Tweet This
 

SKJÆRGÅRDENS RYDDEGUTTER

Skjærgårdstjenestens Eivind Børresen (66) og Tom Eilertsen (57) gjør sitt ytterste for at Skjærgården i Hvaler skinner som gull.

 
 
Tekst: Ingrid Østang

To til tjeneste

-Stig på! For en dag du velger. Tåke og greier. Jeg hadde unna deg sol i dag altså, sier Eivind Børresen, avdelingsleder i Skjærgårdstjenesten i Hvaler kommune. 

Inne i Skjærgårdstjenestens båt, ”Heia”, er det godt og varmt.

-Eivind ville ikke kjøre i dag, så da får jeg kjøre, humrer Tom. Eivind forklarer at de pleier å kjøre annenhver gang. Denne morgenen bærer det først ut til Lauer, der Skjærgårdstjenesten har lageret sitt. Gutta skal frakte en såkalt jernhest inn på lageret.

 
 Havnen på Nordre Lauer. Hvaler-enheten med Tom Eilertsen og Eivind Børresen ombord i "Svanen". Foto: Eirik Dahl/Visit Hvaler

Havnen på Nordre Lauer. Hvaler-enheten med Tom Eilertsen og Eivind Børresen ombord i "Svanen". Foto: Eirik Dahl/Visit Hvaler

Flytsonen

De er i flyt, de to i Skjærgårdstjenesten, akkurat som båten som lett tar seg gjennom de nesten usynlige krusningene på vannet. Noen ærfugl dupper på siden av båten. -Hannen er på jakt etter damene. De skal vel i land og ha seg, eller hvor gjør de det, Tom? spør Eivind.

– De gjør det vel i vannsengen, sier Tom. Så ler de. 
 

Jollevrak og tyske bøyer

Skjærgårdstjenesten er en båtbasert tjeneste som jobber med tilretteleggingstiltak i friområdene i Hvaler, Sarpsborg og Halden. -Det dreier seg om alt fra badebøyer, ilandstigningsbrygger, badeflåter, badetrapper, rastebord og fellesgriller, forklarer Eivind. De har ca. 60 boder, avfallsplasser og utedoer i skjærgården

–Men hovedoppgaven vår er marin forsøpling fra mars til mai. Marint søppel er alle gjenstander av plast og metallbokser du kan tenke deg, forteller han. Det er mye emballasje, flasker, kanner, fiskekasser fra England, melkekartonger fra Holland, og bøyer fra Tyskland. Hvert år blåser det inn fem-seks tonn, og ett år var de oppe i hele ni tonn. Heldigvis er det mange frivillige som hjelper til med denne viktige oppgaven. Skjærgårdstjenesten driver også med med beite- og sauetransport.

- Vi kjører 7-800 sauer i året. Det er et liv om våren når alle lammene skal ut. Det er en fin opplevelse, sier Eivind. Videre har Skjærgårdstjenesten oppgaver som skjøtsel og oppsyn sammen med Statens Naturoppsyn.

– Også henter vi inn jollevrak. Kommunen har fått noen skjønnsmidler, så vi prøver å renske opp det som ligger omkring av jollevrak, bare vi får kloa i eieren, sier Eivind. Bare i løpet av det siste 1 ½ året, har Skjærgårdstjenesten tatt inn 31 jollevrak i dette området. 

  Arbeidsøkt på Lauer. Foto: Eirik Dahl/Visit Hvaler

Arbeidsøkt på Lauer. Foto: Eirik Dahl/Visit Hvaler

 

Korker og korssting

Framme på Lauer, får Eivind og Tom jernhesten raskt i land. Tidligere var det mange fastboene på Lauer, men sånn er det ikke lenger. Nå brukes husene kun til fritidsboliger. Vi går inn på kystledhytta ved siden av lageret. Det er Oslofjordens friluftsråd som leier ut hytta, men Skjærgårdstjenesten har ansvar for tilsynet av hytta.

- Vi skulle kanskje ha tørka over gulvet litt, men det kommer jo ingen før 17. april, sier Eivind. Ved siden av inngangsdøra henger en korktavle laget av vinkorker. Det viser seg at det er Eivind som har lagd den.

- Jeg driver litt med det, ja. Jeg får vinkorker fra Hvaler Gjestgiveri. Der er det mye kork å få. Så trenger jeg bare limstift og en plate bak, forklarer han. Han er en kreativ sjel, han Eivind, for i tillegg til korktavlene, broderer han korsstingsbroderi.

– Ja, jeg driver med ”geriljabroderi” - med litt morsomme tekster og sånn, sier han. 

 
Finnes det noen bedre jobb å ha, da Eilertsen? Jeg har ikke vært borte fra jobben en dag. Vi holder oss friske i den jobben her altså. Det er fantastisk!
— Eivind Børresen
 

- Hørte jeg kaffe? Vel tilbake i båten, går det i kaffe. Svart kaffe. I navnemerkede kopper. I bakgrunnen høres Tjøme Radio, den maritime kystradiostasjonen fra Tjøme.

- Han gir beskjeder som gjelder alle fartøy, forklarer Tom. Eivind forteller meg at han har jobbet i Skjærgårdstjenesten siden 2006, ni år etter at Tom begynte.

- Jeg var i skolen før. Jeg var rektor, inspektør og lærer, sier han. Det viser seg at Eivind tok en helomvending i livet sitt den gangen.

- Kroppen min trengte det. Og hodet mitt. Jeg ble gal av skolegreiene. Jeg satt jo bare med skjemaer, tall og papirer, hadde ikke tid til å være sammen med ungene lenger, sier han. Eivind søkte om jobben som avdelingsleder i Skjærgårdstjenesten, og fikk den. Han har ikke angret. 

 

- Finnes det noen bedre jobb å ha, da Eilertsen? Jeg har ikke vært borte fra jobben en dag. Vi holder oss friske i den jobben her altså. Det er fantastisk, sier Eivind. Tom er enig. De er gode venner, de to. Ikke bare jobber de sammen hver dag, de drar også på ferie sammen. I hver sin bobil med hver sin dame. 
– Men når Eilertsen blir for påståelig, så bestemmer jeg, da vet du, sier Eivind og ler. Han er jo tross alt avdelingsleder. 

 

Å tømme en do på Akerøya

Dagens runde er snart omme, og vi går i land på Akerøya for siste oppdrag. En grågås står fredelig og spiser borte ved hushjørnet, men Tom får det for seg at han skal erte den litt. Han får fart på bena, og grågåsa letter. Så er det fram med spade, hansker og store, blå plastikkposer. Utedoen skal tømmes.

   Drittjobb:  Tømming av utedass på Akerøya. Foto: Ingrid Østang

Drittjobb: Tømming av utedass på Akerøya. Foto: Ingrid Østang

Tom spar og Eivind holder plastposen. Akkurat nå er de glade for at det ikke er en varm og sommerlig vårdag. I det kjølige været lukter det nemlig ingenting fra ornitologene og kystledas utedass. Fem sekker blir det, og undertegnede er med å slepe posene tilbake til båten, mens kameraet slenger rundt halsen.

-Dette var gildt, Eilertsen, nå fikk vi gjort mye, sier Eivind etter at jobben er gjort.

-Gjort en drittjobb nå, svarer Tom tørt. 


Dette er skjærgårdstjenesten

Skjærgårdstjenesten ble først etablert I Oslofjorden i 1992 etter initiativ fra Miljøverndepartementet med det formål å få etablert en operativ tjeneste som skulle drive renovasjon og skjøtsel i de mest brukte friluftsområdene i hele fjorden, fra svenskegrensen i øst til Telemarkskysten. I dette samarbeidet deltar også kommunene og fylkeskommunene med økonomiske bidrag, I tillegg til de statlige midlene som danner grunnlaget for tjenesten.

I dag er Skjærgårdtjenesten etablert i hele kyststrekningen forbi Lindesnes til og med Bergen i vest. Antall båter som inngår I flåten til Skjærgårdstjenesten, utgjør i dag totalt 40 båter av varierende størrelse. Felles for disse er at de bærer fargen og logoen til Skjærgårdstjenesten. Mannskapet ombord har kompetanse til å utføre oppgavene som skal gjøres.

Oslofjorden og den nordvestlige kysten av Skagerrak er organisert i 3 driftsområder med ni driftsenheter:


YTRE OSLOFJORD ØST

 

INDRE OSLOFJORD

YTRE OSLOFJORD VEST

Alle foto ovenfor som viser driftsområdene: Oslofjordens friluftsråd/Skjærgårdstjenesten

Primæroppgavene til Skjærgårdstjenesten er renovasjon, vedlikehold og skjøtsel av offentlig eide friluftsområder langs kysten. Drive informasjons- og holdningsskapende arbeid rettet mot brukere av skjærgården, samt utøve oppsynsoppgaver i samarbeid med Statens Naturoppsyn.

For Skjærgårdstjenesten er det derfor viktig at alle respekterer anvisningene fra Skjærgårdstjenestens folk.

Ring Skjærgårdstjenesten: 94 88 59 52 eller se https://www.oslofjorden.org/skjaergardstjenesten


Les også: