Tweet This

Kyststien på Asmaløy

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kyststiene på Hvaler

Kyststien på Asmaløy

 

Asmaløy er et godt utgangspunkt for fotturer. Du har mange turmuligheter på de små skogsstiene som fører rundt hele øya. Kyststien på Asmaløy starter på Åsebu ved Hvalers hovedbilvei. Herfra fortsetter stien langs det idylliske Asmalsundet og ned til Brattestø hvor vi møter på turens første attraksjon, Pikesten fyr. Stien fortsetter forbi Pikesten fyr og videre sørover, her er det et fantastisk friområde med frodige enger, kystlyngheier, rullestein og en av Havalers største sammenhengede svabergområder. Sørvestsiden av Asmaløy er en gullgruve for den som er interessert i botaniske eller geologiske sjeldenheter. Ta med en infobok om flora, og fuglebok også! Blomsterprakten er spesielt stor om forsommeren. Er du heldig kanskje du finner den svært sjeldne Honningblomsten. La oss

 

MAGISK STEMNING VED PIKESTEN FYR PÅ ASMALØY

 

Ved Pikesten og Svarteberg er sporene etter istiden svært tydelige. Det ytre raet er synlig med store mengder rullestein. Blant rullesteinen er det mange sorters stein, ikke bare granitt, ettersom innlandsisen har fraktet stein over store avstander. Hvalskrottfjell og skuringsstriper viser hvilken retning isen har hatt.

 

Vi fortsetter videre over svabergfjellene på Svarteberg og etter hvert møter du på et inngjerdet område med egen port.  Du har lov å gå inn på dette sjeldne og vakre strandengområdet. Dette er Skjellvik og Huser strandengområde. I Skjellvik - Huser området pågår skjøtseltiltak for å ivareta det åpne og vakre strandeberglandskapet langs sjøen. Området er inne i en sterk gjengroingsfase. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak for å hindre gjengroing.

 

Skjellvik og Huser området på sørvestre Asmaløy er det området i Østfold med flest truede og sårbare planter. Beiting av området vil holde vegetasjonen nede og bidra til at sjeldne plantesamfunn som er avhengig av slått eller beite på ugjødslet mark ivaretas. Mye av busk- og trevegetasjonen vil bli ryddet. Kviger, sau og hest vil beite i området. Dyrene er ikke sinte, men kan være nysgjerrige. Ferdsel i området er tillatt. Av hensyn til dyr på beite og dyrelivet generelt minner myndighetene om båndtvang for hunder. Husk å lukke grinden! Hvaler kommune håper tiltaket vil medføre en berikelse for området, og ber om forståelse for at ferdsel må skje med hensyn til dyr på beite. Inngjerdingen av området er en del av forvaltningsplanen for Ytre Hvaler Nasjonalpark.

 

VIKERHAVN

 

Følg stien over strandengen på nordsiden av Skipstadkilen. Ved Huserstøet passerer du et skipsvrak som setter fantasien i sving hos både barn og voksne. Følg strandlinjen og etter hvert stien forbi Skipstadkilen og Vikerkilen. Begge kilene er grunne viker med et svært rikt fugleliv. Etter Vikerkilen beveger du deg opp på Vikertangen. Fra det høyeste punktet på Vikertangen er det fin utsikt både mot nord, over svabergene og mot sør over havet. Terrenget på Vikertangen består av knauser med kløfter, og svaberg. Det tidligere militære området her er ikke inngjerdet, men har en bygning og radarmast, Vikertangen radarstasjon, som disponeres av Kystverket. Staten eier omkringliggende områder. Fristende område for solbad og fiske. På utsiden av Vikertangen ligger den populære Skinnarholmen. Her er det fint å bade fra land. Vi må ha båt for å komme ut på holmen. Legg også spesielt merke til stranden som er helt blå av blåskjell på Skinnarholmen. Navnet er fra den gang det bodde en «skinner» her, en håndverker som arbeidet med pels og skinn.

 

ASMALØY HAR NORGES STØRSTE REGISTRERTE ANTALL SOMMERFUGLARTER.

 

Bak radarstasjonen dreier landskapet østover og vi ankommer Vikerhavn. I Vikerhavn er det en god havn med molo og en blanding av helårs- og fritidshus. Boligene her glir flott inn i det karrige landskapet, og det er fint å bare rusle rundt på grusveiene her. Landskapet her ute er åpent og vakkert. Området ved Vikerhavn er preget av svaberg med lav og spredt vegetasjon, så her har du flott skue ut til havet. Fra Vikerhavn kan du enten gå samme rute tilbake til Brattestø, eller ta stien som går lenger inn i landet, men hvor du ikke er lenger unna kysten enn at du tidvis på turen har utsikt ned til havet og strandområdene. Flott tur dette også!

Kyststien på Søndre Sandøy

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kyststien på Søndre Sandøy

 

På Søndre Sandøy vil vi anbefale deg at du tar med sykkelen. Her på den bilfrie øya er det så mange store og små stier som ville tatt dagevis å gjøre seg kjent med, så her kommer sykkelen til sin rett.  Kyststien på Søndre Sandøy er bare en liten flik av det store nettverket av stier på Norges mest skogkledde øy. Kyststien starter på øyas fergeanløp i sør, Nedgården. Fra fergekaien passerer du etter omtrent 200 meter øyas spisested og kunstgalleri. Kyststien gjør herfra en sløyfe på den sørlige delen av øya (ca. 3,5 km). Kyststiens rute veksler mellom å slynge seg gjennom skogområder, jordbrukslandskap og ned til vakre sandstrender.

 

Selv om øya er Norges mest skogkledde øy skifter landskapet ofte og kjapt når du sykler på øya. Grønne enger og åkerlandskap, staselige hvite trevillaer fra 1800-tallet og røde båthus, skog som dufter deilig av barnåler, sandstrender og åpent skjærgårdslandskap med nakne svaberg og holmer – gjør sykkelturen til en idyllisk opplevelse.

Hjertestien er en 3 km tursti som går gjennom dype kløfter og skog fram til badestranden i Gjøvika. Kløverstien er en 3 km lang kulturlandskapssti. Den går rundt Rød til badestranden og teltplassen på store Stuevik

helene eriksen

Søndre SandøyKyststienHvalerØstfoldKart

Stensdalen - Hvalene - Pattene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stensdalen - Hvalene - Pattene
Hvalers gjemte turperler
Med sin unike og varierte natur er Stensdalen en av de mer spennende stedene på Hvaler. Unntatt de som er beboere eller eiere av hytte i området, så er nok Stensdalen ukjent for de fleste av oss. Sommerstid kan det nesten føles som man befinner seg i en regnskog om man vandrer gjennom løvskogen i det fuktige og frodige naturreservatet her.  

Naturreservatet kan utmerket brukes som utgangspunkt for tur opp på fjellet "Hvalene". Naturreservatet og det omkringliggende området er et spennende turområde med både godt brukte tråkk og gamle stier som så vidt er synlige. Det er også naturlige stier i flere trange kløfter her. For de som ikke er lokalkjente her, vil det nok være krevende å ferdes på stiene / finne frem når det er bekmørkt ute, så pass på tiden vinterstid.

Oppe på platået av "Hvalene" er det åpent lynglandskap, og her er det fantastisk utsikt ned til Papperhavn, Søsterøyene og Ytre Oslofjord. Når du først er oppe på Hvalene, så få med deg en av de største attraksjonene i området; den spesielle fjellformasjonen "Pattene".

Foruten rådyr, rev, grevling er det et rikt liv av fugler, insekter, amfibier og krypdyr i området. I den nordligste delen av naturreservatet er det veldig bra og naturlige badeplasser langs svabergene i kilen (Sandbukta) her.

Området er ikke vanskelig tilgjengelig, men ligger naturlig gjemt i en kløft bak bebyggelse, og det er heller ikke enkelt å få øye på hvor man skal gå inn i naturreservatet. Den enkleste adkomsten til naturreservatet får du ved å følge veibeskrivelse ved kartet nederst på denne side.

FAKTA: STENSDALEN NATURRESERVAT
Naturreservatet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 11. desember 1981 og har et areal på ca. 21 dekar. Formålet med fredningen er å bevare en svartor-strandskog som har stor undervisningsmessig verdi og som står i sterk kontrast til sine omgivelser.

Svartor-strandskog

Plantesamfunnet finnes på områder med høy og skiftende vannstand. Den kan tåle forholdsvis tørr mark på sommeren. Skogstypen er spesielt næringskrevende med en frodig bunnvegetasjon.

Verneområdet er begrenset til den smale dalen mellom de to steile, langsgående fjellveggene. Berggrunnen består av Østfold-granitt som er en grunnfjellsbergart. Dominerende treslag er svartor med innslag av alm, villapal og bjørk. Skogen har slanke, rette og kvistfrie stammer med små trekroner.

Buskvegetasjonen er sparsomt utviklet, men nype, vivendel og slåpetorn finnes stedvis. Urtevegetasjonen preges av mjødurt, spesielt nær sjøen. På tørre områder kommer enghumleblom, bringebær, gjøkesyre og skogsvinerot inn.

Denne svartorskogen er første tregenerasjon på tidligere beitemark.

Edelløvskog

I en edelløvskog dominerer trær som stiller store krav til jordsmonn, vekstperiode og sommertemperatur. Lind, alm, lønn, hassel, eik, ask og bøk regnes til de edle løvtrærne. Naturlig forekomst av edle løvtrær krever at middeltemperaturen i tidsrommet 1. juni til 30. september ligger over 12,5⁰C. Til sammenligning er tilsvarende krav for bartrær i samme periode 8,4⁰C .

Svartor, gråor og hegg på næringsrikt jordsmonn blir vurdert sammen med edelløvskogen ved opprettelse av reservater, selv om disse treslagene ikke har de samme krav til klima. For 2500 år siden var store deler av Sør-Norge dekket av frodige og varmekjære løvskoger, men kjøligere og mer nedbørrike somre begunstiget et nytt treslag som kom inn fra øst, - grana.

I Norge har edelløvskogen i dag sin største utbredelse langs kysten i Sør-Norge. Dette er den nordligste utløperen av skogtype som nå har sin hovedutbredelse lenger sør i Europa. I skandinavia er skoggrensen forskjøvet nordover som følge av Golfstrømmens innvirkning på klimaet. Edelløvskogen danner flere forskjellige skogtyper som hver er karakterisert ved ulik forekomst av treslag, busker og planter i skogbunnen. Jordsmonnet i disse løvskogene er fruktbare.

Utsikt fra Hvalene på Papperøy. Den katrakteristiske sjøbua i Papperhavn sees langt der nede.
Plantelivet i edelløvskogene er vanligvis rikt, ofte med mange sjeldne arter. Varmekjære løvtrær får blader forholdsvis seint på forsommeren. En periode om våren er mange edelløvskoger derfor dominert av vakre vårplanter som hvitveis, blåveis og vårkål. Disse har opplagret næring i jordstengler og knoller og er i stand til å blomstre svært tidlig. Slik utnytter disse plantene det gode lyset nede på skogbunnen før trærnes løvkroner er utviklet.

Utpå sommeren er undervegetasjonen preget av skyggetålende og storbladete, ofte blomsterløse vekster som for eksempel bregner.

Edelløvskogen er en sjelden naturtype i Norge som er truet av forskjellige inngrep. Edelløvskogen gir landskapet variasjon og er av stor verdi for undervisning og forskning innen naturfag og økologi. Det er med bakgrunn i dette at vi søker å bevare et utvalg av edelløvskogene.

Utdrag av vernebestemmelsene

- Du er velkommen til å besøke reservatet, men merk deg følgende bestemmelser:

- Vegetasjonen er fredet, også døde busker og trær.

- Sanking av bær og matsopp er tillatt.

- Respekter dyrelivet, gå for eksempel ikke for nær fuglereir.

- All motorisert ferdsel er forbudt

- Alle tiltak som kan endre de naturlige vekstvilkår er forbudt.  

Informasjon og forvaltning

Oppsynsmann fører det daglige tilsyn med området. Opplysninger om naturreservatet får du ved hendvendelse til:

Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen, Dronningensgate 1, 1500 Moss.

Kilde: Fylkesmannen i Østfold

Veibeskrivelse til Stensdalen
Når du kommer ut til Vesterøy på Hvaler, så ta første vei opp til høyre etter bensinstasjonen (bratt bakke), følg så denne veien til du ankommer tettstedet Hauge, her tar du av til høyre og inn på ny vei (skiltet til Papper). Følg så denne veien så lang den er, i bunn av en bakke, så er det et slags t-kryss, det er skiltet til Bukta til høyre, men du skal til venstre her. Hold venstre og følg veien helt i enden. Parkeringsplass for bil er det lite av, så om du ikke finner et naturlig sted å parkere, så spør en beboer om å få låne en plass til bilen. Se kartet for hvor det er naturlig å følge stien inn til naturreservatet.