Tweet This
papperhavn-web-fjell-–-Kopi.jpg

 

 

TURFORSLAG

PAPPERHAVN TIL KUVAUEN OG TILBAKE

- et område med flust av kulturminner og fantastisk natur

Vi starter fotturen til Kuvauen i idylliske Papperhavn som er en herlig sjarmerende liten havn på nordvessiden av Vesterøy. 

Til Papperhavn kan du kjøre bil helt frem til bryggen. Det er noen få parkeringsplasser her, men det er sjeldent fullt. Før turen starter så anbefaler vi å traske rolig rundt i denne pittoreske fiskehavnen. Selv om ytterst få livnærer seg på fisket i dagens Papperhavn, så lever stemningen fortsatt av kystkultur i denne autentiske fiskehavnen. Her er det bare å nyte synet av fiske- og fangstredskaper, sjøboder, båter i alle sjangre, og ikke minst den fantastiske skjærgården.

Beskyttet innenfor Lyngholmen og Havneholmen ligger Papperhavn. Dette er en hyggelig fiskehavn på Vesterøy som er svært populær hos båtfolket. Havneområdet i Papperhavn er også svært populær blant fotografer. Nesten daglig er det noen som tar ens ærend til Papperhavn for å fotografere sjøbua på det lille skjæret rett utenfor havna - en av Hvalers mest kjente landemerker og motiver for fotografering.

  Mai 2018 - båten klargjøres for årets sesong.

Mai 2018 - båten klargjøres for årets sesong.

Papperhavn har en historie som går langt tilbake i tid. Hvor langt vet vi ikke sikkert, men med de naturlig gode havneforholdene her, er det grunn til å tro at Papperhavn har vært i bruk så lenge man har ferdes her med større fartøyer. Tidligere var det fiskemottak og sildesaIteri her.

  Struten fyr langt der ute. Allikevel er Papperhavn en av få steder på Hvaler man har god sikt ut til dette fyret. Ofte blir fyret gjemt bak Søsterøyene når man ser i retning fyret fra andre steder på Hvaler. Struten fyr er avbemannet og har de siste årene fungert som overnattingsfyr. Vi anbefaler på det varmeste å bo et par døgn på fyret. Se mer info og booking på  Oslofjorden friluftsråds nettsider ->

Struten fyr langt der ute. Allikevel er Papperhavn en av få steder på Hvaler man har god sikt ut til dette fyret. Ofte blir fyret gjemt bak Søsterøyene når man ser i retning fyret fra andre steder på Hvaler. Struten fyr er avbemannet og har de siste årene fungert som overnattingsfyr. Vi anbefaler på det varmeste å bo et par døgn på fyret. Se mer info og booking på Oslofjorden friluftsråds nettsider ->

I de senere år har miljøet i Papperhavn blitt en blanding av gammelt og nytt, men en del gamle elementer finnes fortsatt, særlig er sjøbua på det lille skjæret rett utenfor havna karakteristisk. 

Papperhavn-web-Hvaler-1O2A1325.jpg

Denne sjøbua er ikke særlig gammel, visstnok oppført i 1927, men står på stabber, noe som er blitt et nokså sjeldent syn i våre dager.

I dag er det for det meste hytter i området pluss noen fastboende. Noe av det som gjør Papperhavn ekstra sjarmerende er den smale kanalen som snor seg fra bryggen i havnen og inn til Vauerkilen, omtrent 1 kilometer lenger øst.

Kanalen Grønnet

Det er ikke særlig med dybde i kanalen, så en tur på kanalen egener seg kun for små båter som joller og de minste motorbåtene.

Bildet ovenfor: Havneholmen nærmest, og i bakgrunn; holmen Lyngholmen med Lyngholmen fyr.

Lyngholmen og fyret

Den vesle fyrlykta på Lyngholmen er et meget godt eksempel på de tidlige ubemannede ledfyrene av tre. Den ble oppført i 1893, forsterket i 1939 og 1978, og er fortsatt i full drift. Opprinnelig var lykta oljefyrt og måtte tennes og slukkes hvert døgn, senere ble den automatisert og oljebrenneren byttet ut med elektrisk opplegg.

Hele holmen er et herlig friområde. Det er en liten bukt på nordsiden som egner seg for ilandstigning fra småbåter, samt et toalett som skjøttes av kommunen. Havneholmen som ligger nærmest Papperhavn av de to holmene, er også et et yndet utfartssted for båtfolket og bading.

På grunn av økende skipsfart opp gjennom 1800-tallet ble det nødvendig med bedre merking. Rundt Hvaler-øyene var det et stort antall grunner og skjær som var vanskelige å unngå, ikke bare hvis man var ukjent i farvannet, men også for Hvalers innbyggere. Denne lille fyrlykta av tre er et godt eksempel på de mange mindre lyktene somom har smykket vår kyst og ledet oss på rett vei i leia i over hundre år. En av de viktigste lyktene på Hvaler.

Søndagsturen Papperhavn - Kuvauen

Fotturen vi skal ut på passer utmerket for hele familien. Selv om turen ikke er krevende fysisk vil det være kronglete med sykkel på deler av turen. Fra havnen i Papperhavn følger vi hovedveien omtrent 200 meter tilbake og tar første vei opptil høyre. Veien stiger inn i skogen og etter kort tid kommer vi ut av skogen og landskapet flater ut. Her er det ikke løypenett servert på sølvfat med stolper og skilt, men det er såpass fri sikt og så lenge du har retning sydover vil du ikke kunne gå deg vill.

 Første del av turen går igjennom typisk Hvaler-skog.

Første del av turen går igjennom typisk Hvaler-skog.

Beveger du deg mot vest blir det mer krevende terreng med klover og noen bratte klipper. Går du østover kommer du inn i søkk av litt skog, og mer vegetasjon. Vi anbefaler å gå sydover i det åpne landskapet. Du behøver ikke å nødvendigvis følge i et tråkk for å finne frem, ja det er faktisk enklere å ikke lete etter et tråkk/sti.

  Unik skjærgårdsnatur

Unik skjærgårdsnatur

Det er lett å bevege seg på platået her som for det meste består av partier med steinflater og lyng. Det er fantastisk utsikt i alle himmelretninger, Oslofjorden til høyre og rett ut, og etter hvert ser du på venstre side (i øst) det vernede sjøbumiljøet Kuvauen, som er er målet for turen. Du kan nå begynne å skråne mot Kuvauen eller fortsette en liten avstikker til enden hvor du møter på de to vikene Stolen og Hverven. 

  Hverven

Hverven

Midt i viken Stolen på 6 meters dyp finnes en undersjøisk kulturskatt. Fregatten "Lossen", forliste her inne i en forferdelig orkan selveste julaften 1717. Besetningen på 103 mann og seks svenske krigsfanger forsøkte å berge seg i land, men bare halvparten klarte det. De kom seg opp på fjellsiden fra skipet eller opp på svabergene omkring. 50 nordmenn og dansker og fem svensker omkom. De overlevende kom seg fram til Papperhavn der de fikk husly og hjelp. De døde ble ikke ført til kirkegård, men ble begravet i en myr rett innenfor Stolen.

 Illustrasjonsbilde: Etter 31 år i tjeneste forliste "Lossen" i en kraftig storm julaften 1717.

Illustrasjonsbilde: Etter 31 år i tjeneste forliste "Lossen" i en kraftig storm julaften 1717.

I ettertid har det gått et sagn på Vesterøy om at et russisk skipsmannskap var gravlagt her. Muligens ønsket folk på stedet å dekke over at det var landsmenn som hviler der. Selve gravene er ikke lokalisert. Vraket ble funnet i 1963 og gravet ut av marinarkeologer fra Norsk Sjøfartsmuseum i 1967-68. Utgravningen av «Lossen» innledet norsk marinarkeologi, og for første gang var en vitenskapelig undervannsutgravning organisert av folk med høy kompetanse og gjennomført med suksess. Erfaringene fra utgravningen av «Lossen» skulle bli av enorm betydning for marinarkeologi som egen vitenskapelig disiplin i Norge.

I 2012 åpnet Norges første undervannssti for dykkere og snorklere på vestgrensen til Ytre Hvaler nasjonalpark. «Lossen» ligger på seks meters dyp, og selve stien innebærer ingen inngrep på sjøbunnen siden skiltene er laget av steinplater som ligger på sjøbunnen. Prosjektet Nordic Blue Parks tilrettelegger kulturminner under vann i Norden ved hjelp av skilting.

Målet med disse stiene er å øke bevisstheten omkring miljø og kulturminnevern, og samtidig gi publikum gode kultur- og naturopplevelser under vann. «Lossen» er et av kulturminnene Norsk Maritimt Museum har valgt å skilte i Norge, slik at dykkere kan lese om vern av kulturminner under vann og historien om skipet, samt gi informasjon om planter og dyreliv i sjøen. Mellom skiltene går det en line som er festet til granittblokkene, slik at dykkere og snorklere lett blir guidet fra skilt til skilt. Stien består av i alt fem skilt med følgende temaer: skipets konstruksjon, skipets bevæpning, kulturminnevernloven, flora og fauna.

Bildet ovenfor: det fredede sjøbumiljøet i Kuvauen skimtes der nede

Kuvauen nærmer seg

Vi starter nedstigningen til Kuvauen. Om det i det hele tatt er et sted på denne turen man finner litt utfordringer med å finne frem, så er det akkurat i dette området hvor lave og krokete trær sammen med steinkløfter dominerer landskapet. Men så lenge du holder retning mot Kuvauen, så finner du fram til riktig nedstigningsløype til slutt, bruk sunn fornuft.

papperhavn-badeplassDSCF3647.jpg

Det første som møter oss da vi kom ned til Kuvauen er den fine og familievennlige sandstranden som ligger innerst i viken her. Det er jo ikke for ingen ting at Kuvauen regnes som absolutt blant de fineste friluftslivsområdene langs Oslofjorden. Her kan du ha en helt fortreffelig sommerdag med bading, piknik og rekreasjon. Og vil du bli natten over, så vær så god! Her telter du helt gratis på fine tilrettelagte teltplasser. Stedet har også sittebenkbord og utedo. Fra stranden er det bare knappe 10-minutters gange til parkeringsplassen for Kuvauen.

Fakta Kuvauen

Før vi starter siste etappe tilbake til Papperhavn tar vi en tur innom det herlige sjøbumiljøet her. Det er bare  å beundre hvor intakte og velholdte sjøbodene er. Her litt enkel kuriosa om Kuvauen:

Kuvauen-original-1500-web.jpg

Den eldste bua ble bygget så tidlig som i 1871 og den siste på midten av 1930-tallet. Kuvauen var havn for både fiskere og loser. De største båtene lå fortøyd ute i kilen, de mindre båtene og losbåtene var fortøyd til land. Losbåtene lå fortøyd med baugen mot utløpet slik at de lett kunne stikke til sjøs. Kuvauen er en smal kile på øya Vesterøy på Hvaler. Her finner du flere små sandstrender godt beskyttet mot vinden. Innerst på østsiden av kilen har Riksantikvaren fredet det idylliske sjøbumiljøet med båtfester og brygger.  Den siste bua ble bygget på midten av 1930-tallet.  Kuvauen var havn for både fiskere og loser. 
De største båtene lå fortøyd ute i kilen. De mindre båtene og losbåtene var fortøyd til land.  Losbåtene lå fortøyd med baugen mot utløpet slik at de lett kunne stikke til sjøs.

Siste etappe

For å komme tilbake til Papperhavn så kan man selvsagt gå samme tur tilbake, men vi velger å gå opp stien fra Kuvauen til stedets parkeringsplass. Fra parkeringsplassen følger vi bare bilveien til Papperhavn. De fleste bilførere som er vant med å ferdes på smale Hvaler-veier kjører fint og varsomt her, men det er ikke noe fortau langs veien her, så vær ekstra observant for trafikk mens du rusler langs veien. Turen fra parkeringsplassen og frem til Papperhavn tar omtrent 20 minutter i rolig gange.

Turens lengde og varighet

Turen som er beskrevet her er en opplevelsestur og ikke ment for å gjøre unna turen på raskest mulig tid. Turen er ca. 6 kilometer. I løpet av 2 - 3 timer så bør du ha fått med deg mange fine naturopplevelser, kystkultur og historie. Om du er sprek, så kan vi tenke oss at du får en fin løpetur unnagjort på omtrent 30 minutter. Et annet tips om du ønsker lenger lengde på turen er å fortsette turen sydover for Kuvauen og frem til badestranden i Guttormsvauen, fra badestranden kan du gå opp omtrent 20 minutter til bilveien og følge den til Papperhavn. Plusser du på med en tur til Guttormasvauen, så beregn 1 time ekstra. Når det gjelder transportmiddel til Papperhavn kan du jo også velge å sykle fra et sted på Hvaler, eller helt fra Fredrikstad, men da bør du sette igjen sykkel i Papperhavn da en liten del av turen ikke er egnet for sykkel. Det går også buss noen få avganger daglig fra Fredrikstad til Papperhavn - sjekk rutetidene her:

 

KILDER

Litteraturliste og kilder

NRK

Lokalhistoriewiki

Wikipedia
Bothne, Kjell og Morten Kielland. 2002. Kulturminneplan for Hvaler kommune Hvaler kommune.
Hjardar, Ulf. 1991. Torbjørnskjær En fyr- og skjærgårdshistorie fra ytre Oslofjord. Elva forlag.
Hjardar, Ulf. 1999. Akerøy En øy- og skjærgårdshistorie fra Hvaler
Hjardar, Ulf. 2000. Herføl helt til Heia Elva forlag.
Jensen, Aslak. Fra Akerø Fort Østfoldarv VI 1961-62.
Jens en, Inger. 1993. Havet var leveveien Hvaler bygdebok 1800-1940. Hvaler kommune.
Johannessen, Arve. 1987. Kysten vår 2. utgave. Oslo.
Madsen, Andreas. 1933/1958. En skjærgårdsbygd på 1700-tallet Sarpsborg.
Pltinneke, C. 1901. Agerø fort pr. Hvaler- en historisk redegjørelse Særtrykk av Norsk militært
tidsskrift. Kristiania.