KIRKØY


Severdige Kirkøy

Like ved det gamle steinhoggerområdet på Rødshue finnes det et enormt svabergområde som fra skogen skråner ned til sjøen.

Den siste av øyene på Hvaler du når ut til uten å måtte ta båt eller ferge er Kirkøy, øya som har fått navnet sitt etter den imponerende steinkirken – trolig en av de aller eldste i landet. Mindre kjent for mange er at Hvalers største øy har hatt malariautbrudd og har mange oaser med rik fauna og flora. Ja, på denne siden vil du virkelig få se at Kirkøy er en honningkrukke av sjeldne naturtyper.

Kirkøy - et paradis for båt- og hytteliv

 


Hvaler-arkipelet omfatter 335 øyer og holmer, foruten 883 båer og skjær, men bare 12 av øyene er bebodd. Innbyggertallet er 4206 (2012). Kirkøy er den største av øyene (29,6 km²) og omtrent halvparten av Hvalers innbyggere holder til her.

 

Keep it simple! Reker, loff og majones - helt greit og uformelt på en av Skjærhaldens flytebrygger mens båt- og sommerlivet går sin gang.

Skjærhalden er det største tettstedet på Hvaler. Klikk på bildet for å forstørre.

Kirkøy bærer på mange måter preg av at øya er en jord- og skogbruksbygd. Kjører du på noen av lokalveiene i nord kan du tro du er i Østerdalen. Fra gammelt av har fruktdyrking vært en stor næring på øya, men på 1950-tallet ble de fleste trærne hugget. Nå synes interessen å komme tilbake, noe den årlige eplefestivalen som arrangeres her vitner om. Landskapet på Kirkøy gjør det lett å forestille seg hvordan det kan ha vært her i tidligere tider. De fine strendene og de frodige, grønne slettene innbyr til landlige aktiviteter, mens farvannet rundt med de mange øyene, buktene og vikene gir mange muligheter for sjøfarende folk.

Kyrene er ute en maikveld og beiter på engen på Holte. Den idylliske Holtekilen I bakgrunn.

 

 

På Kirkøy vokser det vill kaprifolium, eføy, kristtorn og lignende vekster som bare trives i mildt klima. Flere steder på øya er det spor av eldgammel bosetting i form av merkelige hustufter og bronsealderrøyser. Hustuftene er rester etter enkle steinkonstruksjoner. Det ser du ofte ved at det er ryddet eller lagt til et system i en steinmur, eller at det er steiner lagt i ringer eller firkanter, ofte nær stranden.

 

 


 

 

Hvalers hovedstad

Saltvann i håret. Lange solrike kvelder. Ferske reker på brygga. Det blir ikke mer sommer enn på Skjærhalden. Tettstedet Skjærhalden er på en måte Hvalers hovedstad. Her finner du både rådhus, bibliotek, stor gjestehavn, butikker, spisesteder, pub og et maritimt aktivitetssenter for barn på bryggekanten. I kummer og kar kan de små fiske strandkrabber mens de store kan lese om Norges eneste marine nasjonalpark. Hos bakeriet kan man kjøpe rykende ferske fristelser eller kjøle seg ned med landets beste soft-is.

 

Skjærhalden


Hvilken herlig tur til badestranden. På vei til Storesand må du igjennom en eventyrlig skog, Hvaler Prestegårdskog Naturreservat. Her er det forvridde grener, varmende sol som flakker mellom sandfurustammene, og ikke minst: havet hører du hele veien til stranden.

En kort spasertur fra Skjærhalden går gjennom vernet skog før du ser solstråler blinker mellom trestammene og du hører skyllende bølger slå inn mot land. Der i lysningen åpner skogen seg og du befinner deg nå på en av landets flotteste sandstrender, Storesand. Stranden med sin 500 meter lange sydvendte sandstrand er den mest brukte badestranden i hele Østfold. På de store soldagene kan det være flere tusen mennesker her. De ivrigste badegjestene rir på bølgene hele året. Storesand og nabostranden Ørekroken er et eldorado for surfere. Les lenger ned på side om Storesand og det rike botaniske mangfoldet som trives så godt her.

SURFING HVALER. Ved badestrendene Ørekroken og Storesand er det topp forhold for alle typer brettsurfing.

SURFING HVALER. Ved badestrendene Ørekroken og Storesand er det topp forhold for alle typer brettsurfing.


Kvelden kan benyttes til en romantisk spasertur langs Kjærlighetsstien som går fra Skjærhalden via Skårnes og videre til Hellekilen. Kjærlighetsstien svinger blant annet innom flere idylliske perler og flere historiske spor etter fiske- og fangstbosetting. Etter endt tur kan man jo kose seg Skjærhaldens myldrende havneområde og innta et bedre måltid på en av Skjærhaldens hyggelige etablissementer. Det går fint å bare rusle rundt og titte på båtene og folkelivet i havna også. Fulgte du med på dramaserien Hvaler, eller dokusåpen Kystpatruljen, vil du helt sikkert dra kjensel på flere innspillingssteder i nærheten. Skjærhalden er et godt valg for dem som vil ha liv og røre med smak av sommer og salt sjø.

Kjærlighetsstien (gul stiplet løype) © TURKART I ØSTFOLD

Marinaen ligger lett tilgjengelig i Skjærhaldens havnebasseng.

 


Skjærhaldens nye "bystrand"


Hvaler kommune knallet til med å lage et flott badestrandanlegg midt i Skjærhalden sentrum. Stranden ble åpnet 5. juli i fjor.

 

Nå er det bare å glede seg frem til sommeren, endelig kan man ta i bruk Kroksand gjennom hele sommerhalvåret. Skulle ventetiden til varmt badevann bli lang, så ta en tur ut til Skjærhalden, man må jo ikke bade for å ha glede av stranden og Skjærhalden, stedet fungerer jo bra nok som et utfartsmål i seg selv. Ta av deg skoene og spaser barbent på promenaden bygd i tre med et deilig dekke, eller hopp ned på selve sandstranden og få sandkorn mellom tærne og få den gode følelsen av sommerferie på Hvaler. Det er lange (sol)vegger med sitteplasser på promenaden, kanskje du vil nyte solen her allerede i årets påske?

 

For rullestolbrukere er det laget en egen rampe som går ut i sjøen.

 

 

Det var 5. juli i fjor at den nye Kroksand badestrand åpnet på Skjærhalden. Stranda ligger som en forlengelse av Skjærhalden sentrum, med kort avstand til kafeer, restauranter og forretninger. Fra stranda og svabergene er det mulig å skue mot Søndre Sandøy, Herføl og Homlungen fyr. Bare noen få meter fra stranden ligger butikker og restauranter, så her kan du kombinere shopping og badeliv pluss godt drikke og herlige måltider.

 
 

 

Hvaler kommune fortjener ros for å ha satset midler på bygging av en badestrand, som i seg selv ikke direkte «gir noe kling i kassa», men som betyr så utrolig mye for god rekreasjon og livskvalitet for brukere av Hvalers natur.

 

Det nye badeanlegget kan brukes av personer med nedsatt funksjonsevne som bruker rullestol eller har bruk for tilrettelagte bademuligheter. Det er laget en egen rampe som går ut i sjøen for rullestolbrukere. Det har vært flere aktører som har hjulpet kommunen med finansieringen av den nye stranda. Staten har frigjort omtrent 5,5 millioner, ca. 4 millioner har kommet fra kommunen selv, 200 000 fra fylkeskommunen og Lions har hjulpet til med en brygge for handikappede. Det er bygget en trebrygge langs veien og opparbeidet en steinsatt skråning ned til badeområdet. Det finnes i dag dusjer, og offentlig toalett kommer på plass i år. I tillegg er det lagt ut en ny flytebrygge. Bryggen fungerer som badebrygge inn mot badeområdet og har båtplasser på den andre siden.

 

 

Flott byggverk. Her er en av "solveggene" man kan ta seg en rast på.

Flott byggverk. Her er en av "solveggene" man kan ta seg en rast på.

Hvalers patrioter kaller Kroksand for den beste og flotteste badestranden i Østfold og ordføreren på Hvaler har til og med dristet seg til å utrope Kroksand til Norges fineste bystrand. Det er så mange bra badesteder i Østfold at det er vanskelig å kåre kun én strand til den beste da de beste badestrendene i Østfold har så mange forskjellige kvaliteter og at det er individuelt hvilke kriterier man legger til grunn for hva som skal karakteriseres som en god badestrand. Uansett, Kroksand badestrand er helt i toppsjiktet og kan skilte med beliggenhet midt i «byen» og kort vei til alle restauranter, butikker og busstopp, topp vannkvalitet, herlig finkornet sand, barnevennlig, utsikt til fantastisk skjærgård, blant landets steder med flest soltimer og som tidligere nevnt; veldig godt tilrettelagt for funksjonshemmede.

De stedstrofaste svanene på Skjærhalden liker også salte bad.

Bare noen få meter fra sandstranden har du sommerperlen og gjestehavnen Skjærhalden med sitt myldrende folkeliv og alle butikker og restauranter.

Bare noen få meter fra sandstranden har du sommerperlen og gjestehavnen Skjærhalden med sitt myldrende folkeliv og alle butikker og restauranter.

 


Hvaler kirke er en av Norges eldste kirker. Kirken har en romansk stil og er bygget i løpet av 1000-tallet, noe mer konkret årstall finnes ikke.

Hvaler kirke er en av Norges eldste kirker. Kirken har en romansk stil og er bygget i løpet av 1000-tallet, noe mer konkret årstall finnes ikke.


 

 

Hvaler Prestgårdskog naturreservat og Arekilen naturreservat

Selv om det er mange hytter på Kirkøy finnes det nok av steder på øya til å slå seg til helt ned i vannkanten, eller vandre ut på skogstur i timesvis. For den som foretrekker andre typer friluftsliv er Arekilen og Prestegårdsskogen allsidige og spennende alternativer. Nesten like etter at man kjører ut av Hvalertunnelen og ankommer Kirkøy, så finner man de to spennende naturreservatene på hver sin side av veien – Arekilen (venstre) og Prestgårdskogen (høyre). 

 
Takror-1500.jpg
 


Arekilen naturreservat er naturlig nok et meget interessant område for botanikere, ornitologer og egentlig alle naturinteresserte. Her er det faktisk malariamygg, og det har også vært utbrudd av malaria her, men det er over 150 år siden.

 
Du kan trygt bevege deg inn i Arekilen naturreservat uten å være redd for at du skal bil smittet av malaria, men myggen slipper du ikke unna i et fuktig sump- og våtmarksområde.

Du kan trygt bevege deg inn i Arekilen naturreservat uten å være redd for at du skal bil smittet av malaria, men myggen slipper du ikke unna i et fuktig sump- og våtmarksområde.


I de frodige omgivelsene vokser et stort antall ulike planter. Sentralt i området ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrørsump. I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrørsumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør). Det grunne vannet – det er bare 20-30 cm dypt – og takrørskogen gir rom for et yrende fugleliv. Naturlig nok finnes det krypdyr og amfibier i store mengder, men også større dyr som grevling, hare, røyskatt, rødrev, elg og rådyr har tilhold innenfor naturreservatets grenser.

 

For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå ca. 1 m over havnivå og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble bl.a. brukt til taktekking. På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.

 


Arkimedesskruen

Arkimedesskruen

Det ble gjort flere forsøk på å tørrlegge Arekilen. I starten av forrige århundre begynte planleggingen av et stort tørrleggingsprosjekt for å skaffe mer jordbruksland. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev en skrue, «Arkimedesskruen», som skulle «skru» vannet ut av tjernet ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt.

«Arkimedesskruen» ble for noen år siden restaurert og ligger nå igjen i det opprinnelige betongfundamentet ved Arekilens utløp. I 1992-1994 ble tjernet mudret opp. På grunn av gjengroing var det åpne vannspeilet da redusert til ca. 13 dekar, og dybden var ca. 0,5 m. Gjengroing er i utgangspunktet en naturlig prosess, men i Arekilen er gjengroingen påskyndet av næringsstofftilførsel fra landbruk og boliger (gjødsel og kloakk). Derfor fant miljøvernmyndighetene det riktig å foreta et inngrep for å hindre at verneverdiene i tjernet forsvant. Dybden i det meste av tjernet ble økt til ca. 1 m, samtidig som det åpne vannspeilet ble utvidet til ca. 18 dekar.

Myrflangre er kanskje Norges vakreste blomst. Myrflangre heter; Epipactis palustris på latin og er en sterkt utrydningstruet orkidé.

Myrflangre er kanskje Norges vakreste blomst. Myrflangre heter; Epipactis palustris på latin og er en sterkt utrydningstruet orkidé.

 

Se oversiktskart Arekilen Naturreservat (naturreservatet er området som er innenfor grønn linje) HER

Sjeldne insekter og variert flora 

Store deler av Hvaler Prestegårdskog ble fredet som naturreservat i 1993 for å bevare sandfuruskogen og lågurtfuruskogen i dette området. Sandfuruskogen er den eneste forekomsten av denne skogtypen som er registrert i Øst-Norge. Naturreservatet grenser mot de to flotte badestrendene Storesand og Ørekroken, og som er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark. 

 

Områdene på og ved de flotte strendene Storesand og Ørekroken har en helt særegen botanikk. Her lever også sjeldne insekter.

Storesand

 

 

Tilsammen er 125 forskjellige plantearter registrert i strandområdene på Storesand. I sjøkanten vokser blant annet strandsmelle, marehalm og strandrug. Noen meter fra stranda finner du blant annet engrapp, hundegras, dvergsmyle, hårsveve, markmalurt, ryllik, tiriltunge og sølvmure. Mange bruker badestranden og områdene rundt Storesand og naturen bærer stedvis preg av det. I enkelte deler viser vegetasjonen liten slitasje som innerst i Døvika hvor det blant annet vokser krypkvein, takrør, pollsivaks og strandkryp. Også den uvanlige saltsoleien er funnet her. Flere sjeldne og rødlistede arter av lav er også funnet i området.

 

Himmel & Hav - alltid sterkt tilstede på Hvaler. Her fra fjorårets siste augustdag.

 

 

Rynkerosen, som etter hvert er blitt en beryktet plante, vokser i området. Den er en hageplante som har spredt seg, og er nå et problem for det biologiske mangfoldet i naturområder som Storesand. Det er derfor satt inn tiltak for å fjerne den.


SE OMRÅDEKART HVALER PRESTEGÅRDSKOG NATURRESERVAT HER


 

På sandstrendene sør på Kirkøy er det flere sjeldne insektarter. Borebillen og skyggebillen har sine eneste kjente leveområder i Norge her. I tillegg er det funnet ca. 20 andre sjeldne billearter her. Mange av billeartene er knyttet til sandstrand, eng og tørrbakke.

I naturtyper som tørrenger, inklusive sandområder og gressenger finner vi mange sjeldne sommerfugler. I området rundt Storesand er det funnet 15 sjeldne arter. Mange av disse er på Norsk rødliste – for eksempel lite takrørfly.

På Storesand finner vi også insektgrupper som gravveps, veiveps, bier, tovinger, nebbmunner og støvlus. Dette er meget sjeldne arter.

 
SNIKMORDER I PARADIS. Maurløven trives godt på Hvalers strender. De lever i hovedsak av maur, men tar også andre insekter. Måten de får tak i byttet er ganske spesiell. Larven graver en grop i sanden og gjemmer seg i en gang nederst i denne gropen. Veggene i gropen er såpass bratte at hvis et dyr (f.eks. en maur) sklir ned i gropen, har den problemer med å komme seg opp igjen. Maurløvelarven kan også kaste sand med hodet på byttedyret for å få denne til å miste fotfestet. Når byttet kommer nær nok maurløvelarven, griper den byttet med de enorme kjevene og drar det ned under sanden...

SNIKMORDER I PARADIS. Maurløven trives godt på Hvalers strender. De lever i hovedsak av maur, men tar også andre insekter. Måten de får tak i byttet er ganske spesiell. Larven graver en grop i sanden og gjemmer seg i en gang nederst i denne gropen. Veggene i gropen er såpass bratte at hvis et dyr (f.eks. en maur) sklir ned i gropen, har den problemer med å komme seg opp igjen. Maurløvelarven kan også kaste sand med hodet på byttedyret for å få denne til å miste fotfestet. Når byttet kommer nær nok maurløvelarven, griper den byttet med de enorme kjevene og drar det ned under sanden...

 

Norsk rødliste er en oversikt over plante- og dyrearter som er truet av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon eller naturlig sjeldne. Mange av rødlistearter er funnet på Kirkøy, blant annet planter, lav, fugler og flere enn 60 insekter.

Friluftslivet på Storesand

Storesand med sin 500 meter lange, sydvendte sandstrand er den største og mest brukte badestranda i hele Østfold. Det er en organisert teltplass på sletta ved Døvika som er avgiftsbelagt i sommersesongen. Campingbiler/vogner er ikke tillatt. Parkeringsplassen er 2-300 meter fra stranda. På Storesand er det servicebygg, kiosk/strandkafé, klatrevegg og strandvolleyballbane.

 
Barna stortrive på en av Norges beste sandstrender - Storesand på Kirkøy, Hvaler.

Barna stortrive på en av Norges beste sandstrender - Storesand på Kirkøy, Hvaler.

 

 Kyststien går over stranda. Du kan ta deg til Skjærhalden mot øst, eller over til Rødstue og skulpturparken, og videre til Grønnebakke mot vest. Homlungen fyrstasjon er en del av kystleden og kan leies for inntil tre døgn i deler av året. Se www.oslofjorden.org for informasjon.

 

 

Hytta Ocean Hope - en tankevekker på badestranden

Siden i fjor våres har man kunne betrakte en fargerik strandhytte på Storesand. Synet av hytten gjør at tankene glir lett over til en herlig paradisøy i Stillehavet, men det er et langt mer alvorlig tema som utstillingen av hytta prøver å formidle til betrakteren. «Ocean Hope» er en hytte bygget av plast fra havet for å gjøre folk oppmerksomme på at plast ikke forsvinner. Storesand er en del av Ytre Hvaler Nasjonalpark og på mange måter så griper hytta «Ocean Hope» rett inn i tematikken bak opprettelsen av nasjonalparken. Ytre Hvaler Nasjonalpark som er landets første nasjonalpark under vannvern av de undersjøiske verdier samt vern av øko-systemet på tilhørende kyststrekning.

 

Les mer om denne saken på egen side om Ytre Hvaler Nasjonalpark HER


Sildefisket

Sildefisket hadde sin storhetstid på Hvaler i siste halvdel av 1800-tallet. 

Sildefisket hadde sin storhetstid på Hvaler i siste halvdel av 1800-tallet. 

Det var et rikt sildefiske på Hvaler på 1800-tallet. Fangst og håndtering av sild i et så stort omfang var et helt nytt fenomen på Hvaler. Erfarne sildefiskere strømmet derfor til fra Vestlandet, og de lokale fiskerne fikk viktig lærdom: For at silden ikke skulle råtne før de rakk å omsette den så måtte den saltes ned. Etter hvert dukket sildesalteriene opp, på Hvaler-øyene var det hele nitten av dem på det meste, fire bare i Skjærhalden. Restaurantene Førstereis og Vertshuset på Skjærhalden ligger i bygget som tidligere var ett av sildesalteriene på Skjærhalden. Sildeeventyret vedvarte i skiftende grad frem til begynnelsen av 1900-tallet.


 

Steinhoggervirksomheten

På Røsshue, ytterst på Kirkøy, finner vi en spennende kystlinje full av rester etter gammel steinhoggervirksomhet. Her ligger også den flotte skulpturparken og kyststien slynger seg gjennom området her. Klikk på bildet for å forstørre.

Flere steder på Hvaler-øyene finner vi en spennende kystlinje full av rester etter gammel stenhoggervirksomhet. Det ligger en sterk lokalhistorisk tradisjonen i steinhoggervirksomheten på Hvaler. Det var ikke den vanlige granitten som var starten for stenhoggere og gruvedrift på Hvaler, men utvinning av feltspat. I 1880 var hele 50 mann i jobb i gruvene ved Botneveten på Kirkøy. Tre år senere ble anlegget ved Botneveten solgt til et fransk selskap. Salget skulle vise seg å bli lønnsomt. Feltspaten var ikke så ren som først antatt, og det varte ikke lenge før franskmennene måtte innstille driften. Det var noe helt annet med granitten, den skulle vise seg å bli innbringende og betydningsfull. De siste tiårene av 1800-tallet var det en voldsom ekspansjon i industrien, spesielt områder som havneanlegg, veier og jernbane var i sterk vekst, og overalt hadde man bruk for stein.

 

Steinhoggervirksomheten var en kunst som øyfolket i utgangspunktet ikke behersket, men takket være invasjonen av svenske steinhuggere – som fikk bedre betalt i Norge – kom det fart i arbeidet og i opplæringen, og etter hvert jevnet forholdet mellom tilreisende og innfødte seg noe ut.

Utsikt nordover mot Grønne Bakke og Rørvik sett fra svabergområdet ved Rødshuet. To sære opplysninger: Hvalertunnelen går nøyaktig rett under der rullesteinstranden starter på bildet og ingen andre kyststrekninger på Kirkøy har færre fritidsboliger enn her mellom Rødshue og Rørvik.

 

 

Den mest betydningsfulle perioden for steinhoggervirksomheten var på slutten av 1800- tallet og begynnelsen 1900-tallet. Ved starten av 1. verdenskrig ble det brått slutt på steindriften generelt, og aktiviteten har aldri klart å ta seg opp til gamle høyder. En årsak er at steinen til en viss grad ble erstattet av andre materialer som betong og asfalt. Senere kom de harde tredveårene med lavere etterspørsel. Vil du se restene av steinhoggerviksomheten på Hvaler, så gjør du det best på Kirkøys sørvest- og vestside - kystlinjen fra bukten Ørekroken via Røsshue og videre til Ravneklova og Grønne Bakke. Til de sistnevnte områdene kommer du fram til ved å ta første vei til høyre (skilt til Rødshue) etter at du kjører ut av tunnelen. Følg skogsveien så langt den går. Herfra kan du følge steinkjørerveien langs stranden nordover til Ravneklova. Helt ytterst på Røsshue passerer du steinkorset som ble reist i forbindelse med tusenårsjubileet for kristningen av Norge. Hvis du vil gjøre spaserturen til Ravneklova litt kortere, kan du ta av første vei til høyre fra skogsveien (like før du kommer til gården Tobakksbukta), deretter en ny vei ned til høyre så langt du kommer. Derfra kan du gå direkte ned på steinkjørerveien som du kan følge videre til Ravneklova og Grønne Bakke.

 
Steinkorset. Ved Røsshuet er det reist et stort steinkors. Steinkorset ble reist i forbindelse med tusenårsjubileet for kristningen av Norge. Klikk for å forstørre bildet.

Steinkorset. Ved Røsshuet er det reist et stort steinkors. Steinkorset ble reist i forbindelse med tusenårsjubileet for kristningen av Norge. Klikk for å forstørre bildet.


 

Skulpturparken på Røsshue

Italienske Alessandro Stenico var første bidragsyter til StenKunstHvaler med sitt tredelte verk Fortidens vitner. Monumentalt og kontemplativt på samme tid. To smekre abstrakte søyler, med kvinnelige og mannelige formelementer i seg, strekker seg mot himmelranden, mens rullesteinen i forgrunnen har risninger som assosierer til selve livsspiralen. 

Røsshue (også kalt Rødshue) inngår i den landbaserte delen av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Prosjektet styres av Hvaler Kunstforening i samarbeid med Hvaler Rotary. Hvaler kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling ga tillatelse til i første omgang fem kunstverk på Røsshue.  Målet var å bringe en internasjonalt kjent stenskulptør hvert år som ville jobbe med lokal sten og etterlate seg et kunstverk i kystlanskapet på Røsshue. Resultatet er et spennende møte mellom gammel, lokal steinhoggerivirksomhet og moderne, internasjonal billedhoggervirksomhet i et storslått landskap ved havet. Prosjektet lot seg gjøre med offentlig støtte og bistand, samt økonomiske bidrag fra næringsliv og enkeltpersoner. Det femte og foreløpig siste verket ble avduket i 2009. De fem kunstnerne kommer fra forskjellig internasjonal bakgrunn. Den første kunstneren som fikk avduket sin stenskulptur var norsk-italieneren Allesandro Stenico i 2005.

En vandring i mot horisontens lys er Ann Carlsson Korneevs bidrag til skulpturparken. De ovale formene assosierer åpenbart til et øye, og presist gjennom dette øyet fanges horisonten og rammer inn en del av den. Klikk på bildet for å forstørre.

 

Fem kunstnere fra fire land er representert på Røsshue.

De fem kunstnerne og kunstverkene som er representert på Røsshue er:

Italienske Allesandro Stenico

Japanske Makoto Fujiwara

Norske Vegard Hanve

Svenske Ann Carlsson Korneev

Norske Gunn Harbitz

 


Overnattingsfyret Homlungen fyr

Fyrstasjon.jpg
 

Hvalers fyrperle

Homlungen fyr fra 1867 ligger ytterst i Oslofjorden, og det er bare noen små øyer mellom fyret og Sverige. Man ser det svenske fastlandet i øst og Kosteröarna i sør. Ellers er det havet og de flate Hvalerøyene som omkranser Homlungen.

Fyret og stedet er unikt med sin plassering nær Skjærhalden på Hvaler. Homlungen fyr ble første gang tent den 1. oktober 1867. I 1952 ble fyret avfolket og automatisert. Fyret ligger på holmen med navnet Homlungen som i sin tid var en husmannsplass under prestegården i Hvaler.

 
 

Homlungen fyr ble bygget for å lede skip som skulle inn i de indre farvann mot Singlefjorden og Halden. Homlungen er det fyret i landet som ligger nærmest svenskegrensen. Fyrstasjonen er i meget god stand takket være at foreningen Homlungens venner var veldig flinke til årlig å vedlikeholde fyrstasjonen. Fyret består av en fyrbygning i tre med et taktårn. I tillegg omfatter anlegget uthus, og do, naust og landing. Siden ombygningen i 1915 er utseendet på fyrstasjonen lite endret. Interiøret er også i store trekk bevart fra denne tiden. Fyret har en 4. orens linseapparat fra 1878 fra Frankrike og deler av det opphavelige snortrekket er fremdeles intakt. Lysets høyde er 13,5 meter over høyvann med en lysvidde på 12 nautiske mil.

Les mer om Homlungen fyr og de andre fyrene i Ytre Oslofjord på www.fyreneioslofjorden.no eller bestill overnatting på fyret HER

 

 

Opplev en jungel full av takrør og andre severdigheter på Kirkøy

Takrørskogen ved Stavsengkilen

Noe av det fine med Kirkøy er at det er så ufattelig mye å oppdage ved å farte rundt på øya, enten til fots, med sykkel eller bil. Øyas sentrum Skjærhalden og området rundt med badestrendene Storesand og Ørekroken er nok der de fleste av dagsbesøkende og turister oppholder seg når man har tatt turen ut til Hvalers største øy.  Det gir jo fine opplevelser å besøke Skjærhalden, men man går da glipp av så mye om man bare velger det som destinasjon på Kirkøy.

 

 

Sommerøya Kirkøy innbyr til deilige sykkelturer på landlige veier som går igjennom fantastiske kulturlandskap.

Sommerøya Kirkøy innbyr til deilige sykkelturer på landlige veier som går igjennom fantastiske kulturlandskap.

Det er et stort nettverk av gamle landeveier på Kirkøy. Disse veiene er for det meste bare kjent for innbyggerne og de som har hytte her. Ved å reise ut på de gamle landeveiene så står opplevelsene nærmest i kø for å bli oppdaget av den besøkende gjest. Det er så mange flotte og bittesmå bygder og samfunn, her og der på Kirkøy som er for små til å kalles småsted, men kanskje kystbygd eller kystsamfunn er et mer passende navn på disse stedene som har gårder, husmannsplasser og en blanding av nye og gamle villaer. Slike steder på Kirkøy har navn som Bølingshavn, Korshavn, Urdal, Pulservik, Dammyr, Ed, Botne, Hellekilen og Stafsenga.

 

Nord på Kirkøy finner man mange hytteområder, men også store områder uten bebyggelse med naturskjønn skjærgård og svære skogomåder. I motsetning til de fleste av Hvaler-øyene, så har Kirkøy et stort antall langgrunne kiler og det samme med at landskapet veksler ofte mellom naturlandskap og kulturlandskap. I våtmarksområdet ved Stavsengkilen finner du en av landets største sammenhengende områder av takrør. En fin opplevelse er å vandre ut i denne «jungelen» av monster takrør. Husk å ta på deg støvler før du vandrer ut. De fleste takrørene her er på over to meter, så stå over om du har klaustrofobi. Området er lett å observere der det ligger tett inn til veien. Det et imponerende syn, spesielt på forsommeren.

 

Noen hundre meter fra den enorme takrørskogen ligger Hvalerhagen og frister med sin frodige hage og en slags miks av landhandel/utsalg gårdsprodukter/gave & interiør/galleri/café/uteservering. Stedet åpnet i 2010 og siden den gang har antall besøkende vokst. Perfekt sted for inspirasjon og for å stresse ned. Lokalbuss fra Skjærhalden stopper her ute et par ganger i døgnet. Ca. 500 meter å gå fra bussholdeplassen. De femhundre meter fra bussholdeplassen til Hvalerhagen er på grusvei med flott utsikt til et frodig og kupert beitelandskap for kyr og fe.

Opplevelser og attraksjoner står i kø for å ta i mot turister til Kirkøy. Her er turister fra Hellas, Kenya, Italia, Polen og Norge samlet ved inngangspartiet til plasthytta Ocean Hope på Storesand.

Opplevelser og attraksjoner står i kø for å ta i mot turister til Kirkøy. Her er turister fra Hellas, Kenya, Italia, Polen og Norge samlet ved inngangspartiet til plasthytta Ocean Hope på Storesand.

Andre severdigheter på Kirkøy som er verdt å få med seg: Bronsealderrøyser ved Ørekroken, Pulservik, Urdal og Botneveten. Skipperhuset i Korshavn, «Frøkengården», fra 1700-tallet, som nå er et slags ”historie- og aktivitetshus”, Botnekilen/Holtekilen våtmarksområde, fottur til Botneveten som er Kirkøys høyeste punkt med sine 70 meter (flott rundskue ut til Hvaler-skjærgården og Sverige), Stavsengkilen med sine flotte svaberg i nord samt at hele kilen er en viktig rasteplass for trekkfugler, en autentisk steinhuggerbrakke ved Tobakksbukta, og fyrstasjonen Homlungen fyr fra 1867. Langs «Kjærlighetsstien» fra Skjærhalden til Helleskilen kan man stifte bekjentskap med Hvaler-tufter ved Gilbergodden og Skårnes.

På Hvalers største øy er det et rikt dyreliv. I tillegg til et artsrikt fugleliv kan man ofte observere elg, rådyr, hare, ekorn, grevling, røyskatt, amfibier og krypdyr. På bildet: Den i norsk sammenheng sjeldne fuglearten fasan. Denne fasanen ble fotografert ved Botnekilen der den gikk så stolt over engen med sin flotte fjærdrakt.


KART: Kirkøy

 

  © KARTVERKET