STEIN - HAV - HIMMEL

 

Røsshue (også kalt Rødshue) inngår i den landbaserte delen av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Prosjektet styres av Hvaler Kunstforening i samarbeid med Hvaler Rotary. Hvaler kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling ga tillatelse til i første omgang fem kunstverk på Røsshue.  Målet var å bringe en internasjonalt kjent stenskulptør hvert år som ville jobbe med lokal sten og etterlate seg et kunstverk i kystlanskapet på Røsshue.Resultatet er et spennende møte mellom gammel, lokal steinhoggerivirksomhet og moderne, internasjonal billedhoggervirksomhet i et storslått landskap ved havet.

 
 

Prosjektet lot seg gjøre med offentlig støtte og bistand, samt økonomiske bidrag fra næringsliv og enkeltpersoner. Det femte og foreløpig siste verket ble avduket i 2009. De fem kunstnerne kommer fra forskjellig internasjonal bakgrunn. Den første kunstneren som fikk avduket sin stenskulptur var norsk-italieneren Allesandro Stenico i 2005.

 
EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS ER ANN CARLSSON KORNEEVS BIDRAG TIL SKULPTURPARKEN. DE OVALE FORMENE ASSOSIERER ÅPENBART TIL ET ØYE, OG PRESIST GJENNOM DETTE ØYET FANGES HORISONTEN OG RAMMER INN EN DEL AV DEN. KLIKK PÅ BILDET FOR Å FORSTØRRE.

EN VANDRING I MOT HORISONTENS LYS ER ANN CARLSSON KORNEEVS BIDRAG TIL SKULPTURPARKEN. DE OVALE FORMENE ASSOSIERER ÅPENBART TIL ET ØYE, OG PRESIST GJENNOM DETTE ØYET FANGES HORISONTEN OG RAMMER INN EN DEL AV DEN. KLIKK PÅ BILDET FOR Å FORSTØRRE.


 

Fem kunstnere fra fire land er representert på Røsshue. De fem kunstnerne og kunstverkene som er representert på Røsshue er:
 

 
 

Fortidens vitner  -  2005 - Italienske Allesandro Stenico

Alessandro Stenico var første bidragsyter til StenKunstHvaler med sitt tredelte verk "Fortidens vitner". Monumentalt og kontemplativt på samme tid. To smekre abstrakte søyler, med kvinnelige og mannelige formelementer i seg, strekker seg mot himmelranden, mens rullesteinen i forgrunnen har risninger som assosierer til selve livsspiralen.

 

Fortidens vitner

LivsspiralEN

 

 

Hyllest til Røsshue  -   2006 - Japanske Makoto Fujiwara

"Hyllest til Røsshue"  -  et kontemplativt rom fra 2006 er signert den japanske billedhuggeren Makato Fujiwara. I en allerede eksisterende nisje i fjellet, er vrakstein benyttet til å forme horisontale linjer og nivåer. Stedvis er bruddflater bearbeidet og polert, mens deler av vegetasjonen er finpusset i samarbeid med landskapsarkitekt. Fujiwara kommer selv en gang i året til Hvaler for å trimme "sitt tre". Det hviler en egen harmoni over stedet, velegnet til ro og ettertanke.

 

Skulpturparken på RøSShue

 

 

 

Refleksjon   -   2007 - Norske Vegard Hanve

I 2007 tok billedhuggeren Vegard Hanve for seg et stevnformet utspring i fjellet og bearbeidet dette. "Refleksjon" heter verket, som pietetsfullt forholder seg til omgivelsene og inngir respekt for steinhuggernes arbeid fra gammelt av. Den røde granitten i Hanves og Fujiwaras landart, kan gi oss assosiasjoner hos begge til ørkenlandskap.

 
 

 

En vandring i mot horisontens lys   -   2008 - Svenske Ann Carlsson Korneev

"En vandring i mot horisontens lys" er Ann Carlsson Korneevs bidrag til skulpturparken. De ovale formene assosierer åpent til et øye, og presis gjennom dette Øyet fanges horisonten og rammer inn en del av den.

 

"En vandring i mot horisontens lys"

 

Gul Lophelia   -   2009 - Norske Gunn Harbitz

Gul Lophelia

Med Gunn Harbitz skulptur "Gul Lophelia" ble den internasjonale skulpturparken på Røsshue, Kirkøy komplett høsten 2009. Den inngår i det nå fredede området Ytre Hvaler Nasjonalpark.

Gunn Harbitz skulptur griper rett inn i tematikken bak opprettelsen av nasjonalparken som er landets første nasjonalpark under vann  -  vern av de undersjøiske verdier. Korallene, ofte kalt havets regnskog, er basis for nasjonalparken. 96 prosent av parkens drøyt 350 kvadratkilometer ligger under havflaten. Området dekker tareskoger, høye undersjøiske fjellvegger og det mer enn 1200 meter lange Tislerrevet, et av verdens største innenskjærs kaldtvannskorallrev.

Gunn Harbitz kaller sin skulptur en hyllest og portal til nasjonalparken. Korallen gul lophelia stammer fra Tislerrevet, og er brakt kunstneren i hende via Universitetets biologiske stasjon. I opptil 800 millioner år har skoger av kaldtvannskoraller fra 40 meter under havoverflaten i dyp hemmelighet vokst seg til store rev. Lophelia kom før dinosaurene  -  og har overlevd store globale katastrofer, men trues i dag av bunntrålere og forurensing.

Skulpturen Gul Lophelia er skulptur i gabbro på 7.6 tonn. Massive levegger i blåsort stein illuderer korallenes vegger og mørke i havet. De er mektige taktile, som silke å ta på, og inngir en tanken om at det må være havets bølger som har vasket steinen så glatt og myk. De skallformede steinveggene står som voktere og vernere av skatten på havets bunn. I en speilboks nedfelt i granitten befinner seg denne hemmelige skatten  -  en gul lophelia. Elementene lys, hav og himmel får korallen til å gnistre som den rene juvel.


Kyststien slynger seg rett gjennom skulpturparken

ITALIENSKE ALESSANDRO STENICO VAR FØRSTE BIDRAGSYTER TIL STENKUNSTHVALER MED SITT TREDELTE VERK FORTIDENS VITNER. MONUMENTALT OG KONTEMPLATIVT PÅ SAMME TID. TO SMEKRE ABSTRAKTE SØYLER, MED KVINNELIGE OG MANNELIGE FORMELEMENTER I SEG, STREKKER SEG MOT HIMMELRANDEN, MENS RULLESTEINEN I FORGRUNNEN HAR RISNINGER SOM ASSOSIERER TIL SELVE LIVSSPIRALEN. 

ITALIENSKE ALESSANDRO STENICO VAR FØRSTE BIDRAGSYTER TIL STENKUNSTHVALER MED SITT TREDELTE VERK FORTIDENS VITNER. MONUMENTALT OG KONTEMPLATIVT PÅ SAMME TID. TO SMEKRE ABSTRAKTE SØYLER, MED KVINNELIGE OG MANNELIGE FORMELEMENTER I SEG, STREKKER SEG MOT HIMMELRANDEN, MENS RULLESTEINEN I FORGRUNNEN HAR RISNINGER SOM ASSOSIERER TIL SELVE LIVSSPIRALEN. 


 

Røsshue på Hvaler

Røsshue, ytterst på Kirkeøy,  finner vi en spennende kystlinje full av rester etter gammel stenhuggervirksomhet. Det ligger en sterk lokalhistorisk tradisjonen i stenhoggervirksomheten på Hvaler. Det var ikke den vanlige granitten som var starten for stenhoggere og gruvedrift på Hvaler, men utvinning av feltspat. I 1880 var hele 50 mann i jobb i gruvene her. Storhetstiden for stenvirksomheten var på slutten av 1800- tallet og begynnelsen 1900-tallet. Ved starten av 1. verdenskrig ble det brått slutt på steindriften generelt, og aktiviteten har aldri klart å ta seg opp til gamle høyder. En årsak er at stenen til en viss grad ble erstattet av andre materialer som betong og asfalt. Senere kom de harde tredveårene med lavere etterspørsel.