Tweet This

Hmmerfiske på Hvaler

Nå har startskuddet gått for årets hummerfiske på Hvaler. Hummerfiske er det årlige høydepunktet for tusener av nordmenn hver høst, og på Hvaler holdes tradisjonen sterkt i hevd, få steder i landet har så sterke tradisjoner med hummerfiske som på Hvaler. Hummerfisket på høsten er Hvalers "elgjakt".

Hummerfisket på Hvaler engasjerer mengder av mennesker, og i starten av fangstperioden er det nesten mer folk i Hvaler-skjærgården enn det er på en varm sommerdag her. Den eldste garde er flink til å føre tradisjonen videre til sine etterkommere, og ofte ser man familier med alle generasjoner i samme båt.

Det fine med hummerfiske er at det er en ganske enkel fangstmetode, dette er noe alle kan klare, og man trenger bare å sette seg inn i reglene og ha tilgang på båt og teiner.

Hummerfisket er så hellig for mange at hummermåltidet etter første fangstdag er like viktig og høytidelig som julemiddagen.

Smaksfulle oppskrifter

Hummer regnes som kongen blant skalldyr. Med sitt tykke, røde skall og et velsmakende innhold, skaper et måltid hummer alltid begeistring og en følelse av eksklusivitet og luksus.

LES MER

Regler hummerfiske

Alle har lov til å fiske hummer og det er en relativt enkel sak å fange hummer om du har båt og redskaper tilgjengelig. Reglene for hummerfiske er svært enkle og tydelige, men for å unngå unødige misforståelser er det svært viktig at man leser reglene grundig.

LES MER

Med bestefar på hummerfiske

"Den virkelige spenningen hadde vi i kroppen når september kom og vi nærmet oss hummerfisket."

LES MER

Hummerfisket er så hellig for mange at hummermåltidet etter første fangstdag er like viktig og høytidelig som julemiddagen.

Hummeren er svært gammel art, man antar at arten har bestått i over 100 millioner år, så hummeren som art har klart seg veldig bra. Hummeren har tilpasset seg svært godt med de ulike forandringene som har skjedd på havbunnen gjennom millioner av år.

Siden hummeren på mange måter er øverst i næringskjeden på havets bunn vil en hummer som unnslipper å bli fanget av mennesker bli opptil 70-80 år gammel. En hummer vokser hele livet. Stor hummer er den hellige gralen for alle hummerelskere, men også for hummerne selv. I motsetning til oss mennesker så blir ikke fisk og skalldyr mindre fruktbare desto eldre de er. Tvert imot. Mange marine arter vokser så lenge de lever og jo større de blir, desto mer produktive og viktige blir de for bestanden. Dette gjelder også den norske hummeren.

Den brune amerikanske hummeren eller den svarte europeiske blir begge røde når de ligger i kokende vann eller på grillen. Det røde pigmentet finnes i skallet på den levende hummeren, og der sitter det i sammen med et protein som våre øyne oppfatter som svart. Proteinet ødelegges av opphetingen og gjør at det røde pigmentet blir synlig.

Hvorfor kalles hummeren havets kardinal? Smaken er en forklaring. Andre forklarer navnet med at rødfargen er like intens som fargen på kardinalenes kappe i Vatikanet.

Hummeren er et av våre største krepsdyr. Den vokser imidlertid sent, kun to til tre centimeter per år. Hunnene er først kjønnsmodne når de er cirka 25 centimeter. Hummeren trives kun på grunt vann ned mot 40 meters dyp, og vil ha fjell- og steinbunn der den kan finne gode gjemmesteder. På dagen ligger hummeren rolig i skjul, men om natten jakter den aktivt etter mat som muslinger, skjell, kråkeboller, mark og død fisk. I norske farvann finner vi hummer langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland. Gytingen foregår om sommeren, og hunnen bærer rognen vinteren over til klekking i juni til juli ett år senere. Larven svømmer omkring tre til fire uker og bytter skall flere ganger inntil de søker seg ned mot bunnen. Da er den blitt rundt 18 millimeter.

Kilde: Wikipedia

Med bestefar på hummerfiske

Jeg er vokst opp i en liten øykommune ytterst i Oslofjorden, og der var årstiden og opplevelsene knyttet til disse viktige. Hente juletre i skogen, fiske på isen om vinteren, sette løk før 1. mai om våren, badegjestene som kommer og om høsten, ikke minst hummerfisket. Av fisket var nok dette den store opplevelsen i barndommen. I ettertid forstår jeg at hummerfisket kanskje betyr det samme for kystfolket som elgjakten for jegerne og innlandsfolket. I mitt nærområde var det ingen som livnærte seg av å fiske. Hadde man et lite jordstykke og kunne fiske, betydde dette mye for husholdningen.

Tekst: Lisbeth Pahle

"Den virkelige spenningen hadde vi i kroppen når september kom og vi nærmet oss hummerfisket. Mange av naboene hadde noen hummertener. Man trengte ikke å ro så langt. Var du først ute, klarte du å få hummer på den lille grunnen ved Hvalerbrygga også"

Mor og jeg bodde i samme hus som bestemor og bestefar. Mor var enebarn og det samme var jeg. Far var til sjøs, og døde på sjøen i en ulykke da jeg var 14 år. Å få være sammen med bestefar var det helt store, enten det nå var tur i skogen eller ut å fiske. Han hevet aldri stemmen, sa bare: Nei, Gulla mi!, og jeg var lydig. Vi hadde eke og motorsnekke. Eka var nok det viktigste for bestefar og det samme for meg. Snekka var helst for far og han var nesten aldri hjemme. Snekka fisket man makrell med, og dro på holmetur i. Eka brukte vi derimot til allting, bading, hvittingfiske og roturene til fyret på Brattholmen, og kaffe- og badeturer opp med Korshavnlandet.

Den virkelige spenningen hadde vi i kroppen når september kom og vi nærmet oss hummerfisket. Mange av naboene hadde noen hummertener. Man trengte ikke å ro så langt. Var du først ute, klarte du å få hummer på den lille grunnen ved Hvalerbrygga også. Men kjøpmann Nilsen var nok først der.

Bestefar hadde 6-7 tener. De var lagret i uthuset. Om vinteren reparerte han og ordnet med dem. Man kjøpte ikke tener den gangen, man laget dem selv. Det var rundinger i hver ende, og på midten, stykket med nett laget av litt grovt garn. Inni lå det to murstener.

Start for hummerfisket var 1. oktober kl 8:00. I god tid før dette ble tenene lagt i vann. Bestefar var veldig morgenfugl. Ingen våget å stå opp før han hadde drukket kaffe. Han snakket ikke før kaffen var drukket, men han hadde ofte gjort et dagsverk før vi sto opp. Han gikk tidlig til sengs, og et av hans uttrykk var at «nå har grisen lagt seg», under forstått at da kunne han legge seg også.

Etter at tenene var kommet i vann, lå de der for å bli våte og tunge. Utover i kilen lå det små hauger med tener. Dette gjorde at forventningene økte og vi kom i stemning. Agn måtte man også ha. Enten dro man ut for å pilke torsk, eller satte torskegarn langsmed land. Småtorsken skulle fanges i løvsprett og løvavfall når torsken går inn på grunna. Garna satte man om ettermiddagen. Neste morgen ble de trukket. Jeg var ofte med for å sette garn, men bestefar hadde trukket dem lenge før jeg sto opp om morgenen. Fisken skulle ikke sitte for lenge i garnet. Noe av fisken strødde man salt på, slik at en var sikret agn.

Været var viktig, blåste det for meget orket man ikke å ro, og eka skulle jo manøveres. Var 1. oktober på en søndag, var første fiskedag mandag. Var jeg heldig, la bestefar tenene i eka kvelden før 1. oktober, og da fikk jeg være med. Vi ungene var på veien, og så hvordan de jobbet. Nå var det klart for morgendagen.

Jeg fikk aldri være med å sette tener om morgenen 1. oktober. Bestefar dro av gårde tidlig, la tenene ombord i eka, og ordnet med agna. Det var viktig å være tidlig ute langsmed Korhavnlandet, ved Ormsgrunn, i Furusnaret, ved Kuskjæra eller i Kjerringholmsundet, ja utenfor Westgård var det også en bra grunne. Det gjaldt å komme først på plassen, fortalte han. Der lå de med klokka i hånden og presis kl. 8:00 gikk den første tena i vannet. Så var det å ro til den neste plassen. Hver tene kunne ligge på samme grunnen – plassen. Den som kom først valgte først.

Det var mye hummer den gangen, så allerede om ettermiddagen trakk man, og da fikk jeg være med. Hvor spennende det var! Bestefar rodde ut kilen, og jeg satt på akter pletten og bare ventet. Der så jeg «væræne» våre, godt merket. Bestefar kunne begynne å dra. Jeg holdt årene og gjorde noen forsiktige rotak hvis det trengtes. Det var spennende å se over esinga. Tungt var det sikkert å dra, og når det nærmet seg slutten på tauet var han veldig forsiktig. Det kunne ligge en hummer oppe på tena, som ikke hadde rukket å gå inn. Jeg husker flere ganger bestefar grep over esinga og ned i vannet for å gripe den. I overgangen mellom vann og luft hadde den lett for å falle av.

Både en og to hummere var ikke uvanlig å få i tena på en gang. Hadde vi fått hummer slapp vi tena ut igjen. Det kunne være flere igjen på samme plassen. Var det ingen måtte tena flyttes. Bestefar slapp den på en ny plass. Når tena kom til bunns, dro han tauet opp og ned og dunket dermed tena mot bunnen, og da kjente han hva slags grunn det lå på. Fjell eller sten måtte det være. Slik fortsatte vi til neste tene. Like spennende hver gang.

Jeg kan ikke huske annet enn at vi alltid fikk noen. Som oftes ble den tatt med hjem for koking. Noen ganger ble den spart i kummer som lå i kilen. Klørne ble bundet fast, og så slapp man den ned i kummen. Jeg kan ikke huske at jeg hørte om tyveri av hummer den gangen. Var tenene trukket satte man garn, ny agn måtte til. Det hendte også at man satte garn etter hummeren. Gamle garn med hull ble brukt. Hummeren ødela jo garna.

Naboen fisket stort sett til eget bruk. Bare gamle Emil Eilertsen hadde mange tener og fisket for salg. Jeg husker en gang har var blitt syk og hans barnebarn og jeg måtte trekke. Vi var vel en 12-13 år (11-12 år). Hun trakk og jeg rodde, uten redningsvester. Men vi var flinke til å svømme og hadde fått mange instrukser om ikke å trå på tauet. Jeg kan ikke huske om vi fikk noe.

Jeg husker bestefar (bildet til venstre) hadde avsluttet hummerfisket alt 22. oktober på mor og fars 10-års bryllupsdag i 1948. Mor hadde reist til sin fetter i Fredrikstad. Fars båt lå ved verkstedet i Sarpsborg og der skulle bryllupsdagen feires. Hummer var innkjøpt av Emil Eilertsen. Jeg husker den krøp utover kjøkkengulvet før den kom i kjelen for kok. Den ble sendt til Fredrikstad med Hvalerbåten til byen.

Hummeren var hellig for oss. Den måtte bare tas i lovlig tid, og skulle du uheldigvis få den i garnet måtte den slippes ut igjen i fredningstiden. Det var noen som ikke respekterte dette, naturligvis badegjestene. Det var ikke så mange badegjester den gang, å høre at noen hadde sett røde hummerskall ligge utfor bryggene på en av hyttene var noe av det verste vi kunne høre.

Denne respekten har nok sittet i meg alltid. Min mann og jeg har ikke drevet med hummerfiske, men det er artig å se hvor opptatt våre barn er av fisket. Vår eldste sønn fisket hummer sammen med mormor til hun var 88 år. Hun rodde mens han satte. Han brukte jo påhengsmotor også.

I dag er de ivrige hummerfiskere med 10 tener, og studerer omhyggelig kart og grunner, følger med på landskapet og er spent på om jeg husker hvor bestefar (dere oldefar) satte tenene.

Når det humrer på Heia

Tekst og foto: Ingrid Østang - Visit Hvaler

Det er først i oktober og klokka er sju. I det sola glir opp over holmer og skjær som en glødende gullkule, er vi halvveis til Heia. Det er tid for hummerfiske.

Med brede strøk males himmelen lyseblå, gul og så rosa. Gunnar Syversen står i båten med tykk boblejakke og heldekkende varmedress. Han geleider oss over bølgene i stø kurs utover mot Heia, Norges sydøstligste område.

Vi skal ut og ta temperaturen på hummerfisket. Det er 50 år siden Gunnar var med på det sist. Har det forandret seg, tro?

Morgenen rødmer og måkene ligger på vingene sine idet vi tøffer forbi Tisler. I det fjerne dukker varden på Heia opp.

En annen tid

For Gunnar husker tilbake til en annen tid, en tid da det vrimla av fiskere som lå og dro hummer-tener utenfor Heia helt først i oktober.

- Det var et yrende liv. Man måtte være oppmerksom hele tida for ikke å kjøre inn i en tene. Det var fantastisk spennende, sier han. Men i dag er det stille. Morgenen rødmer og måkene ligger på vingene sine idet vi tøffer forbi Tisler. I det fjerne dukker varden på Heia opp. Vi myser og leter etter båter. Én, to, ja, kanskje tre båter skimtes så vidt.

Sannelig har det forandra seg. Til tross for noen tener her og der, trenger vi på langt nær å kjøre i sikksakk mellom verken tener eller båter. Kampen om de beste plassene er for lengst borte.

- Dette var litt skuffende, sier Gunnar. Hva kan grunnen være?

- Hvaler kommune er ikke lenger en fiskekommune, slik det var i gamledager. I tillegg har volumet på hummeren gått ned og det er mye strengere krav til hummer som vi har lov til å fiske, forteller han.

Heia hummeren

Men vi gir oss ikke. Rett utenfor Heia ligger en båt og skvulper på bølgene. En mann er i ferd med å trekke inn en hummer-tene ved hjelp av hydraulikk.

- I gamle dager, da far min var fisker, brukte man bare håndkraft. Det er ikke rart at de fikk vondter både i hofter og rygg, sier Gunnar og peiler seg nærmere fiskeren. Vi sirkler omkring fiskebåten. Idet han drar tena over rekka, får vi kontakt.

Og fangst har han fått. Han kaster ut noen krabber, før han holder opp en feit og fin hummer. Sin egen rykende ferske hummer-fangst.

- Den der var pen, roper Gunnar gjennom vinden. Mannen smiler stolt. Han er ute og sjekker sine ni tener denne morgenen. Fornøyde over at vi i alle fall har funnet én hummerfisker, forlater vi ham. Kanskje er det mulig å komme i land på Heia denne vakre morgenen helt ytterst i havgapet?

I grenseland

For Heia er den ytterste ”nøgne ø” i Hvaler-skjærgården, og grenser bare noen få hundre meter fra svensk farvann.

- Rundt Heia ligger det en haug med grunnområder og små holmer som det bryter på. Sånn sett er det et unikum for hummer, forteller Gunnar.

Den søndre havna på Heia tar oss ikke i mot i dag. Vinden er for sterk til å gå i land denne morgenen. Vi svinger båten forbi den store, svarte varden med korset på toppen, runder øya og vugger forbi den lille steinhytta som ble gitt til Redningsselskapet, etter at «Savanna» forliste julen 1896 og fem overlevende kom seg i land på øya. Ja, for Heia er øya for de skipbrudne - og har du karret deg i land, kan du tenne bål i en restaurert signalkurv på vippearm for å la flammer signalere at du trenger hjelp.

Ett minutts stillhet

I dag er det bare sola som flammer over Heia. Idet vi vender snuten hjemover igjen, velter gode minner om sommerdager og friske bad på Heia fram for Gunnar.

- Heia er en fantastisk øy, sier han.

For snart 60 år siden, da kong Haakon den syvende ble bisatt, satt guttungen Gunnar skulder til skulder med alle hummerfiskerne på Heia og hedret den avdøde Kongen med ett minutts stillhet. Gunnar husker det med andektighet. Idet vi legger Heia bak oss, får jeg se en hemmelighet ikke mange vet om. Inngravert i sten på en av holmene er Kong Haakons monogram foreviget. Ja, det er mange skatter å finne når det humrer på Heia.

KURIOSA

Heia - Hvalers utpost

En tur ut til Heia må skje i egen farkost.

På Heia er det en stor varde med kors på toppen, og to mindre varder. Den store varden ble satt opp av den norske stat i 1868 og spilte senere en vesentlig rolle i grensetvisten med Sverige, som først ble løst i 1909.

Det finnes også en redningshytte for skipbrudne, som tidligere var en fiskehytte.

Det fortelles også at en eneboer holdt til på Heia i en lang årrekke engang i forrige århundre. Han var visstnok fra Kråkerøy og ble kalt ”Ole Stråsen på Heia”. Det ble fortalt han kunne trylle og at det var kjærlighetssorg som fikk han til å søke ensomheten.

Området er naturreservat og ilandstigning forbudt mellom 15. april og 15. juli.

Hummerfiske

Hummerbestanden langs norskekysten er sterkt redusert. For å gjenoppbygge bestanden er det innført strenge regler for fangst.

Fredningstiden for hummer utløper 1. oktober klokken 08.00 over hele landet. Fra og med 1. januar til 1. oktober klokken 08.00 er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen.

Hummer med utvendig rogn er fredet hele året.

I perioden hummerfisket pågår, er det forbudt å sette eller trekke teiner på kyststrekningen fra og med Vest-Agder til grensen mot Sverige fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00. Dette kalles helligdagsfredning.

Hummer er bare tillatt å fiske med hummerteiner. Hummer tatt med annet redskap skal settes tilbake i sjøen.

Fritidsfiskere kan ikke omsette hummer. Som med all annen omsetning av fisk og skalldyr, skal også hummeren omsettes gjennom et salgslag eller en godkjent.


Deilige oppskrifter


Regler for hummerfiske

1. oktober ble hummersesongen innledet. Hummer er en våre høyest skattede delikatesser fra havet. Inntil for 2 uker siden var det fritt frem for hvem som helst å delta i hummerfisket, og det er det så og si nå også, men regelverket er strammet til, og den mest vesentlige endringen er at alle må registrere seg hos Fiskeridirektoratet for å få lov til å delta i hummerfisket.


Nedenfor finner du alt du behøver å vite om det populære skalldyret - og hva som faktisk gjelder om du vil fiske og tilberede hummeren på egen hånd.

Slik oppbevarer du hummeren


Skalldyr er ferskvare. Den beste måten å oppbevare hummeren på frem til koking er å la den leve, om man ikke velger å fryse kjøttet. Man bør helst koke hummeren én dag i forveien. Putt så kjelen i kjøleskapet, og la den få ligge i vannet som ble brukt til koking. Da ligger den i sin egen "lake" og dette bidrar til at kjøttet blir ekstra smaksforsterkende.

Slik koker du hummeren


Riktig mengde salt i vannet samt koketiden er viktig for å lykkes med koking av hummer. Vannet skal være like salt som havet den ble trukket opp fra, og pass på at hummeren ikke kokes for lenge, for da blir den tørr og seig. Ta bort gummibåndet fra klørne før koking da de kan gi uønsket smak. 



Legg ned hummeren med hodet først i det kokende vannet. Ta tiden fra når vannet koker igjen, og hummeren koke (ikke fosskoke) sakte i ca. 6 minutter.
Slå av varmen, la hummeren ligge i kjelen. Putt kjelen i kjøleskap over natten om hummeren ikke skal nytes varm.


Omtrentlige koketider:


Hel hummer opp till 1/2 kg – 8-10 minutter
Hel hummer opp till 1 kg – 45-15 minutter
Hel hummer opp till 2 kg – 15-18 minutter

Slik deler du hummeren

Myteomspunnet og eksklusiv er hummeren symbol på feiring og fest. Mange har nok engstet seg for at det er vanskelig å dele hummeren riktig, og dermed skrotet festmåtidet til fordel for en festrett man er vant med. 


Er du en av de som er usikker på hvordan du deler hummer, så kan vi opplyse om at det det faktisk ikke er så vanskelig som det kanskje ser ut til. Les nedenfor og se video, så skal du kunne selvsikkert invitere til hummerkalas i høst.

Delingen

Legg hummeren på et skjærebrett og ta fram en skarp kokkekniv. Vid ut stjerten på hummeren så den spjærer. Oppe på ryggen "tegnes et kors", der stikker du ned kniven, og kniv/del helt ned til enden av stjerten på hummeren. Vend hummeren og del den med kniven fra hodet og frem.


Rense

Rens bort innholdet i magen og ta bort den svarte strengen (se video).


Ta ut kjøttet

Benytt en teskje for å løfte ut kjøttet ut av skallet.


Åpne klørne

Hummerklørne tar du løs ved først å bryte løs klørne fra benet. Etter det bryter du av den løse klodelen. Gjør et forsiktig, men bestemt hakk med kniven mot den ene side av kloen, så det blir sprekker i skallet. Del skallert og ta forsiktig kjøttet ut av kloen. Ta også kjøttet ut av den lille klodelen.


Glem ikke benene

Klipp opp skallet i benet med en saks og pill forsiktig ut kjøttet.


Klart

Nå er hummerkjøttet klart og klar for tilberedning.

Gratinert hummer

- middagsbordets vinner i høst

Gratinert hummer med godt urtesmør - 4 porsjoner

Ingredienser

2 kokte hummer

100 gram meierismør, romtemperert

4 fedd hvitløk

2 spiseskje med hakket rosmarin

Revet skall og saft av 1 sitron

2 spiseskje med brødsmuler

2 teskje salt

1 teskje pepper


Sett ovnen på 225°. Del hummeren, ta ut kjøttet. Knekk klørne, og ta ut kjøttet. Skjær kjøttet i biter og legg tilbake i skallet. Bland smøret med de øvrige ingrediensene. Dekk hummerne med urtesmøret og gratiner i øvre delen av ovnen i ca. 10 min.

Serveres med varme baguetter, eller ostesmørbrød.

Hummerfisket 2018


De ny reglene

Siden 60-tallet har vi hatt en sterkt redusert bestand av hummer langs norskekysten, og i dag er hummeren oppført på rødlisten over truede arter. For å gjenoppbygge bestanden er det i år innført strenge regler for fangst.

Blant annet må nå alle registrer seg hos Fiskeridirektoratet før man starter hummerfisket. De nye reglene kom først to uker før årets hummerfiske, men allerede er det 26 000 personer som har registrert seg for hummerfiske til årets sesong, så det tyder på at de fleste har fått det med seg.

Nye regler for hummerfisket 


I fjor kom det nye regler for fiske av hummer. Det er nå obligatorisk påmeldingsordning. Registrering kan gjennomføres på Fiskeridirektoratets nettsider.


På Skagerrakkysten innføres det et maksimalmål for hummer på 32 cm (totallengde), med formål å spare de største individene som bidrar mest til rekruttering. For resten av kysten skal det gjennomføres nærmere undersøkelser av hvilket maksimalmål som ev. vil være hensiktsmessig.


Minstemål for hummer skal være basert på (kun) totallengde.

Hummerteiner skal f.o.m. årets sesong røktes minst én gang pr. uke.


Rapporteringsplikt for hummer som oppbevares i sjøen i desember

Opphevelse av forbudet mot at fritidsfiskere kan sette krabbeteiner på grunnere vann en 25 meter på Skagerrakkysten.


Opphevelse av forbudet mot å sette/trekke teiner på søndager, som har vært gjeldende på kyststrekningen fra svenskegrensen t.o.m. Vest-Agder.



Fredning

Fredningstiden for hummer utløper 1. oktober klokken 08.00 over hele landet.

Fra og med 1. januar til 1. oktober klokken 08.00 er det forbudt å oppbevare hummer i sjøen. Hummer som innen 1. januar er innmeldt og registrert av salgslagene for omsetning, kan likevel oppbevares i sjøen. Fiskeridirektoratets regionkontor i det gjeldende området kan gi tillatelse til å oppbevare hummer i sjøen til godkjent kjøper.


Hummer med utvendig rogn er fredet hele året.