12. september // 18:00 - 20:00 Kystmuseet Hvaler inviterer til kulturhistorisk vandring til Pulservik nord på Kirkeøy onsdag 12. september kl. 18.00. Oppmøte og parkering på det gamle fergeleiet i Korshavn. Derfra går turen til Myra, Alkesten og Pulservik.
Guide på turen er kjentmann Johan Westgaard.
Mer informasjon kommer.
Interessant kulturminne som er verdt å få med seg på turen:
Pulservik bronsealderrøys er lokalisert mellom Kasa og Pulservik på Kirkøy, Hvaler. På lokalt folkemunne går bronseaderrøysen her bare under navnet varden. Under 2. Verdenskrig ble gravrøysen benyttet som utsiktspunkt/observasjonspost av motstandsmenn. Det var god sikt inn til tyskernes stillinger på Kjøkøy fort og ut til bevegelser og skipstrafikk i og ved den nordre delen av Hvalers skjærgård.
Fredikstad kajakklubb har gleden av å invitere dere alle til Sommerleiren 2018. Som vanlig er det et sosialt arrangement for alle som ønsker å treffe padlevenner i fra fjern og nær. Ta med hele familien og få en hyggelig weekend på Hvaler.
Vi har som tidligere diverse turer, kurs og workshops. NPF kurs: Grunnkurs Hav, Teknikkurs Hav, Aktivitetslederkurs Hav og Surfski kurs. Workshops: rullekurs, redninger. Vi prøver å få til et bredt tilbud som kan favne alle så langt det lar seg gjøre. Vi har selvfølgelig musikk på kvelden i år også.
Påmelding: Vi driver med ny hjemmeside for leiren. Håper denne er klar snart. Det går også an å melde seg på leiren ved oppmøte på Storesand.
Det blir lagt inn mer info her etterhvert. Velkommen skal dere være.
Kystmuseet Hvaler inviterer til foredrag om Torbjørnskjær fyrstasjon. Trine M. Skjeltorp har nylig levert sin masteroppgave i arkitektur hvor hun skriver om Torbjørnskjær fyrstasjon, eller «Skjæret» som det kalles lokalt. Etter at fyrstasjonen ble fraflyttet i 1990 har bygningene stått tomme og forfalt. Er det mulig å bevare fyrstasjonen og ta den i bruk til et annet formål?
Torbjørnskjær fyrstasjon ligger ytterst i Oslofjorden i et værhardt og utsatt farvann fullt av skjær, grunner og båer. Det er sjeldent været er stille nok til at man i dag kan komme seg i land. Den store, røde granittbygningen på Torbjørnskjær ble ferdigstilt i 1872. Da var fyret en familiestasjon hvor fyrbetjeningen skulle bo med sine familier. Fyret ble i 1949 endret til tørnstasjon, der fyrbetjeningen bodde periodevis på fyret, mens familiene bodde i land. I 1990 ble fyret automatisert og avbemannet. I dag, nesten 20 år senere, er lykta i drift, mens bygningsmassen står ubrukt og forlatt.
Torbjørnskjær er et fantastisk skue der det står alene på skjæret med samme navn. Fra fyret er det 360 graders rundskue med havets horisont. Det er ekstremt værhardt her ute, og vanskelig å legge trygt til med båt. I tillegg er landingene her kraftig forfalt. På grunn av de dårlige og farlige landingene her, var helikoptertransport (de siste årene da fyret var bemannet) det som ble benyttet når det var vaktskifte for fyrvokterne.
Torbjømskjær fyr ble tent i 1872 og har vært bemannet og i bruk inntil det ble automatisert og avfolket i 1990. Fyret er i dag fredet av Riksantikvaren. Fyret lider dessverre under sterkt forfall. Her har "tidens tann og råte" fått rådet kraftig de siste årene. På grunn av den vanskelige tilgjengeligheten er det ikke lett å få i stand noen bruk- og vedlikeholdsavtale slik man for eksempel har fått til med Struten fyr.
Torbjørnskjær fyr Hvaler Allerede i 1697 ble det første kullblusset tent på Store Ferder, men det drøyde helt til1803 før det første sjømerket ble satt opp på Torbjømskjær. Først i 1872 ble fyret på Torbjømskjær tent. Fyret skulle være bemannet, og ved folketellingen i 1900 bodde det to familier på fyret - i alt 11 personer. Torbjømskjær ligger meget værthardt til og det kunne gå uker mellom hver gang man fikk forsyninger fra land. En vinter var det et slikt uvær at det ble liggende igjen sild(!) i fyrlykta etter sjøens heijinger. Det fortelles også om en julaften da vinduene i bolighuset blåste inn og familien måtte søke tilflukt i kjelleren. Elementenes heijinger kunne altså være en ganske stor påkjenning på folket som var der ute, ofte med mange uker uten å se eller høre noe fra omverdenen. På 1930-tallet ble det imidlertid posthenting en gang i uka så sant været tillot det. Det ble også installert radiotelefon og kjøpt inn en radio.
