Velkommen til Hvaler - Norges skjærgårdsparadis

Øyriket Hvaler består av 833 øyer, holmer og skjær som er mer enn 20 kvadratmeter store (om vi inkluderer også holmer og skjær som er under 20 kvadratmeter, så vil øyriket bestå av 2775 øyer, holmer og skjær.) Det samlede landarealet i kommunen er 89,6 kvadratkilometer, og kommunen grenser til Fredrikstad i nord, Sarpsborg og Halden i nord- øst, Stromstad og Sverige i sør og sørøst, og til Tjøme i vest.

 

Få innbyggere - Norges største hyttekommune langs kysten

De vestre Hvalerøyene fikk først broforbindelse med fastlandet omkring 1970. På 1980-tallet ble fastlandsforbindelsen til Kirkøy etablert da tunellen under Løperen åpnet. Sammenhengende arealer med fritids bebyggelse har endret landskapets helhetspreg betydelig i nyere tid. Store sammenhengende arealer er for øvrig sikret for friluftsliv, særlig i ytre strøk. Hvaler er et viktig ferieparadis i Oslofjorden. Her finnes mer enn 4 500 fritidsboliger, og i de hektiske sommerukene i juli øker befolkningen fra rundt 4100 til 40 000.

 

Hvaler kultur  -  natur, klima, jordbruk og fiske

Hvaler kan blant annet karakteriseres ved et solrikt klima med varmekjære vegetasjonstyper og en vekstperiode på 180-200 døgn. Hvalerøyene har et utpreget kystklima med lavere sommertemperaturer og høyere vintertemperaturer enn i innlandet. Ytre strøk er sterkt vindutsatt. Området er et av de nedbørfattigste i Østfold med en gjennomsnittlig årsnedbør på 740 mm i normalperioden 1961-90. Yttersiden av de vestre Hvalerøyene ligger åpent mot havet, delvis med rullesteinsstrender dannet av det ytre ra og med vidstrakte svaberg. Vegetasjonen er preget av lyngheier i klippekystområdene (bl.a. påAsmaløy og Herføl), med fattige furuskoger på avrundete koller og gran på marine avsetninger. Fuktige sump- og strandskoger er ofte dominert av svartor. Mer eller mindre stabile eikeskoger finnes rundt bebyggelse og dyrka mark.

På Hvaler finnes representative naturtyper hovedsakelig i områder som er mindre berørt av fritidsbebyggelse og andre inngrep fra nyere tid. Disse områdene har også typiske kulturminneinnslag med monumentale bronsealderr- øyser (Herføl) og rester av gammel strandsitterbebyggelse og sjøboder (spredte eksempler på Herføl, Vesterøy, Spjærøy og Kirkøy). Som kulturhistorisk karakterlandskap kan fremheves området rundt Hvaler kirke, hvor middelalderkirken har hatt en dominerende beliggenhet og preget landskapssituasjonen i snart 1000 år. Et slikt åpent jordbrukslandskap er ytterst sårbart for inngrep og bebyggelse som forstyrrer helheten i miljøet.

Kulturhistorisk mangfold er ellers fremtredene i flere strøk av Hvaler er på grunn av rike fornminneforekomster og historisk kontinuitet. Dette markeres blant annet der forhistoriske gravfelt og nåtidens gårdsbruk ligger i en enhetlig sammenheng, som på Herføl og Søndre Sandøy. Ellers finnes betydelig innslag av tradisjonell bebyggelse. Næringslivet i området har i stor utstrekning bygget på fiskeri og sjøfart.

Hvaler kommune har 8 fiskerihavner med Utgårdskilen som den viktigste. Dette er den største fiskerihavna øst for Lindesnes. Det er rundt 140 utøvende fiskere i kommunen. Jordbruket er tradisjonelt preget av en utpreget småbruksstruktur med et samvirke mellom jordbruket og sjørelaterte næringer som fiske og sjøfart. 70% av brukene har mellom 5 og 20 dekar dyrket jord, og bare 12 5 bruk er større enn l 00 dekar. Åkerarealet er forholdsvis lite. Tidligere var sauehold ganske omfattende, med beiteland på øyene. Reduksjon av sauehold og dyreholdet generelt medfører økt gjengroing på gammelt beiteland. I vestre del er det mange nedlagte bruk. Fruktdyrking spilte tidligere en viktig rolle, men er gått sterkt tilbake i senere år. Granittindustrien med flere store steinbrudd var en viktig næring i perioden ca.l850- 1930. Tømmerhandelen på kysten i 15-1600-årene gjorde slutt på den opphavelige eikeskogen. Annen utnyttelse, bl.a. saltbrenning, holdt skogen tilbake like til slutten av forrige århundre. Kysten har trolig hatt en kontinuerlig bosetting av strandsittere og fiskere helt tilbake til forhistorisk tid .