Papper av en perle
Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler
Over Hvalers eldste bro og på smale, svingete veier har jeg geleidet meg fram til Langero. Her i området har Arnt, Reidar og Ragnar trådt sine barnesko, løpt opp og ned til stranda og rodd i vind og vær. Her har de dratt i land redskapen etter tunge turer på havet, oppdratt ungene sine og levd sine familieliv.
Og visste du at veiene ut hit, dem er det Papper-folket selv som i sin tid bygde ved hjelp av basar-penger? I gamledager måtte du nemlig være vant til å greie deg selv, skulle du overleve på Papper.
Tidlig krøkes
Og veiene ble godt brukt, spesielt når det var tid for å handle eller hente posten. En tur til Hauge måtte til. Tre kilometer hver vei, sommer som vinter. Til og med bestefar tok med seg fjøslykta og gikk for å hente posten. En gang gikk han rett i sjøen borte i Bukta, forteller Arnt.
Da Arnt, Reidar og Ragnar var små, krydde det av barn å leke med. Arnt var del av en søskenflokk på 12 og Reidar hadde syv søsken. Over bekken, i Husdalen, hadde Ragnar sin egen flokk av søsken og andre barn å leke med. Men selv om det var flust av lekekamerater, ble Papper-ungene raskt voksne. Det å ta ansvar var noe man fikk inn med morsmelka.
- Vi hjalp til med å høste poteter fra en tidlig alder, og ofte var vi ute og holdt båten i ro mens far pilka, sier Arnt. Og alt som tenåringer bar det ut i arbeidslivet.
Det ligger i blodet
Vi har jo bare fiska, vi har ikke gjort noe annet noen av oss, forteller Ragnar.
Litt beskjedne er de, disse Papper-karene. Men hardt har de jobba, og det altså fra en tidlig alder. Arnt og Reidar forteller at de begynte å jobbe som fiskere i 1948, før de var ferdig med 8. klasse.
- Foreldrene våre gikk og venta på at vi skulle bli store nok til å begynne å jobbe. Vi hadde ikke noe med å mene noe om det, forteller Arnt. Det lå i blodet at det var fiskere de skulle bli. Det første året på sjøen var det dårlig vær. Arnt kan huske han spydde seg tom når han dro garna.
- Det var veldig hardt. Jeg var sjøsyk i et par år, men jeg var ikke blant de verste. Men du måtte ikke gi deg, sier Arnt. Og gi seg gjorde han aldri. Yrket som fisker holdt både han, Reidar og Ragnar fast ved helt til de gikk av med pensjon femti år senere.
- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det, sier Arnt.
Det var også fiske som dro forfedrene deres til Papper. Arnt og Reidars oldefar, losen som forliste, fikk bygd huset på tunet på Langero for 160 år siden. Faren hans kom fra Glemmen i Fredrikstad, og mora hans kom fra Vauer. Det var hun som fikk tildelt tomt nummer 48 her på Langero, forteller Arnt.
Med nærhet til havna, var det et perfekt sted å drive fiske. Men visste du at det er sjørøverblod i familien til Arnt og Reidar? Det går i alle fall rykter om tipptipp-oldefaren deres var sjørøver.
Joda, du hørte riktig. Han skal ha hengt lykter i skogen ute på Vauerbrotta. Båtene trodde det var ordentlige lykter, og kjørte mot land. Det ville de ha angret på. Om de hadde kunnet. De ble nemlig møtt av en ekte sjørøver, som gjorde sitt for at han fikk det han ville ha fra skutene.
Intet bedre sted på jord…
Nå virker Papper som det fredeligste sted på jord. Det har det kanskje alltid vært. Sett bort i fra da den myteomspunne sjørøveren var ute på tokt, da.
Men det er lenge siden nå. Mer som en historie fra en gammel eventyrbok. Nei, Ragnar, Arnt og Reidar er skjønt enig om at Papper vil de aldri flytte fra.
- Hvis jeg skulle flytta til byen, hadde jeg ikke levd mer enn i åtte dager, sier Ragnar plent.
Nei, da ville han heller ha flytta ut på en av holmene. Arnt er enig:
- Søstra mi sa ”fløtt til Fredrikstad”. Da så jeg strengt på henne og sa: ”Hvis jeg gjør det, blir ikke jeg gammel”.
For tre staute ”fiskrær” fra Papper finnes intet bedre sted på jord enn nettopp her. Papper av en perle.
På Papperøy opplever du nå på høsten en magisk stemning i naturen og en stillhet du sjelden finner andre steder.
Kom deg av "tredemøllen", hopp av rotteracet, la alt stress og mas forsvinne. I det moderne livets trengsel og rush er sjeldenhetene som tid og ro de skattene vi verdsetter mest.
Rom til å puste, tid til å drømme.
På Hvaler kan du finne disse skattene.
Med sin unike og varierte natur er Stensdalen en av de mer spennende stedene på Hvaler. Unntatt de som er beboere eller eiere av hytte i området, så er nok Stensdalen ukjent for de fleste av oss. Sommerstid kan det nesten føles som man befinner seg i en regnskog om man vandrer gjennom løvskogen i det fuktige og frodige naturreservatet her.
Rekefabrikken er idyllisk plassert sammen med andre maleriske sjøboder på Papper. Kystledhytta Rekefabrikken kan hvem som helst booke for noen døgn. Her har du alt friluftshjertet måtte ønske seg av natur, fiske, fantastiske solnedganger, timesvis av fotturer i unik og sjelden norsk natur.