Tweet This

Drøbakkråkebolle / Sjøpinnsvin / Kråkebolle

Drøbakkråkebolle-772.jpg

Drøbakkråkebollen har et rundt skall som er delt i 5 deler med masse pigger. Piggene brukes nærmest som stylter til å bevege seg med. Kråkeboller har i tillegg sugekopper slik at den også kan krype og holde seg fast på vertikale vegger. Munnen finner du på undersiden med
kraftige kalktenner.

På oversiden sitter endetarmsåpningen. Det finnes kråkeboller i mange farger og størrelser med forskjellige lengder på piggene. Kråkeboller spiser alger. Drøbakkråkebollen er den vanligste arten å finne i strandsonen i Oslofjorden.

Sjøpiggsvin eller kråkeboller er en klasse av pigghuder.

De opptrer i mange farger og former. De mer alminnelige regulære sjøpiggsvinene ser nærmest ut som runde boller, ofte med kortere eller lengre pigger, og ti rader med plater fra pol til pol hvor fem av dem er utstyrt med sugeføtter. Munnen er på undersiden og endetarmsåpningen på toppen.

Drøbakkråkebolle-511196.jpg

Sjøpiggsvin er særkjønnede. Et hunnindivid kan produsere et stort antall egg på en gang som slippes ut i vannet, i noen tilfeller flere millioner.

Tidligere ble sjøpiggsvinene delt i regulære og irregulære sjøpiggsvin. De regulære var de symmetriske og runde sjøpiggsvinene, mens de irregulære var de flate og potetformede som oftest lever nedgravd i sanden. De irregulære sjøpiggsvinenen har utviklet seg fra regulære forfedre, slik at de regulære sjøpiggsvinene utgjør en parafyletisk gruppe. En alternativ indeling er å dele sjøpiggsvinene inn i de svært primitive blyantkråkebollene og deres fossile slektninger i underklassen Perischoechinoidea på den ene siden, og alle øvrige sjøpiggsvinene (regulære og irregulære) i underklassen Euechinoidea.

Flere arter finnes ved Norges kyst. En vanlig slekt er Echinocardium. Gonadene (eggstokkene og testiklene) hos enkelte arter kråkeboller er ofte en populær delikatesse i det asiatiske kjøkken.

Utenfor Nord-Norge har kråkeboller fortært mye av stortaren.

Kilde: Oslofjordens friluftsråd, Wikipedia

Sjøpung

Sjopung-53811.jpg

Sjøpung (Ascidiacea) er et dyr som lever fastsittende på bunnen. Sjøpungen er omgitt av en læraktig pose og er ellers nesten gjennomsiktig. Det sort røret som vi kan se igjennom dyret er ikke ryggstrengen, men tarmen. Sjøpungen har bare ryggstreng i larvestadiet. Sjøpungen har et innstrømningsrør øverst og et utstrømningsrør i enden. Her suges vann inn og næringsstoffer taes opp. Klemmer du forsiktig på en sjøpung spruter det vann! 

Sjøanemoner / Sjøroser

anemone-ytre-Hvaler-nasjonalpark-349159.jpg

Sjøanemoner/sjøroser (Tealia felina) Vanlig helt opp i fjæra. Noen har mange fine farger og ser nesten ut som blomster. Anemonene er festet til underlaget med en kraftig sugekopp. Anemonene spiser alt fra plankton til ulike krepsdyr og av og til også små fisk. Maten fanges med tentaklene.