I hovedsak dreier det seg om monumentale gravrøyser fra bronsealderen, steinlagte varder og hustufter fra vikingtid/tidlig middelalder, de såkalte Hvaler-tuftene. Og her på Norges mest skogkledde øy, er det nettopp Hvalertufter og Gravrøysen ”Rød bronsealderrøys” som er de eldste fornminnene på Søndre Sandøy.


Skjelleren på Søndre Sandøy er en lokalitet med 10 Hvalertufter. To av Hvalertuftene i området Skjelleren er vel de av hustuftene på Hvaler som er mest intakt, i hvert fall de av Hvalertuftene som er enklest å tyde og forestille seg hvordan de så ut.
Det har vært vanskelig å finne gode kilder som kunne gitt god og sikker kunnskap om Hvalertuftene på Skjelleren. Det nærmeste av sikker informasjon vi fant var på  Riksantikvarens Kulturminnesøk. Teksten er veldig stikkordspreget, men vi lar den stå slik den er, så eventuell feil unngås.Teksten nedenfor om Skjelleren er hentet fra Kulturminnesok.no:


Hvalertufter. Lokalitet med 10 Hvalertufter (hvorav 9 er sikre) og 5 båtopptrekk. Tuftene ligger 4-10 m.o.h. 1996: Områdets N-del: Består av 2 tufter og 5 båtopptrekk. Båtopptrkkene er ryddet som 5 spor i ura. Her er det logisk med ryddete opptrekk idet det ut fra terrenget er behov for det.Båtopptrekkene blir forståelig med et havnivå på ca 3m max 4m høyere enn i dag. Feltets hoh skal derfor forstås ut fra naturbetingelser, ikke absolutt som dateringindikator.

Helt øverst i den N-lige og Ø-vendte klova: Tuft 1. Rund tuft bygget av av spredte rullestein (tvm 50-70cm) som ikke ligger helt tett sammen. Bred åpning i V, br 1,6m, indre d 2,6-2,9m. Mellom nr 1 og nr 2: Klova utvider seg noe. Rullestein og uklare strukturer, men antagelig ikke tufter. Ca 50-55m V-over og ned mot sjøen: Tuft 2. Stien langsetter klova går tvers gjennom denne tufta, men uten å ha gjort større skade. Rund, stor og åpen tuft bygd av kampestein og rullestein 23-30/70-100cm og en svær steinblokk. Bl a en stor steinblokk er rast inn i midten av tufta. Veggbr 1,2-1,9m, h ca 0,4m. Indre d ca 2,8m. En klart markert inngang skrår inn i V-delen fra S, der går også stien i dag, br 0,65m (skisse). Det er muligens en tuft til kant i kant og V for nr 2, men den er i så fall for det meste ødelagt og er svært usikker.

Ca. 10m nedenfor og V for 2: 5 parallelle båtopptrekk. Båtopptrekkene er ryddet i ura ved at de store, grove rullesteinene i ura er ryddet og kastet opp i parallelle vegger mellom sporene. Opptrekkene stopper i V på brinken ca 2moh og med 1m vann over på dette nedre stedet vil de fungere bra. L ca 14-17m Br opptrekk 2,25/2,7/3,7/2,0m Br mellom murene 2,5/3,3/3,2/1,5m. R7 S-del: Tuftene ligger fordelt i 3 grupper. Nr 1 ligger for seg selv lengst oppe i klova NØ i feltet. Nr 2-4 ligger helt samlet og kant i kant midt på den nokså flate bakken opp fra strandaog nr 4 nettopp der det faller av ned mot stranda. Nr 6-7 skiller seg ut ved at de ligger inntil bergveggen i SV der der det fremdeles er plant på denne delen av klova.

Byggemåten er den samme som for alle tuftene, som alle unntatt nr 6 er runde. Det som eventuelt måtte finnes av tufter mellom nr 5 og bergveggen i NV er i så fall 100% gjengrodd og utilgjengelig. Nr 6-7 ligger inntil bergfoten mot S i feltet. Byggemåten er her mer av steinblokker enn av rullestein; det gjelder særlig nr 6 som også skiller seg ut ved at den er kvadratisk. Nr 7 ligger ikke mer enn ca 3moh. Selv om tuftene, som beskrivelse av de enkelte viser, er noe ulik i form, byggemåte og beliggenhet, er det ingen grunn til å anta forskjellig datering av tuftene i feltet. Snarere bør det ha vært slik at man valgte byggemateriale umiddelbart der man fant ønsket/opportunt byggested og bygde muren som hensiktmessig var ut fra tilgjengelig byggemateriale (blokker/rullest). Lengst oppe i klova og lengst i NØ: Tuft 1. Nokså liten rund tuft, delvis ryddet i glissen ur, dels bygd av stein fra ura og slik at veggmurene er laget av lagte stein. Veggmurene er bygd av små rullestein (tvm 10-30 cm) som er lagt mellom store steinblokker (tvm 1-1,5m). Nokså uklart markert. Veggbredde ca 0,8-1m, h ca 0,3m. Innvendig d ca 2m. Ca 12m V for nr 1: Tuft 2-5. Tuft 2. Stor, rund tuft, bygd med kraftig veggrøys av stein fra ura (tvm ca 20-60cm). Veggbr ca 1,6-2m, h ca 0,7m. Veggmurene er endel inn- og utrast. Innvendig d er beregnet til ca 3-3,7m, men dette er noe uklart pga de noe utflytende veggene. Kant i kant med nr 2: Tuft 3-5. Pga meget tett vegetasjon var det umulig å gi noen spesiell beskrivelse av disse.

Det var også umulig å kontrollere for eventuelt flere tufter rett ned imot og mot V til sjøen. Det ble påvist at 2 tufter ligger i NØ-kant av en klynge på minst 4 tufter (nr2-4) som alle er tilsvarende bygd, i form osv (kfr nr 2), men nr 3-4 ser ut til å være noe mindre kraftig bygd enn nr 2. Spesielt nr 3-4 er bygd slik at gulvet ligger dypt og gropaktig. Innganger kan heller ikke påvises eller avskrives pga vegetasjonen, men det virker ikke sannsynlig i henhold til tuftetypen. 9m S-SSV for nr 5: Tuft 6-7.

Tuft 6. Kvadratisk tuft bygd av steinblokker og med bergfoten som sin SØ-vegg. Veggene er noe uklart markert (vegetasjon sperrer dessuten), og er noe innraste. Tufta skiller seg fra den vanlige S. Sandøy-typenved at veggene ikke bygd som røysvegger av rullestein men av større steinblokker. Indre mål: ca 2,5-3m. Kant i kant og VSV for nr 6: Tuft 7. Rund tuft med røysvegger bygd av steinblokker (tvm 60-70cm) og rullestein fra ura (tvm 20-60cm). Veggene er noe utraste. Veggbredde ca 1,5m, høyde ca 0,7m. Indre diam ca 2,5-2,7m. Jordborprøve viste at det bare var stein i gulvet med et tynt dekke over. Herfra, fra nr 6, faller det også på S-siden av klova ned til strandområdet.

Kilde: Riksantikvarens kulturminnesøk