vandre tilbake før juliaugust.
Mars, april og mai er derfor de
månedene vi kan forvente å finne mest sjøørret
i sjøen. I denne perioden er de i tillegg
kun opptatt av èn ting - å spise seg
feitest mulig uten selv å bli spist…
De umodne individene som skal tilbake til
elva/bekken blir gjerne i sjøen en del lengre
før de vandrer tilbake. I tillegg viker tilsynelatende
jaktinstinktet betydelig ut over
høsten, noe som kan medføre få hugg til
tross for at det kanskje fortsatt er bra

med fisk i sjøen. Seint på høsten er det
kun to grupper fisk igjen i sjøen - store
modne fisker som ikke skal gyte denne
høsten (overspringere/hvilere) samt umoden
fisk (gjelfisk) som ikke har gått opp i
elver og bekker for å overvintre der.
Hvilerne er ofte et flott bytte for sjøørretfiskeren
- stor og velfødd. De små umodne
fiskene derimot er ofte ikke mer enn rundt
30 cm lange og således under minstemålet.
De har ofte fortsatt utpreget jaktinstinkt
og kan tidvis fanges i store
mengder. Det henstilles på det sterkeste å
bytte plass om en kommer over et slikt
”hull” med småfisk. De er til tider påfallende
huggvillige, men ved å forflytte seg
et stykke kommer en som regel over mer
attraktiv fisk. Disse unge umodne fiskene
er den fisken vi ønsker å fange etter at de
har fått en vekstsesong eller mer på

 

Hvor er sjøørreten?


Husk at størstedelen av sjøørretbestanden
ute i sjøen gjør bestemte vandringer innenfor
nærområdet, som styres av døgnets
tider, årstidene, luft- og vanntemperatur
samt søken etter føde. Dette er i hovedsak
korte forflytninger som det er viktig å
holde rede på når vi som sportsfiskere
jakter på sjøørreten i sjøen. I den kalde
årstiden (høst, vinter, tidlig vår) står fisken
nær land. De mest ideelle plassene langs
kysten i disse årstidene er dyp på 0,5-2
meter, og helst i nærheten av gytevassdrag.
Sandbunn og mykbunn med litt islett
av stein og tang er gode plasser. Her inne
i nærheten av land finner vi en blanding av
utvandrede vinterstøinger, umoden småfisk
og overspringere. Det er sparsomt
med mat inne på disse grunnene på denne
tiden, med en vanntemperatur fra ca 1- 4
oC. Åpner man magesekken på en sjøørret
fra denne årstiden er innholdet fraværende
eller svært magert - gjerne en liten fisk
eller en ubestemmelig børstemark.
I månedsskiftet mars/april har vanntemperaturen
normalt steget til om lag 5-6 oC
(avhengig av geografisk beliggenhet). Nå
begynner det å skje interessante ting!

Først og fremst er dette tiden for store
børstemarksverminger. Av de mest betydningsfulle
for sportsfiskeren er arter i slekten
Nereis - også kalt sjønymfer.
Børstemarksvermingene er vårens høydepunkt
for mange sjøørretfiskere. I denne
perioden kan en ofte finne et stort antall
fisk som fråtser i børstemark. Da gjelder
det å utnytte denne relativt korte perioden
så godt som mulig.
Dødeligheten i sjøen er høy- kanskje dør så
mye som halvparten av sjøørretene en
"naturlig" død i løpet av det første året ute
i sjøen. Rovdyr, som, fisk, fugl og sel, er
nok den største dødelighetsfaktoren den
første tiden i sjøen. Etter hvert som den
vokser er den mindre utsatt for fiender

Sjoorret-web--faerder-nasjonalpark-342-(1)---Copy.jpg
 

Matvaner i sjøen


Sjøørretens matvaner varierer mye med
årstid, oppholdsplass og størrelse på fisken.
Ulike fiskearter er den vanligste føden,
men særlig om høsten spiser sjøørreten
mye insekter, for eksempel små mygg,
fluer, veps og bier. Hva sjøørreten spiser
om vinteren er imidlertid mer usikkert.
Typisk for sjøørreten er at den foretrekker
én type næringsdyr av gangen, som regel
det som finnes i størst mengde til enhver
tid. I løpet av den første sommeren ute i
sjøen øker den vekten til det tre-firedobbelte.
Truet miljø
Sjøørretens gyte- og oppvekstvilkår i kystvassdragene
og i de små bekkene har i
mange vassdrag stadig blitt forverret.
Dette skyldes først og fremst forsuring,
landbruksforurensing og inngrep som
stenger eller endrer vannløpet.
I halvparten av sjøørretvassdragene er
bestanden regnet som truet eller sårbar.
Økt press på arealene til landbruks- og
utbyggingsformål har ført til at mange av
regionens sjøørretvassdrag er lagt i rør
eller rettet ut (kanalisert). Bekkelukking,
kanalisering og fjerning av kantvegetasjon
gjør at gyte- og oppvekstområder, kulper
og skjulesteder forsvinner. Rør og kulverter
hindrer fisken i å nå ovenforliggende gyteområder,
og endringer i vannføring kan gi
tilslamming og nedsatt vannkvalitet.

 

Det praktiske fisket


Det er får skrevne regler, men utallige
meninger om hvordan sjøørreten bør fiskes
i sjøen. I korte trekk er fisket slik det er
blitt praktisert så langt nokså sesongpreget.
Den store mengden fiskere prøver lykken
i mars-mai og i noen grad utover høsten
i september-oktober. Om sommeren
og vinteren er det tradisjonelt få sjøørretfiskere
å se. Årsaken til fokuseringen på
våren og i noen grad høsten er at fisken
ofte trekker noe nærmere land i disse periodene
slik at den lett nås med alminnelig
sportsfiskeutstyr. Om sommeren trekker
den ofte mer ut i åpent vann, og vårens
beste plasser er kanskje kjemisk fri for sjøørret
i disse periodene. Det er fortsatt
muligheter for gode sjøørretfiske om sommeren,
en må kanskje bare endre sitt fiske
noe mht. hvor en fisker og i noen grad når
på døgnet en fisker. Det er mange som
fortsatt opplever godt fiske på ”vårplassene”
sommerstid, om de våger seg ut i
døgnets mørkeste/kjøligste tider. Da trekker
gjerne fisken inn på grunnene igjen på
jakt etter mat. På dagtid kan det lønne seg
å søke etter fisken lenger ut (fra båt), og
på holmer og skjær lengst ut. Det er heller
ingen grunn til ikke å prøve lykken vinterstid
dersom temperatur og isforhold tilsier
det. Mang en sjøørret er fanget i desember/
januar. Fisken tar seg da turer inn på
grunt vann og er tilgjengelig fra land

Noen tips

- Ikke bruk så mye energi på flo og fjære. Noen steder er best på fløende sjø, men ikke alle. Bli kjent med dine fiskeplasser og
finn ut hva som gjelder.
- Har du lite tid tilgjengelig kan det være fornuftig å satse på tiden rundt soloppgang eller solnedgang.
- Vær ikke redd for å fiske i stummende mørke. Fisken har mye bedre nattesyn enn oss. Dessuten har den sidelinjeorgan og luktesans (ved bruk av organisk agn) som hjelper den til å oppfatte agnet vårt. Ofte opplever en at torsken biter heftig idet det
mørkner, men etter en stund vil dette normalt dabbe av, og da kan mulighetene for sjøørret øke betraktelig.
- Vær ikke redd for å fiske fiskeimitasjoner hurtig. Uansett hvor raskt du greier å ta inn flua, garanterer vi at sjøørreten er raskere…

Fluefisker-200---Copy.jpg


Spinnfiskeren har sjelden problemer med å ta inn sluken fort nok, men også de kan til tider tjene på å holde relativt
høyt tempo på innsveiving.
- Varier måten du tar inn agnet på. Noen ganger skal det små forandringer til før fisken begynner å fatte reell interesse for
flua/sluken
- Fisk bevegelig. En fisker som beveger seg og leter etter fisken får i de aller fleste tilfeller mer fisk enn en som ”gror fast” på èn plass.
- Fisker du med line med synkegrad, sluk og lignende - bruk ”tellemetoden”! Tell (1001, 1002, 1003…..osv) fra agnet tar
vannet til du begynner inntrekkingen og husk hvor lenge du lot den synke. Da kan det være lettere å finne ”dypet” der fisken
tar, og bedre vite hvor lenge du kan la den synke før du får problemer med bunnapp under inntaking av agnet.


Skikk og bruk
Når vi til tider blir så mange fiskere langs kysten kan det tidvis bli litt trangt og lite hyggelig på fiskeplassen om noen ikke følger
normal skikk og bruk. Er det ”køfiske” som det ofte er på de mest populære stedene, så bør man ikke kapre den beste fiskeplassen, men fiske seg ferdig og slippe til andre, for enten å ta en pause, flytte seg videre, eller vente på tur igjen.


En god kopp kaffe mens en ser på at andre prøver lykken er også en trivelig del av fisketuren. Noen bosetter seg på godplassen,
og kaprer en hel odde, selv om de spiser og stanga ligger på bakken. Det er i alle fall rett og rimelig å spørre om en kan
får væte snøret når en ser slikt...

Fiskeregler-83177.jpg


Veilede..
Ser man noen avlive fisk som åpenbart er undermåls skal man ikke skjelle dem ut, men heller forklare vedkommende på en
grei måte om at det finnes et minstemål, og viktigheten av at det overholdes. Vi har alle vært nybegynnere, og da er det gjevt å
ha med de første sjøørretene hjem, så litt ydmykhet er bra noen ganger!


Enkelte plasser og til visse tider kan man også oppleve et fantastisk sjøørretfiske, hvor man på en dag kan få flere titalls fisk.
Treffer man riktig kan det bite på hvert kast gang på gang. Ved et slik bett er det ingen dum ide å gå over til fang-og-slipp
fiske, og sette tilbake mye av den fisken du får, eller avslutte fisket om du ikke liker å bedrive fang-og-slipp. Å ta med fisk hjem
til middag er ok, men å fiske for å fylle fryseren med sjøørret er svært ofte dårlig ressursforvaltning. Dette er de fleste er
enige i, men det finnes unntak her også!


Manges erfaring når det gjelder sjøørret er at den har en lei tendens til å bli liggende lenge i fryseren når den først har kommet dit. Siden sjøørret har dårlig fryseholdbarhet er dette nok en gang ofte svært dårlig ivaretakelse av ressurser.

Fiske-på-Hvaler - Copy.jpg

 

Forsøpling
Her er det mange som bør gå i seg selv. Det syndes stort blant sjøørretfiskere og sportsfiskere generelt. Alt fra engangsgriller
til knekte stenger etterlates på fiskeplasser rundt om. Husk at mange av de gode sjøørretplassene også er oppvekststeder
for dyr og fugl. Sener og annet som kastes i naturen skader ofte fugl og annet vilt med døden til følge. Plast, glass
og metall forsvinner ikke med det første, og det gir en demper på opplevelsen å vase i søppel fra andre. Noe av dette søppelet
kan ende i skogbranner og det som verre er! Så ta med dere søpla hjem folkens!


sjoorret-36907.jpg

Les også generelt om fiske i Østfold innenlands og på kysten: 

 

 


Nyttige kontakter:


Norges Jeger og fiskerforbund:
tel 66 792200, www.njff.no
NJFF Østfold 69 222006,
ostfold@njff.org hjemmeside:
www.njff.no/ostfold.html
Fylkesmannens Miljøvernavdeling
(i enkelte fylker er forvaltningen lagt til
andre avdelinger). www.fylkesmann.no
 

Nyttige nettsider om fiske:

rosareke.no

fiskersiden.no

fiskeavisen.no

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad

njff.no/fylkeslag/ostfold/lokallag/hvaler/Sider/HVORDAN-FISKE-SJOORRET.aspx

Norges Jeger- og Fiskerforbund:
www.njff.no
Om NJFF's aktiviteter, samt en del faginformasjon
om fisk og fiske.
Direktoratet for naturforvaltning:
www.dirnat.no
Her kan du finne mye nyttig om fiskeforvaltning
generelt samt fine en del nyttig
kunnskap om sjøørretforvaltning
Fagrådet for laks og sjøørret i
Skagerrak/Oslofjord:
www.fagrad.com
Meget informativ side om sjøørret og sjøørretfiske
i denne regionen!
Norske lakseelver.
www.lakseelver.no
Primært laks, men en organisasjon som
organiserer rettighetshavere i elvene.