Tweet This

En bedre jeger enn fiskeørn finnes knapt, og man skal lete lenge for å finne en større feiging enn nettopp fiskeørna - paradoksalt nok.

Fiskeørn (Pandion haliaetus) er eneste art i fiskeørnfamilien (Pandionidae), altså den er ikke en ørn selv om utseendet minner mye om artene som tilhører ørnefamilien. Fiskeørn er en egen fugleart. Den er også kjent som fiskejofiskefalk og jo. Det er en stor haukefugl og trekkfugl. Arten ble totalfredet i Norge i 1962.

Østfold er det stedet i Norge med det største antallet av fiskeørner.

 Et fiskeørnpar med dagens fangst fra Aremarksjøen

Et fiskeørnpar med dagens fangst fra Aremarksjøen

Hva har Østfold og Senegal felles?

Etter ti års satellittpeiling av fiskeørn vet man mye om norske fiskeørners trekkruter til og fra Afrika. 

- Ved at vi har merket noen av fiskeørnene med tilholdssted i Østfold i sommerhalvåret, så kan vi følge de via satelitt. Sist jeg sjekket for noen dager siden, så kunne jeg se at det ene paret var ved elvebankene i Elfenbenkysten og det andre paret i et kystnært elvedelta i  Guinea Bissau. Nå er vi på senvinteren og om noen få dager tenker jeg at Østfolds fiskeørner starter den lange reisen fra Afrika til innsjøene i Østfold, forteller orintolog Rune Aae.

Fiskeørner i Norge overvintrer ofte i Afrika, oftest i landene sørvest for Sahara. De frodige deltaene i Elfenbenkysten, Ghana, Guinea Bissau, og Senegal er de mest populære vinterdestinasjonene for fiskeørn. 

 Fiskeørna bygger alltid redet øverst i treet, og er eneste fuglen som gjør det.

Fiskeørna bygger alltid redet øverst i treet, og er eneste fuglen som gjør det.

 

Registrert på Hvaler

- Det er ikke bare i indre deler av Østfold vi har registrert fiskeørn, nå har vi også sett den i Hvalers skjærgård. Den vi vet om er på Kirkøy. Vi har bare ikke klart å lokalisere hvor redet er. Normalt følger vi den flyvende fra jaktområdet og hvor den flyr tilbake til rede, men noe rede har vi ikke funnet ennå. Det kan også være fiskeørn på noen av de andre Hvalerøyene uten at vi har registrert det, forteller Rune Aae.

 

Unike egenskaper

Fiskeørnen bygger alltid kvistreir helt i toppen av et høyt tre, vanligvis en stor, glattstammet furu. Hvorfor den velger furu er uvisst. Ser du et rede helt i toppen av et tre, så kan du være sikker på at det er et fiskeørnrede. Hva er årsaken til den høye og oversiktelige beliggenheten av redet?

- Fra redet har fiskeørna oversikt over andre rovfugler og rovdyr. Ved å ha fri sikt øverst så er den sikret fri flukt fra eventuelle trusler. Den er altså en stor pingle. Den rømmer alltid om den aner fare, og gjør heller ingen nevneverdig motstand om den skulle havne i kamp. Faktisk har jeg sett den bli angrepet og drept av hauk uten å gi motstand, den rømmer også fra ungene og overlater de til sin egen skjebne om redet blir angrepet av annen rovfugl, opplyser Aae.

Det er jo paradoksalt at en fugl med et vingespenn på lengde med et voksent menneske, og et imponerende ytre som utstråler rå rovfugl til de grader er så defensiv i beskyttelse av seg selv og sitt revir.

- Den defensive grunnholdningen til fiskeørna gjør at den er "samarbeidsvillig" ved for eksempel når vi utfører ringmerking. Sammenlignet med andre rovfugler biter den sjelden og gjør lite motstand når vi sjekker den i fangenskap.

Fiskeørna-06627.jpg

 

Førsteklasses jeger

Fiskeørna er en fiskejeger av beste rang og få andre fuglearter er så effektiv og treffsikker som fiskeørna er i jakt etter fisk. Fiskeørna har i motsetning til andre rovfugler en klo som kan bøyes begge veier, og dette gir den en stor fordel når den har bytte i grepet.

Fiskeørnen hekker helst i høyereliggende barskog ved grunne, fiskerike innsjøer der den kan livnære seg av sin favorittføde. Fiskeørna lever nesten utelukkende av fisk som den fanger på grunt vann, vesentlig karpefisker, harr, sik, gjedde og abbor.

I enkelt områder i Norge må den ta til takke med røye og ørret, som er vanskeligere å fange. Reiret bygger den gjerne i toppen av furuer som vokser på øyer i fiskevatnet.

Arten jakter på 20–40 meters høyde og fanger fisk med klørne, etter et kort stup. Mens den speider etter fisk, kan man ofte se at den står stille i lufta med flaksende vinger, den «stiller» som det heter på fagspråket, før den stuper ned og fanger en fisk.

Hunnen legger 2–4 hvite egg med rødbrune flekker. Rugetiden er 35–38 døgn. Ungene er flygedyktige etter 8–10 uker, i Sør-Norge rundt 25. juli, i Finnmark omkring 15. august. Den hekker

Fiskeørnen hekker helst i høyereliggende barskog ved grunne, fiskerike innsjøer der den kan livnære seg av harr, sik og gjedde.

fiskeørn-09104.jpg

 

Oppfordring om å la fiskeørna være i fred

På 1800-tallet var fiskeørna en av de mest tallrike rovfuglene i Norge, men sterk forfølgelse utryddet den nærmest totalt omkring 1930.

I 1962 ble den totalfredet, men miljøgifter, sur nedbør og fisketomme vann resulterte i betydelig tilbakegang i bestanden, særlig på sør- og vestlandet. Fiskeærna er dessverre kommet på den norske rødlista som nær truet.

Spesielt i hekkeperioden bes det vennlig om at man holder seg unna det området eller øya fiskeørna har rede. Flere steder i nærheten av redet er det også satt opp varselskilt om å holde seg på avstand. Det er små marginer som kan velte et stort arbeid med å øke bestanden av fiskeørn.

Det er jo en stor verdi i seg selv å kunne ha denne vakre fuglen i norsk natur, bli derfor med å vise aktsomhet for denne feigingen forkledd i ørnedrakt.

Kilder: 

Orintolog Rune Aae, Wikipedia, forskning.no