Tweet This

Lyr

  Illustrasjonsfoto: Oslofjordens friluftsråd

Illustrasjonsfoto: Oslofjordens friluftsråd

Lyr er en torskefisk med markert underbitt. Sidelinjen bøyer seg ned midt under første ryggfinne. Lyren kan bli opptil 130 cm og 10 kg. Trives best over hardbunn og finnes på grunt vann. 

Lyren er utbredt nordøst i Atlanterhavet, fra nord i Marokko til Finnmark i Norge og Island. Den er mest tallrik rundt De britiske øyer. Lyren er også registrert sør i Østersjøen. I Norge finnes den langs hele kysten, men er mest vanlig langs vestlige og sørlige deler.

Kilde: Oslofjordens friluftsråd, Wikipedia

Eremittkreps

eremittkreps-735.jpg

Eremittkreps (Pagurus bernhardus)
Bakkroppen til eremittkrepsen mangler skall, derfor beskytter eremittkrepsen seg i et sneglehus.
Eremittkrepsen stjeler skallet til døde strandsnegl, kongssnegl eller havsnegl. Her får den et fint hus som den kan flytte med seg på ryggen og gjemme seg i når farer truer. Finner du et større og finere hus til den kan du kanskje være så heldig at du ser den bytte! 

eremittkreps-11512.jpg

Kilde: Oslofjordens friluftsråd

Pigghå

pigghå-1843.jpg

Pigghå (Squalus acanthias) er en haifisk i håfamilien. Den har en giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene, derav navnet. Det er forbudt å fiske og lande pigghå i Norge. Forbudet gjelder også fritidsfiske.

Pigghåen er vår vanligste haiart, utbredt langs hele norskekysten. Den lever på dyp ned til 1400 meter, og opptrer ofte i stimer på flere tusen individer. Den fanges i dag hovedsakelig på grunn av sitt velsmakende kjøtt.

Pigghå-99386.jpg

Pigghåen ble plassert i kategorien "Sterkt truet" på Nasjonal rødliste i 2015, og på verdensbasis er den "sårbar".

Hunnene blir opp til 160 cm og kan veie over ni kilo, mens hannene som regel blir 90 cm lange og 6-7 kilo.

Kilde: Wikipedia

Flerbørstemark

Flerbørstemark-21701.jpg

Leddormer kan være store og små, lange og tynne, noen flere meter lange. Leddormene ser ut som en mark som lever i vann. De fleste lever nedgravd i sand og leire. 

Børstemark (Nereidea) har en ormelignende kropp. Børstemarkene beveger seg med mange små børsteføtter i en rytmisk bevegelse. Børstemark har to kraftige kjever som kan bite veldig
hardt, så pass fingrene. Hodet har 4 øyne, to små antenner og fire par tentakler. 

Kilde: Oslofjordens friluftsråd

Tangsprell

Tangsprell-11697.jpg

Tangsprell (Pholis gunellus) er en liten bunnfisk med ålelignende kropp. Tangsprellen er brun med svarte flekker, rundt flekken er det en tynn hvit ring. Tangsprellen lever blant tang og steiner helt opp i fjæra. Ofte blir den liggende igjen under steiner eller blant tang når det er lavvann. Navnet har den fått fordi den spreller for å komme i sikkerhet når den blir oppdaget. Hvis du leter under steiner og blant tang i fjæra dukker det kanskje opp en sprellende orm? Den er likevel ikke lett å fange, tangsprellen er sleip som en ål.

Tangsprell-920.jpg

Kilde: Oslofjordens friluftsråd

Sjøørret

sjoorret-933.jpg

Sølvblank laksefisk med karakteristiske svarte prikker. Sjøørreten er en rovfisk som spiser alt fra sild og brisling i vannsøylen til børstemark, reker og kutlinger på grunnere vann. Går ut i havet ved en viss størrelse/alder, men vender tilbake til fødeelva for å gyte. Sjøørreten er tallrik langs hele kyststripen og en meget populær sportsfisk. Sjøørreten kan bli opptil 20 kg og over 1 meter lang.

  Kilde: Wikipedia, Oslofjordens friluftsråd

Kilde: Wikipedia, Oslofjordens friluftsråd

Makrell

Makrell-496-(1)---Copy.jpg

Makrell (Scomber scombrus) er en pelagisk fisk som er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet. Den har et karakteristisk utseende med svarte striper langs kroppsiden, og er blant de mest kjente fiskene i Sør-Norge, både som matfisk, til sportsfiske og som et tegn på sommer. Unge eksemplarer kalles for pir.

makrellfiske-153586.jpg

Den har en strømlinjeformet kropp tilpasset et liv der den svømmer raskt i de frie vannmasser. Arten foretar lange vandringer og kommer inn til norskekysten om sommeren. Fisket etter makrell har stor økonomisk betydning, og Norge er blant landene med størst fangst. Det tradisjonelle norske makrellfisket har foregått i Skagerrak og Nordsjøen. I de siste årene har arten vandret lenger nord enn før, og den er nå vanlig også i Nord-Norge.

Makrellfiske-084166.jpg

Ryggen er karakteristisk mønstret i mørkeblått over en grønn bakgrunn. Buken er hvit, sølvfarget. Makrellen kan bli opptil 70 cm lang og veie 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g.

makrell-363906.jpg