Tweet This

Stensdalen - Hvalene - Pattene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stensdalen - Hvalene - Pattene
Hvalers gjemte turperler
Med sin unike og varierte natur er Stensdalen en av de mer spennende stedene på Hvaler. Unntatt de som er beboere eller eiere av hytte i området, så er nok Stensdalen ukjent for de fleste av oss. Sommerstid kan det nesten føles som man befinner seg i en regnskog om man vandrer gjennom løvskogen i det fuktige og frodige naturreservatet her.  

Naturreservatet kan utmerket brukes som utgangspunkt for tur opp på fjellet "Hvalene". Naturreservatet og det omkringliggende området er et spennende turområde med både godt brukte tråkk og gamle stier som så vidt er synlige. Det er også naturlige stier i flere trange kløfter her. For de som ikke er lokalkjente her, vil det nok være krevende å ferdes på stiene / finne frem når det er bekmørkt ute, så pass på tiden vinterstid.

Oppe på platået av "Hvalene" er det åpent lynglandskap, og her er det fantastisk utsikt ned til Papperhavn, Søsterøyene og Ytre Oslofjord. Når du først er oppe på Hvalene, så få med deg en av de største attraksjonene i området; den spesielle fjellformasjonen "Pattene".

Foruten rådyr, rev, grevling er det et rikt liv av fugler, insekter, amfibier og krypdyr i området. I den nordligste delen av naturreservatet er det veldig bra og naturlige badeplasser langs svabergene i kilen (Sandbukta) her.

Området er ikke vanskelig tilgjengelig, men ligger naturlig gjemt i en kløft bak bebyggelse, og det er heller ikke enkelt å få øye på hvor man skal gå inn i naturreservatet. Den enkleste adkomsten til naturreservatet får du ved å følge veibeskrivelse ved kartet nederst på denne side.

FAKTA: STENSDALEN NATURRESERVAT
Naturreservatet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 11. desember 1981 og har et areal på ca. 21 dekar. Formålet med fredningen er å bevare en svartor-strandskog som har stor undervisningsmessig verdi og som står i sterk kontrast til sine omgivelser.

Svartor-strandskog

Plantesamfunnet finnes på områder med høy og skiftende vannstand. Den kan tåle forholdsvis tørr mark på sommeren. Skogstypen er spesielt næringskrevende med en frodig bunnvegetasjon.

Verneområdet er begrenset til den smale dalen mellom de to steile, langsgående fjellveggene. Berggrunnen består av Østfold-granitt som er en grunnfjellsbergart. Dominerende treslag er svartor med innslag av alm, villapal og bjørk. Skogen har slanke, rette og kvistfrie stammer med små trekroner.

Buskvegetasjonen er sparsomt utviklet, men nype, vivendel og slåpetorn finnes stedvis. Urtevegetasjonen preges av mjødurt, spesielt nær sjøen. På tørre områder kommer enghumleblom, bringebær, gjøkesyre og skogsvinerot inn.

Denne svartorskogen er første tregenerasjon på tidligere beitemark.

Edelløvskog

I en edelløvskog dominerer trær som stiller store krav til jordsmonn, vekstperiode og sommertemperatur. Lind, alm, lønn, hassel, eik, ask og bøk regnes til de edle løvtrærne. Naturlig forekomst av edle løvtrær krever at middeltemperaturen i tidsrommet 1. juni til 30. september ligger over 12,5⁰C. Til sammenligning er tilsvarende krav for bartrær i samme periode 8,4⁰C .

Svartor, gråor og hegg på næringsrikt jordsmonn blir vurdert sammen med edelløvskogen ved opprettelse av reservater, selv om disse treslagene ikke har de samme krav til klima. For 2500 år siden var store deler av Sør-Norge dekket av frodige og varmekjære løvskoger, men kjøligere og mer nedbørrike somre begunstiget et nytt treslag som kom inn fra øst, - grana.

I Norge har edelløvskogen i dag sin største utbredelse langs kysten i Sør-Norge. Dette er den nordligste utløperen av skogtype som nå har sin hovedutbredelse lenger sør i Europa. I skandinavia er skoggrensen forskjøvet nordover som følge av Golfstrømmens innvirkning på klimaet. Edelløvskogen danner flere forskjellige skogtyper som hver er karakterisert ved ulik forekomst av treslag, busker og planter i skogbunnen. Jordsmonnet i disse løvskogene er fruktbare.

Utsikt fra Hvalene på Papperøy. Den katrakteristiske sjøbua i Papperhavn sees langt der nede.
Plantelivet i edelløvskogene er vanligvis rikt, ofte med mange sjeldne arter. Varmekjære løvtrær får blader forholdsvis seint på forsommeren. En periode om våren er mange edelløvskoger derfor dominert av vakre vårplanter som hvitveis, blåveis og vårkål. Disse har opplagret næring i jordstengler og knoller og er i stand til å blomstre svært tidlig. Slik utnytter disse plantene det gode lyset nede på skogbunnen før trærnes løvkroner er utviklet.

Utpå sommeren er undervegetasjonen preget av skyggetålende og storbladete, ofte blomsterløse vekster som for eksempel bregner.

Edelløvskogen er en sjelden naturtype i Norge som er truet av forskjellige inngrep. Edelløvskogen gir landskapet variasjon og er av stor verdi for undervisning og forskning innen naturfag og økologi. Det er med bakgrunn i dette at vi søker å bevare et utvalg av edelløvskogene.

Utdrag av vernebestemmelsene

- Du er velkommen til å besøke reservatet, men merk deg følgende bestemmelser:

- Vegetasjonen er fredet, også døde busker og trær.

- Sanking av bær og matsopp er tillatt.

- Respekter dyrelivet, gå for eksempel ikke for nær fuglereir.

- All motorisert ferdsel er forbudt

- Alle tiltak som kan endre de naturlige vekstvilkår er forbudt.  

Informasjon og forvaltning

Oppsynsmann fører det daglige tilsyn med området. Opplysninger om naturreservatet får du ved hendvendelse til:

Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen, Dronningensgate 1, 1500 Moss.

Kilde: Fylkesmannen i Østfold

Veibeskrivelse til Stensdalen
Når du kommer ut til Vesterøy på Hvaler, så ta første vei opp til høyre etter bensinstasjonen (bratt bakke), følg så denne veien til du ankommer tettstedet Hauge, her tar du av til høyre og inn på ny vei (skiltet til Papper). Følg så denne veien så lang den er, i bunn av en bakke, så er det et slags t-kryss, det er skiltet til Bukta til høyre, men du skal til venstre her. Hold venstre og følg veien helt i enden. Parkeringsplass for bil er det lite av, så om du ikke finner et naturlig sted å parkere, så spør en beboer om å få låne en plass til bilen. Se kartet for hvor det er naturlig å følge stien inn til naturreservatet.