Guttormsvauen

Guttormsvauen

Naturen på Hvaler overrasker stadig. Mange assosierer Hvaler naturlig nok med sommer, båtliv, salt sjøsprøyt og solvarme svaberg. Mindre kjent er de frodige oasene og sumpskogenes skyggefulle plasser. I skogen ved Guttormsvauen føler man seg hensatt til langt sørligere strøk, i en skog som «står på stylter» og minner om mangrove. Området har en sjelden naturtype som kalles svartorsumpskog

Nordre Sandøy

Nordre Sandøy

Har du ikke følt Nordre Sandøy-følelsen ennå?

Mosegrodde steingjerder, lyd av bjellesau der inne i svale skogen, solglitter i Gravningsundet, sommervillaer fra fordums tid, rosebusker og stakitt.

Stier og tråkk i kupert og frodig terreng. Makø, fantastiske Makø! Vi gleder oss til koronaen gir seg, og vi igjen kan besøke Makø Sommercafe. Og på sensommeren kan du plukke de deiligste kantareller og blåbær her.

Se en liten turbeskrivelse av en dag på øya Nordre Sandøy på Hvaler: https://www.sommerferieinorge.no/nordre-sandy

Skjelsbuveten og "den optiske telegraf"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den optiske telegrafen

Turtips: Den optiske telegrafen og Skjelsbuveten

En fottur til Skjelsbuveten byr på vakker Hvalernatur, flott utsikt, og historie. Turen vil vi tro er gjennomførbar for alle aldersgrupper og fysiske form. Stien er merket med varder og bånd. Distansen er omtrent 1,5 km hver vei.

Skjelsbuveten ligger på Vesterøy. Når du kjører på hovedveien på Hvaler og får Byggern byggvarehus på venstre side, skal du svinge av første til høyre, og høyre enda en gang til i et boligfelt, følg så veien rett frem i bratt bakke. Det er opparbeidet noen få ”lommer” av p-plasser langs denne veien. Stien starter i en den av veien. Det er også et alternativ og parkere ved Byggern byggvarehus.

 



Den optiske kysttelegrafen på Skjelsbuveten ble reist i forbindelse med at Danmark-Norge ble trukket inn i Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Det var et sterkt behov for å ha et signalsystem langs kysten, som kunne varsle om fiendtlige skip. Det ble derfor besluttet å bygge signalstasjoner fra Hvaler i sør til Namsos i nord. Den optiske kysttelegrafen på Skjelsbuveten var 16 meter høy, og revet eller brent ned i 1814.

De driftige ildsjelene i Hvaler Kulturvernforening bestemte seg for å lage en slags replika av den originale optiske kysttelegrafen, men nå på 8 meter. I mai i fjor i forbindelse med Grunnlovsjubileet ble den optiske kysttelegrafmasten reist på Skjelsbuveten.

#skjelsbuveten

 

Kuriosa Den optiske telegrafen

 

 

  • Modell av telegrafmasta (klaffetelegraf) som sto på Skjelsbuveten på Spjærøy i årene fram mot 1814. Masta var Hvalers «gave» til grunnlovsjubileet i 2014.

  • Arbeidet med masta ble utført av medlemmer av Hvaler kulturvernforening i 2013/2014. Masta ble fraktet med helikopter fra området ved Brottet til «Veten» . Nettpartner bekostet frakt med helikopter.

  • Masta ble markert med en seremoni 25.05.2014 der Hvalers ordfører Eivind Borge og fylkesordfører Ole Haabeth var tilstede.

          Kilde: Hvaler Kulturvernforening

Stensdalen - Hvalene - Pattene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stensdalen - Hvalene - Pattene
Hvalers gjemte turperler
Med sin unike og varierte natur er Stensdalen en av de mer spennende stedene på Hvaler. Unntatt de som er beboere eller eiere av hytte i området, så er nok Stensdalen ukjent for de fleste av oss. Sommerstid kan det nesten føles som man befinner seg i en regnskog om man vandrer gjennom løvskogen i det fuktige og frodige naturreservatet her.  

Naturreservatet kan utmerket brukes som utgangspunkt for tur opp på fjellet "Hvalene". Naturreservatet og det omkringliggende området er et spennende turområde med både godt brukte tråkk og gamle stier som så vidt er synlige. Det er også naturlige stier i flere trange kløfter her. For de som ikke er lokalkjente her, vil det nok være krevende å ferdes på stiene / finne frem når det er bekmørkt ute, så pass på tiden vinterstid.

Oppe på platået av "Hvalene" er det åpent lynglandskap, og her er det fantastisk utsikt ned til Papperhavn, Søsterøyene og Ytre Oslofjord. Når du først er oppe på Hvalene, så få med deg en av de største attraksjonene i området; den spesielle fjellformasjonen "Pattene".

Foruten rådyr, rev, grevling er det et rikt liv av fugler, insekter, amfibier og krypdyr i området. I den nordligste delen av naturreservatet er det veldig bra og naturlige badeplasser langs svabergene i kilen (Sandbukta) her.

Området er ikke vanskelig tilgjengelig, men ligger naturlig gjemt i en kløft bak bebyggelse, og det er heller ikke enkelt å få øye på hvor man skal gå inn i naturreservatet. Den enkleste adkomsten til naturreservatet får du ved å følge veibeskrivelse ved kartet nederst på denne side.

FAKTA: STENSDALEN NATURRESERVAT
Naturreservatet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 11. desember 1981 og har et areal på ca. 21 dekar. Formålet med fredningen er å bevare en svartor-strandskog som har stor undervisningsmessig verdi og som står i sterk kontrast til sine omgivelser.

Svartor-strandskog

Plantesamfunnet finnes på områder med høy og skiftende vannstand. Den kan tåle forholdsvis tørr mark på sommeren. Skogstypen er spesielt næringskrevende med en frodig bunnvegetasjon.

Verneområdet er begrenset til den smale dalen mellom de to steile, langsgående fjellveggene. Berggrunnen består av Østfold-granitt som er en grunnfjellsbergart. Dominerende treslag er svartor med innslag av alm, villapal og bjørk. Skogen har slanke, rette og kvistfrie stammer med små trekroner.

Buskvegetasjonen er sparsomt utviklet, men nype, vivendel og slåpetorn finnes stedvis. Urtevegetasjonen preges av mjødurt, spesielt nær sjøen. På tørre områder kommer enghumleblom, bringebær, gjøkesyre og skogsvinerot inn.

Denne svartorskogen er første tregenerasjon på tidligere beitemark.

Edelløvskog

I en edelløvskog dominerer trær som stiller store krav til jordsmonn, vekstperiode og sommertemperatur. Lind, alm, lønn, hassel, eik, ask og bøk regnes til de edle løvtrærne. Naturlig forekomst av edle løvtrær krever at middeltemperaturen i tidsrommet 1. juni til 30. september ligger over 12,5⁰C. Til sammenligning er tilsvarende krav for bartrær i samme periode 8,4⁰C .

Svartor, gråor og hegg på næringsrikt jordsmonn blir vurdert sammen med edelløvskogen ved opprettelse av reservater, selv om disse treslagene ikke har de samme krav til klima. For 2500 år siden var store deler av Sør-Norge dekket av frodige og varmekjære løvskoger, men kjøligere og mer nedbørrike somre begunstiget et nytt treslag som kom inn fra øst, - grana.

I Norge har edelløvskogen i dag sin største utbredelse langs kysten i Sør-Norge. Dette er den nordligste utløperen av skogtype som nå har sin hovedutbredelse lenger sør i Europa. I skandinavia er skoggrensen forskjøvet nordover som følge av Golfstrømmens innvirkning på klimaet. Edelløvskogen danner flere forskjellige skogtyper som hver er karakterisert ved ulik forekomst av treslag, busker og planter i skogbunnen. Jordsmonnet i disse løvskogene er fruktbare.

Utsikt fra Hvalene på Papperøy. Den katrakteristiske sjøbua i Papperhavn sees langt der nede.
Plantelivet i edelløvskogene er vanligvis rikt, ofte med mange sjeldne arter. Varmekjære løvtrær får blader forholdsvis seint på forsommeren. En periode om våren er mange edelløvskoger derfor dominert av vakre vårplanter som hvitveis, blåveis og vårkål. Disse har opplagret næring i jordstengler og knoller og er i stand til å blomstre svært tidlig. Slik utnytter disse plantene det gode lyset nede på skogbunnen før trærnes løvkroner er utviklet.

Utpå sommeren er undervegetasjonen preget av skyggetålende og storbladete, ofte blomsterløse vekster som for eksempel bregner.

Edelløvskogen er en sjelden naturtype i Norge som er truet av forskjellige inngrep. Edelløvskogen gir landskapet variasjon og er av stor verdi for undervisning og forskning innen naturfag og økologi. Det er med bakgrunn i dette at vi søker å bevare et utvalg av edelløvskogene.

Utdrag av vernebestemmelsene

- Du er velkommen til å besøke reservatet, men merk deg følgende bestemmelser:

- Vegetasjonen er fredet, også døde busker og trær.

- Sanking av bær og matsopp er tillatt.

- Respekter dyrelivet, gå for eksempel ikke for nær fuglereir.

- All motorisert ferdsel er forbudt

- Alle tiltak som kan endre de naturlige vekstvilkår er forbudt.  

Informasjon og forvaltning

Oppsynsmann fører det daglige tilsyn med området. Opplysninger om naturreservatet får du ved hendvendelse til:

Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen, Dronningensgate 1, 1500 Moss.

Kilde: Fylkesmannen i Østfold

Veibeskrivelse til Stensdalen
Når du kommer ut til Vesterøy på Hvaler, så ta første vei opp til høyre etter bensinstasjonen (bratt bakke), følg så denne veien til du ankommer tettstedet Hauge, her tar du av til høyre og inn på ny vei (skiltet til Papper). Følg så denne veien så lang den er, i bunn av en bakke, så er det et slags t-kryss, det er skiltet til Bukta til høyre, men du skal til venstre her. Hold venstre og følg veien helt i enden. Parkeringsplass for bil er det lite av, så om du ikke finner et naturlig sted å parkere, så spør en beboer om å få låne en plass til bilen. Se kartet for hvor det er naturlig å følge stien inn til naturreservatet.

Rundtur Buvika - Gjøvika - Buvika ved Gravningsundet på Søndre Sandøy

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

7 turperler på Hvaler
Bildet er fra april 2017 ved turstien til Guttormsvauen.

 

 

TURPERLER PÅ HVALER
Naturen på Hvaler overrasker stadig. Mange assosierer Hvaler naturlig nok med sommer, båtliv, salt sjøsprøyt og solvarme svaberg. Mindre kjent er de frodige oasene og sumpskogenes skyggefulle plasser.
Her presenterer vi 7 turer, noen kjente, andre igjen av den naturkategori du ikke hadde forventet å finne i øyriket.
 

1. ILEMYR
Ilemyr-web-480.jpg
Det er lett å bli undrende når det store sumpmyrområdet og naturreservatet Ilemyr åpenbarer seg midt i jungelen av tett gran- og furuskog; kan dette virkelig være Hvaler?

Det ligner jo mer på Femundsmarka, og når man skuer utover myrlandskapet her, så er det slik at man forventer i større grad å se en bjørnefamilie komme tuslende, enn de fem måkene som kjegler ustanselig med hverandre i luften her. Men, om det ikke er farlige rovdyr  som ferdes her, så finner man den kjøttetende planten "Soldogg" her ute i myrlandskapet. 

Ilemyr-web-011-kopi-fra-luften.jpg
 Dette er ikke like dramatisk som det høres ut. Den fanger små insekter for å skaffe seg nitrogen i de nitrogenfattige myrene de vokser i.

Soldogg er en ganske unnselig plante, bare 10 - 15 cm høy, med små hvite blomster og med farger som ikke skiller den ut fra annen vegetasjon på myr. Men ser en godt etter på myra kan det hende at en finner en kamp på liv og død, der soldoggen har fanget et insekt.

Soldoggen fanger insekter med sine klebrige hår. Insekter som blir lokket til av plantens lukt setter seg fast i de klebrige dråpene og blir sakte løst opp mens nitrogenet blir tatt opp av planten.

Soldogg er en av de største slektene av kjøttetende planter i verden, men har kun tre arter i Norge.


2. GUTTORMSVAUEN
Guttormsvauen-IMG_5732.jpg
Guttormsvauen er en av de mest attraktive utfartsområdene for friluftsliv på Hvaler. Kjent og kjært turmål for mange, men også overraskende mange som aldri har tatt turen hit. Felles for alle vi har hatt med på tur hit er den store begeistringen man utståler når man ankommer stranden på Guttormsvauen - både over utsikten, stranden og det omkringliggende landskapet bergtar de fleste besøkende. Guttormsvauen ligger på Vesterøy, følg veien til Papperhavn og på venstre side etter hvert finner du egen p-plass for turstien til Guttormsvauen. Se nedenfor en grundig vei- og stibeskrivelse.

Guttormsvauen-Hvaler-DSC1O2A2064.jpg
Langs stien fra parkeringsplass og frem til badestranden på Guttormsvauen er det en fantastisk og sjelden natur med urskogspreg og myrområde som gir fantastiske trolske stemninger pga det fuktige og frodige miljøet.

Deler av Guttormsvauen er også et naturreservat og har en rik svartorsumpskog. Dyr, fugler, insekter, blomster og planter stortrives i dette naturparadiset.

Tidligere når man nærmet seg Guttormsvauen så har det til tider vært vanskelig fremkommelighet ved at det har vært vått og gjørmete på stien. Det er ikke lenger et problem da det i fjor ble rustet kraftig opp på denne strekningen

Om du først har tatt turen til Guttormsvauen vil vi anbefale å utforske omkringliggende landskap i vest og syd. Oppe på berget i vest har du mange fine turområder, og landskapet er bart for trær, og dette gjør at du hele tiden har fantastisk utsikt til skjærgården og Ytre Oslofjord. 

Har du knapt med tid og rekker knapt en tur på kyststien i Østfold - reis til Guttormsvauen på Vesterøy, Hvaler. Ingen reiser hjem uberørt fra dette svabergparadiset i rosa og oransje!

På sydtuppen av landskapet i vest finner du den "hemmelige stranden" på Kjerringtangen. 

Kjerringtangen ytterst i sydvest på Guttormsvauen er intet mindre en et paradis i oransje!
Dette er den første sandstranden man ankommer om man går stien fra bilparkeringen. Stranden er tross alt så fin og absolutt en av Oslofjordens fineste samt svært barnevennlig. Det er derfor selvfølgelig naturlig slå seg ned her, men da vet man ikk hva man går glipp av helt ytterst ute til høyre i bildet. 

Guttormsvauen-Hvaler-.jpg
Unntatt de svært lokalkjente på Hvaler, så har denne strandperlen klart å bevare hemmeligheten på hvor den er lokalisert. Mye av dette skyldes at den flotte sandstranden (kurvet som en halvmåne) innerst på Guttormsvauen regnes som en av de beste i distriktet, også ypperlig som teltplass. Derfor stopper de fleste ved den fine sandstranden her innerst i kilen, uten å vite hva man går glipp av lenger ut.


Skal man ut til Kjerringtangen er det bare å følge vestsiden av kilen helt ut til tuppen. Litt kronglete og kupert for førstegangsbesøkende, men en fantastisk belønning venter i form av et strandparadis og uforglemmelig utsikt rett ut i storhavet.

oslo Par-paa-Guttormsvauen-origibal-1100.jpg
Hvaler-Insta-Guttormsvauen-Summer.jpg

Selve stranden på Kjerringtangen er fin for lek og aktiviteter i den myke sanden, men det er brådypt her, så vi kan ikke kategorisere stedet som barnevennlig for svømming, eller lek i vannkanten. Holmene utenfor stranden er en av de beste stedene på Østlandet for stuping

 Slik kommer du til Guttormsvauen: Følg første vei opp til høyre etter bensinstasjon. Følg veien helt til det er skiltet til Papperhavn. Følg veien mot Papperhavn, etter litt er det skiltet p-plass Kuvauen. Følg stien herfra i 10-15 min og til slutt åpner landskapet seg, og du har en av Norges flotteste sandstrender foran deg. Tilrettelagt for grilling, sittegrupper, wc, og et fantastisk turområde ut herfra. God tur! 😊


3. LANDFASTEN
HVALER+Landfasten+Hvaler.jpg
 Landfasten (bildet) på Asmaløy er et slikt område man kan oppleve Hvaler på sitt beste, uten fysiske anstrengelser. Her er det flatt terreng og åpent landskap, og man trenger ikke spasere mange meter før man oppdager at denne kystlinjen byr på flotte naturopplevelser. Et fantastisk fugleliv tar deg i mot her, og dette er en skjærgård som er så vakker som få andre kan skjærgårdsområder kan matche.

Området Landfasten er nok godt kjent for de som har hytte i nærheten eller for de som bor fast på Hvaler, men stedet er på en naturlig måte gjemt godt, derfor er det ikke et sted du tilfeldigvis kommer over når du ferdes på Hvaler. det er parkeringsplass knyttet til området, for å komme til den så tar du av Fastlandsveien (like før du kjører inn i Hvalertunnelen) der det er skiltet til Viker, følg så veien helt til du kommer ned til havnen i Vikerhavn, her tar du første grusvei inn til høyre, følg denne, så finner parkeringsplassen lett.


4. BUVIKA
Buvika-original.jpg
Buvika på Søndre Sandøy regnes som et av de vakreste stedene på Hvaler, så hva gjør nå da Buvika på en liste over gjemte perler?
Ikke noe slår den skjønnhet Buvika viser frem i juni måned. Tenk på blomstrende syriner og vips vekkes minner av skoleavslutning og start på sommerferien i lilla og hvitt. I Buvika ved det fortryllende Gravningsundet opplever du i juni den fineste hvitmalte sommerhus-arkitektektur fra 1800-tallet, der du vandrer på Syriner-Safari på grusveiene omgitt av stakitt med tungthengende syriner over seg.

Buvika ligger idyllisk til ved Gravingsundet og er Søndre Sandøys mest kjente område.  Å gå i land i Buvika på Søndre Sandøy er som å ta noen skritt tilbake i tid. Husene ligger skjermet mot vær og vind og viser at dette har vært et velstandssamfunn. Her har det vært bebyggelse helt tilbake til 1500-tallet. Byggemåten vitner om tett forbindelse med kontinentet. De idylliske husene ligger som i et tun for å gi hverandre gjensidig beskyttelse mot det stormfulle høst- og vinterværet. Det sies at navnet kommer av at det for lenge siden sto en bu her.


I 1723 var Buvika en husmannsplass under Løkkeberg. Det var her Petter Wessel Tordenskiold lå med sin flåte i 1714. Buvika var i perioden 1880 - 1950 handelssenteret i Østre Hvaler. Handelshuset ble reist i 1888 og står der i dag sammen med alle de andre staselige hvite hus som ble bygget rundt 1900-tallet. Tollstasjonen som ble opprettet i 1892 og nedlagt i 1958 er i dag feriested for tolltjenestemenn. De fleste av bygningene i Buvika er i dag fritidsboliger.

Fra Buvika kan du gå på turstier inn i skogen på Norges mest skogkledde øy. En av stiene tar deg med på en fin tur ned til øyas største sandstrand, Gjøvika. Fra sandstranden kan du velge å fortsette tilbake til Buvika i et par rundløyper, den ene nord for stranden og den lengste turen tilbake velger du å gå på stien syd for stranden.


5. NORDRE SANDØY
De kronglete og smale stiene på Nordre Sandøy byr på herlige opplevelser for store og små.
På grunn av sin litt mer "gjemte" beliggenhet, så kommer den vakre øya Nordre Sandøy ofte i skyggen av de andre Hvalerøyene, men det er det jo ingen grunn til, da dette er en perle av de sjeldne.


Ta med sykkelen på Hvalerfergen som har flere avganger til Nordre flere ganger daglig. Det er et stort nettverk av stier på øya, men du får dem ikke levert på sølvfat - stiene her er kronglete, kuperte, og flere steder nesten gjengrodd. Dette er allikevel noe av sjarmen på den vakre øya. Du har jo alltids Søndre Sandøy (naboøya) med sine "snille" og relativt flate og brede stier, hvis du vil ha mosjon uten anstrengelser.

nordre sandoy Hvaler-Skipstadhavn-002-Gravingsundet.jpg
Nordre-Sandoy.jpg
Nordre-Sandøy-2-067.jpg
Nordre-Sandøy-2-029.jpg
Nordre-Sandøy-2-079.jpg
Nordre-Sandøy-2-043.jpg
Sanne er det sydligste fergeleiet på Nordre Sandøy og har den største tettheten av de gamle og vakre fritidshusene på øya. Det lille stedet er virkelig en idyll hvor det er koselig å spasere på grusveiene mellom de staselige villaene og de store hagene. Her nytes synet av de ruvende trevillaene med praktfulle verandaer og flotte vinduspartier, mens man trekker inn duft av syriner og blomster fra de frodige hagene. Steder som her, med trehusvilla ment som feriebolig, og bygget på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av forrige århundre, er det ikke mange av i Norge. Bare på naboøya Søndre Sandøy, Hankø på Onsøykysten og en håndfull steder på Sørlandet har lignende steder som Sanne på Nordre Sandøy.

Øya har en god del fritidsboliger, spesielt på den sydøstligste og sydligste delen av øya. Resten av øya nordover byr nærmest på «urørt» natur, med unntak av noen få spredte hytteområder i øst og vest, samt på nordspissen av øya. Nordre Sandøy er en av øyene på Hvaler med en særskilt rik flora og en vakker natur. Øya har mange flotte turløyper, merkede og umerkede, og egner seg derfor veldig godt til tur- og friluftsliv, samt vakre steder for overnatting ute i det fri. Øya er skogkledd og har vakre stier og smale kjerreveier hvor du av og til treffer på beitende sau. Nordre Sandøy er også den mest kuperte av Hvaler-øyene. Øya er også kjent som en fruktbar øy. Det har blitt sagt at de første tomater på friland i Norge ble dyrket her. Det har også vokst spiselige kastanjer her. 

Makø

 Makøområdet var det tidligere flere feriekolonier. Formålet med feriekoloniene var å gi et ferie- og rekreasjonstilbud til barn og unge i Halden. I 1987 måtte koloniene stenge da helsemyndighetene kom med pålegg om oppgradering av vann og sanitærforholdene. I dag er Makø et sommerparadis med et lite samfunn av omtrent 15 hytter og et par fastboende. I den lille bukta syd for fergeleiet er det en barnevennlig sandstrand med rutsjebane.

Har du først tatt turen ut til Nordre Sandøy vil vi anbefale et besøk på herlige Makø Sommercafe - Les artikkel her ->

Plukking av sopp

For deg som er glad i å plukke sopp kan vi avsløre at Nordre Sandøy har mye kantarellsopp flere steder på øya. Fra fergeleiet Sanne i sydøst på øya går det en flott hovedvei helt frem til øyas andre fergested, Makø, i nordøst på øya. Det er flere mindre stier som gjør det mulig å gå på kryss og tvers av øya. Fristes du til å gå rundt øya langs sjøkanten er det viktig å gjøre deg oppmerksom på at det er mange terrengpartier som er bratte og tildels utilgjengelig å passere.

LES MER OM NORDRE SANDØY
6. KYSTSTIEN PÅ KIRKØY
Stien starter på Skjærhalden torg og går gjennom gammel trehusbebyggelse og vestover mot Homlungen fyr. Fyrstasjonen ligger på en holme rett utenfor kyststien. Videre fortsetter stien ned mot friområdet Storesand, som er Østfolds flotteste badestrand. I sommersesongen er det strandkafé her. Stien fortsetter vestover og gjennom den gamle furuskogen i Prestegårdsskogen naturreservat til neste sandstrand og friområde, Ørekroken. Går du helt nede i strandkanten på sandstranden i Ørekroken vil du finne mange fine skjell. Stranden er en av de mest populære stedene på Østlandet for wind-surfing. På strandengen bak er det mange innsekter, blant annet sommerfugler.

Hvaler-orekroken-DSC6880.jpg
Bildet ovenfor: Typisk natur i Ørekrokens omkringliggende landskap

Stien fortsetter mot Rødshue. Ytterst på Rødshue finnes gamle stenbrudd etter steinhuggerne. Hvaler Kunstforening har dessuten i samarbeid med Hvaler Rotary utviklet et internasjonalt kunst- og kulturmiljø på området, med en skulpturpark. Monumenter og installasjoner er satt opp langs stien.

Skulpturparken på Røsshue

På stenbruddets gamle sti går Kyststien helt frem til den tidligere utskipsningshavnen ved Grønnebakke og østover opp mot Hvaler tunnelen.  På veien tilbake til Skjærhalden går kyststien inne i skogen. Landskapet skifter karakter i et blunk fra forblåst kyst til høyreist og lun skog.

STEINKORSET. VED RØSSHUET ER DET REIST ET STORT STEINKORS. STEINKORSET BLE REIST I FORBINDELSE MED TUSENÅRSJUBILEET FOR KRISTNINGEN AV NORGE. 

Kirkøy har en rik historie med minnesmerker fra skiftende epoker;  bronsealderrøyser, hustufter fra middelalderen, middelalderkirke, naturreservat, rester fra steinhoggervirksomhet.


7. GRAVRØYSEN VED PULSERVIK
Pulservik bronsealderrøys / gravrøys (uklart om den er så gammel som bronsealderen) er lokalisert mellom Kasa og Pulservik på Kirkøy, Hvaler. På lokalt folkemunne går bronseaderrøysen her bare under navnet varden. Under 2. Verdenskrig ble gravrøysen benyttet som utsiktspunkt/observasjonspost av motstandsmenn. Det var god sikt inn til tyskernes stillinger på Kjøkøy fort og ut til bevegelser og skipstrafikk i og ved den nordre delen av Hvalers skjærgård.

Pulservik (1).jpg
Pulservik-Norwegian-Outlet-2063 (1).jpg
Pulservik-Norwegian-Outlet-2070.jpg
Kjør opp Pulservikgaten fra Korshavn. Den første delen av veien er bratt, når den flater ut på toppen er det liten P-Plass (liten lomme på høyre side) du kan parkere. På motsatt side av veien er det en grusvei med bom. Følg denne grusveien. Når du får øye på huset (eneste på denne strekningen) så skal du etter at du har passert huset ta andre tråkket til høyre. Etter kanskje 200 meter går det en lite synlig sti opp til venstre, følg denne (om du ser spor etter tidlig bosetting og steingjerder så vet du at du er på rett vei) opp til toppen hvor terrenget flater ut, og omtrent midt på her ser du bronsealderrøysen. Ved å følge det digitale kartet her, så skal det ikke være vanskelig i det hele tatt.


INSTAGRAM
 
OVERNATTING
 
SLIK REISER DU TIL HVALER
(+47) 67 41 11 30POST@VISITHVALER.NO
Powered by Visit Hvaler / All Content © Visit Hvaler

Barlinddalen

Mange er nok overrasket over hvor mye skog det er på Hvaler. Her finnes alt fra bøkeskog via oaser med svartorsumpskog til grantrær. Bildet er fra det flotte turområdet Barlinddalen på Vesterøy.

BARLINDDALEN er et flott turområde med mange turstier. Veldig variert terreng og vegetasjon. Det veksler mellom dype daler med tett skog til topper med snauvokste furutrær.

Grøtvika

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er de små ting som gjør

NATUREN STOR

HVALER

Grøtvika - badeplass og spennende turområde
 
Grøtvika! Har du vært der i vinterhalvåret? Prøvd å stå midt i den barske og fascinerende naturen overveldet av inntrykk. Har du utforsket det enestående kystlandskapet i det uforutsigbare været? Har du sett lyset skifte foran øynene dine? Har du frydet deg over å søke ly i nærmeste sjøhule mens vinden fra vinterstormen uler utenfor? Har du rømt inn i lune kystskogen da det røffe været ble i det tøffeste laget, selv for den barskeste?
Grøtvika Hvaler
#grøtvika

Ja, Grøtvika kan være værhardt på vindfulle dager her  på denne viken som peker sydover rett mot Skagerraks forgård. Først og fremst er Grøtvika et flott turområde.
Grøtvikas største trekkplaster er nok den imponerende hulen som er blitt skapt av istiden
Om sommeren bør du prøve Grøtvika som badeplass. Det er ingen lang sandstrand her, men det er herlig sandbunn i kilen her, flott å snorkle her. 
Grøtvika
Ett sted til på Hvaler med samme navn, er Grøtvika på Søndre Sandøy. Her var det tidligere stor steinhoggervirksomhet.Blant annet ble stein herfra benyttet til bygging av Oslo Rådhus.
Tar du turen til Grøtvika på Vesterøy kan du velge mellom tre forskjellige startpunkter for turen: Utgårdskilen / Barm / Guttormsvauen. 
FÅ MED DEG DE FINE NABOOMRÅDENE TIL GRØTVIKA:
Bastangen, Mølodden, og Utgård
FRILUFTSPARADIS

Mølodden, Grøtvika, Bastangen og Utgård er et stort sammenhengende kystparti på Vesterøys sydside, som ble sikret av OF i 1960-årene.
Området byr på gode muligheter for spaserturer over svaberg, fjell og skog. Grøtvika er en liten koselig badebukt. Sandholmen, Sauholmen, Stangholmen, samt Skjellholmen skjermer innløpet til Utgårdskilen og gir mange fine lune liggeplasser for fritidsbåter. Her og der finnes det små sandbukter og ellers er jo svabergene flate og deilige. Lenger inn finner vi Utgårdskilen, Norges største fiskerhavn øst for Lindesnes. 

Spesifikasjoner:
Areal : 1500 dekar.
Fortøyningsmulighet for båt : Nei
Drikkevann : Nei
Dusj : Nei
Teltmulighet : Nei
Parkering : Ja
Handikapptilrettelagt : Nei
Bålplass / grill : Nei
Toalett : Nei
Annen tilrettelegging : Ligger nært Utgårdskilen med fiskebutikk, ferskvann og restaurant.

Veibeskrivelse:
Med bil kommer man hit på Fv 473 mot Papperhavn og tar av ved Botten. Man kan også kjøre til Utgård (Fv 472). Det er parkeringsmuligheter begge steder. Bussforbindelse fra Fredrikstad, for rutetider se: http://www.bussruter-ostfold.com/.