Tweet This

Vesterøy

Kuvauen-Hvaler.jpg

Vesterøy – Hvaler i et nøtteskall
 

Om du aldri har vært på Hvaler før og har maksimalt en dag å oppdage øyriket på, vil vi anbefale at du besøker Vesterøy – øya er nemlig Hvaler i et nøtteskall! Nesten alt du finner av naturforhold på de andre øyene har nemlig Vesterøy alt av.

 

 

Utgårdskilen på Vesterøy har det største fiskemottaket i Norge øst for Lista. Foto © Copyrighted: Eirik Dahl - Dahl Media.
UTGÅRDSKILEN PÅ VESTERØY HAR DET STØRSTE FISKEMOTTAKET I NORGE ØST FOR LISTA. FOTO © COPYRIGHTED: EIRIK DAHL - DAHL MEDIA.

 

Vesterøy er den første av Hvaler-øyene du kommer til på fastlandsveien. Vesterøy er et fantastisk turområde for deg som ønsker å dra på kajakktur eller fottur. Vesterøy er den mest kuperte av Hvaler-øyene, og mest sannsynlig den av øyene på Hvaler med størst variasjon i natur. Det er så store naturkontraster på Vesterøy at man lett kan bli forvirret på om man befinner seg på én og samme øy. Besøker du og farter rundt på Vesterøy i løpet av en dag vil du lett oppdage de forskjellene i både naturforhold og infrastruktur, og høydepunktene er mange. Noen steder på øya er det tettbebygde boligområder, andre steder på øya kan du føle det som om det er milevis til nærmeste husstand og folk. Vesterøy har tre naturreservater. I tillegg ligger Ytre Hvaler Nasjonalpark som et belte som strekker seg langs skjærgården fra nordvest til sydvest på øya.

Vesterøy er en aktivitetsøy av de sjeldne. Den spesielle naturen og skjærgården gjør at du har mange valg av aktiviteter både til sjøs og på land. Her er det Fredrikstad Klatreklubb som gyver løs på fjellvegg i svartorsumpskogen ved Guttormsvauen. Foto © Copyrighted: Eirik Dahl - Dahl Media.
VESTERØY ER EN AKTIVITETSØY AV DE SJELDNE. DEN SPESIELLE NATUREN OG SKJÆRGÅRDEN GJØR AT DU HAR MANGE VALG AV AKTIVITETER BÅDE TIL SJØS OG PÅ LAND. HER ER DET FREDRIKSTAD KLATREKLUBB SOM GYVER LØS PÅ FJELLVEGG I SVARTORSUMPSKOGEN VED GUTTORMSVAUEN. FOTO © COPYRIGHTED: EIRIK DAHL - DAHL MEDIA.

 

En tur på Vesterøy gir glede til hjerte og sinn. Her fra Utgårdskilen hvor det er flere høye koller som omringer fiskehavnen og dermed perfekt for en piknik. Foto © Copyrighted: Eirik Dahl - Dahl Media.
EN TUR PÅ VESTERØY GIR GLEDE TIL HJERTE OG SINN. HER FRA UTGÅRDSKILEN HVOR DET ER FLERE HØYE KOLLER SOM OMRINGER FISKEHAVNEN OG DERMED PERFEKT FOR EN PIKNIK. FOTO © COPYRIGHTED: EIRIK DAHL - DAHL MEDIA.

Det store nettverket av stier, kombinert med kommunale og private veier er godt og gir gode muligheter til å dra på oppdagelsesturer til fots og delvis pr. sykkel. Det går små stier og tråkk de fleste steder, men det er få merkede stier. Ofte er det enkelt å følge landskapet ytterst på svabergene, men ofte må man ta en liten omvei rundt dype klåver eller tett vegetasjon. Ta med i beregningen før turen at det ofte tar lenger tid å ferdes på Vesterøy enn det som det tilsynelatende ser ut som når du betrakter kartet.

 

På de store friområdene i sydvest er det best å ta beina fatt. Fra de store åpne fjellpartiene er utsikten praktfull, men det er mulig å finne ned til en lun vik de fleste steder. Det indre av Vesterøy gir et helt annet inntrykk enn de vindbare kystpartiene. Terrenget veksler mellom fjellkoller som Skjellsbuveten og Bankerødfjellet (Bankerødkollen, som er en del av Bankerødfjellet, er Hvalers høyeste fjelltopp på svimlende 72 meter over havet) samt lange smale dalpartier. Midt inne på øya ligger Ilemyr naturreservat som gir en unik opplevelse. All vegetasjon er fredet, men ferdselen er fri.

Selv om Vesterøy er den første hovedøya man ankommer fra fastlandet, så er det på mange måter den av alle Hvaler-øyene som har den villeste og mest dramatiske naturen, også den mest varierte. Her fra Slettevika en novemberkveld. Slettevika er en vik med sandstrand innerst og omgitt av store steiner, svaberg, kløfter og klipper. Vi vil absolutt anbefale en tur hit, se kart HER hvordan du kommer deg til Slettevika.
SELV OM VESTERØY ER DEN FØRSTE HOVEDØYA MAN ANKOMMER FRA FASTLANDET, SÅ ER DET PÅ MANGE MÅTER DEN AV ALLE HVALER-ØYENE SOM HAR DEN VILLESTE OG MEST DRAMATISKE NATUREN, OGSÅ DEN MEST VARIERTE. HER FRA SLETTEVIKA EN NOVEMBERKVELD. SLETTEVIKA ER EN VIK MED SANDSTRAND INNERST OG OMGITT AV STORE STEINER, SVABERG, KLØFTER OG KLIPPER. VI VIL ABSOLUTT ANBEFALE EN TUR HIT, SE KART HER HVORDAN DU KOMMER DEG TIL SLETTEVIKA.

 

Noen steder verdt å besøke på Vesterøy:

I Kuvauen er idyllen fullkommen. Kuvauen med de fredede sjøbuene er den eneste av de gamle loshavnene som har bevart sitt opprinnelige preg. 

Om du klatrer opp en sti fra den gamle loshavnen i Kuvauen, så blir du mottatt av denne utsikten. Foto ©: Eirik Dahl - Dahl Media.
OM DU KLATRER OPP EN STI FRA DEN GAMLE LOSHAVNEN I KUVAUEN, SÅ BLIR DU MOTTATT AV DENNE UTSIKTEN. FOTO ©: EIRIK DAHL - DAHL MEDIA.

Kuvauen er en smal kile med flere små sandstrender godt beskyttet mot vinden. Innerst på østsiden av kilen har Riksantikvaren valgt å frede et idyllisk sjøbu­miljø med båtfester og brygger som er ganske enestående i dagens Hvaler. Den eldste bua ble bygget så tidlig som i 1871 og den siste på midten av 1930-tallet. Kuvauen var havn for både fiskere og loser. De største båtene lå fortøyd ute i kilen, de mindre båtene og losbåtene var fortøyd til land. Losbåtene lå fortøyd med baugen mot utløpet slik at de lett kunne stikke til sjøs.

Her er idyllen fullkommen. Motivet er hentet fra det fredede sjøbumiljøet på Kuvauen, på vestsiden av Vesterøy. Sommerferien er over, skolene har startet igjen og augustdagen fortoner seg stille og livløs. Båtene som for få dager siden svirret og brummet gjennom sundet, er fortøyd til bryggene og glade mennesker som hojet og lo har dratt tilbake til byen. Sommereventyret er allerede blitt minner for dem alle.Foto © Copyrighted: Eirik Dahl - Dahl Media.
HER ER IDYLLEN FULLKOMMEN. MOTIVET ER HENTET FRA DET FREDEDE SJØBUMILJØET PÅ KUVAUEN, PÅ VESTSIDEN AV VESTERØY. SOMMERFERIEN ER OVER, SKOLENE HAR STARTET IGJEN OG AUGUSTDAGEN FORTONER SEG STILLE OG LIVLØS. BÅTENE SOM FOR FÅ DAGER SIDEN SVIRRET OG BRUMMET GJENNOM SUNDET, ER FORTØYD TIL BRYGGENE OG GLADE MENNESKER SOM HOJET OG LO HAR DRATT TILBAKE TIL BYEN. SOMMEREVENTYRET ER ALLEREDE BLITT MINNER FOR DEM ALLE.FOTO © COPYRIGHTED: EIRIK DAHL - DAHL MEDIA.

Friområdene rundt Kuvauen egner seg godt for turgåing. Fra bilparkeringsplassen ved hovedveien er det en vakker skogsti som fører deg til Kuvauen. Terrenget veks­ler mellom svaberg, rullestein og bratte skråninger, og gir fin variasjon for dem som ønsker utfordringer under turen. Fantastisk utsikt over Ytre Oslofjord får du gratis med på turen.

SKALLDYR FRA FJORDFISK
SKALLDYR FRA FJORDFISK
PIKNIK PÅ EN AV KOLLENE I UTGÅRDSKILEN
BARLINDDALEN HAR MYE VARIERT TERRENG OG SKOG
 HOLMENE VED GUTTORMSVAUEN PASSER UTMERKET TIL STUPING. 
KUVAUEN I FROST
SVABERGLANDSKAP VED PØLSESUNDET
BADEPLASS VED UTGÅRDSKILEN
GuttormsvauenPAPPERHAVNHVALER CLASSICSKALLDYR FRA FJORDFISKPIKNIK PÅ EN AV KOLLENE I UTGÅRDSKILENBARLINDDALEN HAR MYE VARIERT TERRENG OG SKOG HOLMENE VED GUTTORMSVAUEN PASSER UTMERKET TIL STUPING. KUVAUEN I FROSTSVABERGLANDSKAP VED PØLSESUNDETBADEPLASS VED UTGÅRDSKILEN
Guttormsvauen er et skjærgårdsparadis med fantastiske svaberg og sandstrender. Deler av Guttormsvauen er også et naturreservat og har en rik svartorsumpskog. På Papper finner du det gamle Hvaler, her finnes små fiskehavner og noen små boligområder med gamle hus og smale gater.

Områdene ved Papper er en av de mest populære stedene langs Østfoldkysten å oppsøke med båt. Sommerstid er det både marina, kiosk og pub som er åpen her.

Beskyttet innenfor Vauerholmen ligger Papperhavn. Dette er også en annen hyggelig fiskehavn som er svært populær hos båtfolket.

Kråkevikas skuringsstriper fra siste istid.
KRÅKEVIKAS SKURINGSSTRIPER FRA SISTE ISTID.

Naturreservatet Lerdalen med sitt urskogpreg gir fantastiske trolske stemninger i det fuktige og frodige miljøet her. Skogtypen her domineres av storbregnegranskog. I midten av reservatet reiser det seg noen få furuer så enorme at de alene er verdt besøket. I tillegg til det koselige miljøet i fiskehavnen

Utgårdskilen er det verdt å få med seg naturområdene på begge sider av kilen hvor du som ofte ellers på Vesterøy finner fine og små sandstrender omringet av svaberglandskap skog. Det lange Skjellsbosundet som skiller Spjærøy fra Vesterøy er et spennende turområde med god utsikt over båtlivet i sundet.

KART: Dynamiske og satellittkart over Vesterøy, Hvaler.


Vesterøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

Fra Vesterøy

Vesterøy er den nest største øya i Hvaler kommune i Østfold, og den første øya langs «Fastlandsveien» riksvei 108 fra Fredrikstad. Vesterøy ligger mellom Spjærøy i øst og Papper i vest og har broforbindelse til begge.[1] Omtrent midt på øya ligger Bankerødkollen, som er det høyeste punktet i kommunen, 72,4 meter over havet.[2]

I Ødegårdskilen på øya ligger det et bredt utvalg av butikker. Vesterøy har mange større hytteområder, både på Hvatunet og i Utgårdskilen. Vesterøy har også egen skole, Åttekanten skole på Hauge. Mesteparten av sørsida av Vesterøy er regulert til friluftsområde, men lite hytter. Øya har også mange badestrender, blant annet Kuvauen og Guttormsvauen.

Kilde: Wikipedia

Referanser

  1. ^ «Norgeskart». Kartverket. 2. juli 2015. Besøkt 4. september 2015.
  2. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Besøkt 16. oktober 2015.

Koordinater59°5′45″N 10°53′15″Ø (kart)

Kategorier

Tisler

Tisler.jpg


Tisler
Øygruppen består av hovedøya Tisler og en rekke mindre øyer omkring. Langt ute ved det åpne havet ligger denne øygruppen, som tross sin utsatte beliggenhet har vært bebodd i flere hundre år, ja, kanskje har det levd mennesker her for over 1000 år siden. Bosetningshistorien på Tisler går i alle fall tilbake til middelalderen og strekker seg frem til 1939.  På det meste livnærte 30 mennesker seg her som fiskere eller loser. I dag er noen helårshus bevart som feriesteder og i tillegg er det mellom 5 og 10 hytter her. Store arealer på øygruppen er i dag offentlig friluftsområde. Det er ingen fergetrafikk ut til Tisler, så du må selv ankomme i egen farkost eller i taxi-båt. Det ligger to flotte sandstrender av meget god kvalitet her. Sauer beiter her ute, og kystklimaet her ute er med på å gi ekstra god kvalitet på kjøttet. Beitingen er en viktig del av skjøtselet, hold derfor hunden i bånd. Tisler er vel verdt en oppdagelsesreise, men så langt ut i havet bør det helst skje i godvær.

Se film fra Tisler HER


Tisler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tisler er ei øygruppe som tilhører Hvaler kommune i Østfold. Øygruppa består av flere øyer som har vært bebodd av inntil 30 personer. Det har ikke bodd noen på øygruppa siden 1939.

Tisler og Herføl er de siste skansene i Norge vi observerer før vi krysser riksgrensen mot Sverige. Herføl er den siste av Hvalerøyene i sydvest, og Tisler er den nest siste utpost mot Skagerrak på norskesiden. Den siste er øya Heia.

KIlde: Wikipedia

Søndre Sandøy

Sondre sandoy Hvaler download (8).jpg

Søndre Sandøy
Synes du båtliv blir for slapt og fotturer for langsomme, er sykkel et godt alternativ for å se kystnatur og bruke kroppen. Søndre Sandøy er den største øya av alle de bilfrie Hvaler-øyene og er perfekt for øyhopping med sykkel. Øya er stor nok til å fylle en hel dag med sykling, bading og avkobling. 
SYKKELPARADIS
SYKKELPARADIS


Godt bevart øyperle

Søndre Sandøy ligger idyllisk til på Hvaler i sydøst, og er den av øyene på Hvaler som ligger nærmest Sveriges fastland. Øya er bilfri og har 87 fastboende. Hvaler-fergene frakter deg fra Skjærhalden på Kirkøy, og øyas anløpssteder er Nedgården i syd og Buvika i nord. Søndre Sandøy er Norges mest skogkledde øy.

TENNISBANE I SVALT SKOGHOLT
TENNISBANE I SVALT SKOGHOLT
RIK FLORA
VAKRE BUVIKA
 

Mange tilbringer sin årlige sommerferie her på en av øyas mange hytter, andre i tusentall sommerstid besøker øya på dagstur. Allikevel er øya stor nok til at det aldri føles påtrengende mange feriegjester på den idylliske øya med over 600 hytter. Sammen med Nordre Sandøy og Herføl er dette et øysamfunn som er langt mindre berørt av tilfeldig turisme sammenlignet med de øvrige Hvaler-øyene. Her råder fortsatt ro og fred. Utviklingen i de senere årene, med økt utbygging av flere hytter og stor tilstrømning av feriegjester, har ikke klart å ødelegge den gamle og pene bebyggelsen på øya. Søndre Sandøy er usedvanlig vakker, med yppig skog av gran og furu på sandjord – tidligere havbunn, en utløper av en stor morene fra istiden.

På tross av øyas beskjedne størrelse er det rrikt dyreliv på Søndre Sandøy. Her Mikkel Rev fotografert på skogssti ved Fleskeberget, nord på øya.
PÅ TROSS AV ØYAS BESKJEDNE STØRRELSE ER DET RRIKT DYRELIV PÅ SØNDRE SANDØY. HER MIKKEL REV FOTOGRAFERT PÅ SKOGSSTI VED FLESKEBERGET, NORD PÅ ØYA.

OPPLEV SKOGENS MYSTIKK
OPPLEV SKOGENS MYSTIKK
 

Søndre Sandøy har antagelig vært befolket siden 1500-tallet. Området var et meget aktivt område under det store sildefisket på slutten av 1800-tallet. Man kan fortsatt se restene av salteriene den dag i dag. Øya spilte en fremtredende rolle under forsvaret av Fredrikstad i 1814. Under andre verdenskrig hadde tyske soldater en base her.

 

HVALER-TUFTER
HVALER-TUFTER
Men de gamle fornminnene på øya forteller at det har bodd mennesker på øya for over 1100 år siden. I hovedsak dreier det seg om monumentale gravrøyser fra bronsealderen, steinlagte varder og hustufter fra vikingtid/tidlig middelalder, de såkalte Hvaler-tuftene. Naboøya Herføl har landets største gravrøys, og det gjør at gravrøysen på Søndre Sandøy blir ofte en glemt attraksjon som ligger på den søndre delen av øya. Gravrøysen er plassert på åstoppen med utsikt mot sjøen slik skikken forlangte det.

Gravrøysen på Søndre Sandøy som ligger på den søndre delen av øya forteller om en tid hvor det bodde mennesker på øya før vikingtiden.
GRAVRØYSEN PÅ SØNDRE SANDØY SOM LIGGER PÅ DEN SØNDRE DELEN AV ØYA FORTELLER OM EN TID HVOR DET BODDE MENNESKER PÅ ØYA FØR VIKINGTIDEN.

 

Turområde


Dagsbesøkende fra Fredrikstad på vei til krabbefiske.
DAGSBESØKENDE FRA FREDRIKSTAD PÅ VEI TIL KRABBEFISKE.

Øya har mye skog og en rik flora. Det er registrert omkring 540 planter på øya. Her finnes også båndgneis, som er et ettertraktet fasademateriale som er brukt i blant annet Oslo Rådhus. Det er et rikt fugle- og dyreliv på Søndre Sandøy. Et 30-talls rådyr trives veldig godt her ute. Reven treffer du stadig på i skogen. Øya med alle sine turløyper er fin å utforske både til fots og med sykkel, men vi anbefaler at du tar med sykkel så du har større rekkevidde og kan få med deg alle perlene på øya i løpet av en dag.

 

Selv om øya er Norges mest skogkledde øy skifter landskapet ofte og kjapt når du sykler på øya. Grønne enger og åkerlandskap, staselige hvite trevillaer fra 1800-tallet og røde båthus, skog som dufter deilig av barnåler, sandstrender og åpent skjærgårdslandskap med nakne svaberg og holmer – gjør sykkelturen til en idyllisk opplevelse.

 

Hjertestien er en 3 km tursti som går gjennom dype kløfter og skog fram til badestranden i Gjøvika. Kløverstien er en 3 km lang kulturlandskapssti. Den går rundt Rød til badestranden og teltplassen på store Stuevik.

På Søndre Sandøy er det et utall antall stier og gamle kjerreveier å velge i. Man blir på en måte aldri ferdig med å utforske Norges mest skogkledde øy. Ytterst få besøker øya utenom sommersesongen, men vi vil hevde at du kan ha like mye glede av Søndre Sandøy ellers i året. Forestill deg all soppen du kan plukke her, og samtidig skape dine hemmelige "plukkesteder", eller hva med å  lage seg sin egen skiløype på en av stiene her vinterstid?
PÅ SØNDRE SANDØY ER DET ET UTALL ANTALL STIER OG GAMLE KJERREVEIER Å VELGE I. MAN BLIR PÅ EN MÅTE ALDRI FERDIG MED Å UTFORSKE NORGES MEST SKOGKLEDDE ØY. YTTERST FÅ BESØKER ØYA UTENOM SOMMERSESONGEN, MEN VI VIL HEVDE AT DU KAN HA LIKE MYE GLEDE AV SØNDRE SANDØY ELLERS I ÅRET. FORESTILL DEG ALL SOPPEN DU KAN PLUKKE HER, OG SAMTIDIG SKAPE DINE HEMMELIGE "PLUKKESTEDER", ELLER HVA MED Å  LAGE SEG SIN EGEN SKILØYPE PÅ EN AV STIENE HER VINTERSTID?

 

Nedgården

Forsommer på Søndre Sandøy. Noe av det som gjør Søndre Sandøy til et spennende og levende øysamfunn er alle de små gårdsbrukene man kan betrakte på så mange steder på øya.
FORSOMMER PÅ SØNDRE SANDØY. NOE AV DET SOM GJØR SØNDRE SANDØY TIL ET SPENNENDE OG LEVENDE ØYSAMFUNN ER ALLE DE SMÅ GÅRDSBRUKENE MAN KAN BETRAKTE PÅ SÅ MANGE STEDER PÅ ØYA.

Vest på Søndre Sandøy ligger øysenteret Nedgården. Her finner man, pub, spisested, og et gårdssalg av grønnsaker. Tidligere lå det også en kolonialbutikk (”Olsens lille butikk”) her, men det ble for liten eller ustabil omsetning til å forsvare drift av butikken, så driften av butikken ble lagt ned for 2 år siden. Trist, men i 2014 er det gjerne slik at utfordringene er for store og inntektene for lave til at det skal bli noe butikk av en landhandel på en øy som huser 87 fastboende og enda det er titalls ganger flere her en vakker sommerdag.   Det er derfor en glede at Café Oline byr på god mat og drikke sommeren gjennom. På menyen er det fristende lunsj-retter, fiskesuppe, burgere og klassisk norsk «pub-pizza». Diverse fristende snack, godteri og potetgull frister Café Oline med til sine gjester. I tillegg selges selvsagt Krone-is, og Lollipop og alle de andre nedkjølende sommerklassikerene.

 

Café Oline er virkelig blitt øyas samlingspunkt og i fellesferien er det fullt hus her av sultne og tørste feriegjester. Det syder en herlig og avslappet stemning her, praten går lett og det humres mellom bordene, gamle og kjente fjes dukker opp etter ett års eksil på fastlandet, barna treffer endelig sine «sommerferie-venner» igjen og sykler sammen ut på øyas veier og stier. Noen nysgjerrige øyhoppere stifter sitt første bekjentskap med Søndre Sandøy her, sittende ved kafébordet dypt fordypende i et kart over øya, andre igjen har bare tatt seg en kveldstur for å nyte en utepils før returbilletten med fergen skal ta de tilbake til Skjærhalden og sitt.

Cafe Oline
CAFE OLINE

 

For mange er brettspill og spørsmålkonkurranser faste innslag i hytte- og ferielivet på familiehytta eller campingplassen. På Søndre Sandøy kan du delta med over hundre i quiz hver tirsdag på Café Oline. Det er legendariske Quizmaster Stein Kiran som trekker fulle hus her hver tirsdagskveld.

 

Mange av Norges mest kjente og kjære artister holder utendørskonsert i hagen her hver sommer. I sommer er det booket flere artister enn noen gang tidligere (se vår arrangement- og kulturkalender for nærmere informasjon. Nedgården er anløpssted for rutebåten. For de med egen båt er det en flytebrygge med gjesteplasser i le av Krossholmen.

 

Buvika

Buvika
BUVIKA

Buvika ligger idyllisk til ved Gravingsundet og er Søndre Sandøys mest kjente område.  Å gå i land i Buvika på Søndre Sandøy er som å ta noen skritt tilbake i tid. Husene ligger skjermet mot vær og vind og viser at dette har vært et velstandssamfunn. Her har det vært bebyggelse helt tilbake til 1500-tallet. Byggemåten vitner om tett forbindelse med kontinentet. De idylliske husene ligger som i et tun for å gi hverandre gjensidig beskyttelse mot det stormfulle høst- og vinterværet. Det sies at navnet kommer av at det for lenge siden sto en bu her.

Buvika-og-Sverige.jpg
 

I 1723 var Buvika en husmannsplass under Løkkeberg. Det var her Petter Wessel Tordenskiold lå med sin flåte i 1714. Buvika var i perioden 1880 - 1950 handelssenteret i Østre Hvaler. Handelshuset ble reist i 1888 og står der i dag sammen med alle de andre staselige hvite hus som ble bygget rundt 1900-tallet. Tollstasjonen som ble opprettet i 1892 og nedlagt i 1958 er i dag feriested for tolltjenestemenn. De fleste av bygningene i Buvika er i dag fritidsboliger.

 

Gravningssund

oyhopping-gravingsundet-og-t299-copy.jpg
gravingsundet474.jpg
Det er en flott opplevelse å padle eller ro nær land gjennom sundet og rundt Sandøyene. Sundet mellom Sandøyene heter Gravningssundet, og blir ofte omtalt som en skjærgårdsperle, med idylliske bukter på rekke og rad. Det har vært stor virksomhet her den gang det foregikk sildefiske, og ennå kan du se tre av de gamle sildesalteriene, store toetasjers bygninger, nå omgjort til fine og meget spesielle feriesteder. Sildesalteriene lå gjerne – slik som de gjenværende også viser – på holmene og utstikkende nes, for de trengte nærhet til sjøen, selvfølgelig, og holmer og nes ble derfor den gang ganske tettpakket med bygninger og brygger.

Naturskjønne Søndre Sandøy og det store nettverket av stier her, gjør at øya er perfekt for aktiv fritid.
NATURSKJØNNE SØNDRE SANDØY OG DET STORE NETTVERKET AV STIER HER, GJØR AT ØYA ER PERFEKT FOR AKTIV FRITID.

 

Salta

Salta er en stor strandeng som ligger sør for fergeanlegget i Nedgården. Salta karaktiseres blant annet av enger med den svært salttolerante salturten og har mange plantearter som er tilpasset saltholdige forhold. Landhevingen sørger for at Salta stiger langsomt. For 150 år siden var Salta et sund som man kunne man seile gjennom med flatbunnet båt ved springflo. På den andre siden av strandengene - i sørøst – ligger våtmarksområdet Pølen, som er et yndet rastested for vadefugler under vår- og høsttrekket.

SALTA OG NEDGÅRDEN
SALTA OG NEDGÅRDEN
 

Stuevika

Stuevika kan by på en barnevennlig sandstrand og langgrundt vann. Her er det også gode teltmuligheter. Stuvika er svært populært for folk som søker ro og orden ved telting. Oppsynsmannen krever inn teltavgift på vegne av Oslofjordens Friluftsråd, som sikret Stuvika i perioden 1952 - 1966. Litt nord for Stuvika ligger Batteritangen med gamle hustufter og svenske kanonstillinger.

Stuevika-Camping.jpg
 

Gjøkvika, Lindefjell, Reiertangen, Storhavna

Disse områdene ligger på nordenden av Øya, mot fjordstykket Sekken i øst. De passer godt til ilandstigning på en vindfull søndagsutflukt med båt. Gjøkvika har den beste sandstranden. Reiertangen på 25 dekar er egnet til telting.

Typisk parkeringsplass ved familiehytta på bilfrie Søndre Sandøy. Sykkelen er din beste venn på den vakre øya.
TYPISK PARKERINGSPLASS VED FAMILIEHYTTA PÅ BILFRIE SØNDRE SANDØY. SYKKELEN ER DIN BESTE VENN PÅ DEN VAKRE ØYA.

 Gjølertangen naturreservat

Gjølertangen Naturreservat. Sverige og MS Vesleø i bakgrunn.
GJØLERTANGEN NATURRESERVAT. SVERIGE OG MS VESLEØ I BAKGRUNN.

Gjølertangen (Fredet areal: 215 dekar (land 154, sjø 61)For en herlig gjemt perle dette naturreservatet er! Neste gang du befinner deg på Søndre Sandøy, så ta turen ut hit. Det er stykke å gå fra fergeleiet på Nedgården (beregn minst 30 minutter i passe rask gange - se kart nedenfor). Ta for eksempel med sykkel (noe du uansett bør gjøre på Søndre Sandøy), da rekker du både denne perlen samt alle de andre herlighetene på Søndre Sandøy i løpet av en dag.

Naturreservatet Gjølertangen består av kupert svaberg og steinlandskap fra vannkanten og inn 10 - 20 meter hvor det er tett skog av varierte trearter. Skogen her rommer blant annet fylkets største forekomster av barlind. ette treet kan bli svært gammelt, over 2000 år. Det ble tidligere brukt til buer, armbrøst, redskaper m.m. Veden er svært hard. Treet er også kjent for sin giftighet for dyr og mennesker. Men rådyret tåler giften og spiser gjerne det grønne baret om vinteren. Også på Gjølertangen finnes det mange uvanlige plantearter. En av disse er strandmalurt, Hvalers kommuneblomst. 

Det er svært gode badeforhold på Gjølertangen, ja, det er faktisk bare å hoppe uti fra hvor det måtte passe deg. God tur!

Visste du at Søndre Sandøy:
 

- er 4,3 kvadratkilometer i flate og 50 m over havet på sitt høyeste?

Sondre-Sandoy-800.jpg
 

- er Norges mest skogkledde øy som består av fin gammel furu- og granskog?

 

- er den bilfrie øya i Norge som har flest registrerte fritidsboliger?

 

- er den sørøstligste av Hvaler-øyene?

 

- at Østfold-raet går over øya fra Gjøkvika til Nedgården?

 

- at bergarten er båndgneis som blant annet er brukt i Oslo Rådhus og Trondheim tinghus?

 

- har 87 fastboende?

Sverige på andre siden av fjorden. Riksgrensen mellom Norge og Sverige går omtrent midt i fjorden. På høyre side i bildet sees det sydøstre området av Hvaler-øya, Herføl.
SVERIGE PÅ ANDRE SIDEN AV FJORDEN. RIKSGRENSEN MELLOM NORGE OG SVERIGE GÅR OMTRENT MIDT I FJORDEN. PÅ HØYRE SIDE I BILDET SEES DET SYDØSTRE OMRÅDET AV HVALER-ØYA, HERFØL.

Hvalers sør-østre øyer. Sydlige delen av Kirkøy nederst i bildet, Nordre Sandøy til venstre i bildet, Søndre Sandøy i midten, og Sverige helt bakerst i bildet.
HVALERS SØR-ØSTRE ØYER. SYDLIGE DELEN AV KIRKØY NEDERST I BILDET, NORDRE SANDØY TIL VENSTRE I BILDET, SØNDRE SANDØY I MIDTEN, OG SVERIGE HELT BAKERST I BILDET.

KART: SØNDRE SANDØY


Søndre Sandøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

Gravningsund

Søndre Sandøy er den sørøstligste av Hvaler-øyene, og har blant annet sandstrender, turstier, stor gran- og furuskog og betydelig landbruk. Bergarten består av vakker gneis som bl. a. er brukt som fasadesten til Oslo rådhus.

Naboøya Nordre Sandøy ligger like nord for Søndre Sandøy, og begge ligger like ved riksgrensen til Sverige. Sekken, skipsløpet som skiller de to Sandøyene fra Sverige, er på det smaleste 800 meter bred. Øyene ble meget tidlig ferieområde for befolkningen i Halden. Søndre Sandøy er kjent for sine vakre sandstrender – de fleste private.

Øya er 3,7 km lang, 1,6 km bred, og har et areal på 4,39 km². Øya regnes i dag som en ferieøy, med over 500 hytter, men det er også en del fastboende her (87 i 2009 iflg. SSB). Bebyggelsen er konsentrert i to områder, begge med fergestopp: Nedgården og Gravningsund. Motorkjøretøyer er forbudt på øya uten spesiell tillatelse.

Historie[rediger | rediger kilde]

Av fortidsminner er det funnet gamle hustufter, sannsynligvis fra middelalderen. Det vær særlig mye aktivitet her under sildefisket. På 1800-tallet var det sildesalterier ved Gravningsundet. Man kan fortsatt se restene av salteriene. Her hørte også engang en betydelig seilskipsflåte hjemme. I 1658 ble øya grenseland, med tollstasjon i Gravningsund (Buvika) fra 1892 til 1958. På grunn av den strategiske beliggenheten hadde roflotiljen hovedstasjon på Rød på 1700- og 1800-tallet. Det var her prins Christian Frederik av Danmark gikk i land på norsk jord 21. mai 1813 utsendt som stattholder. Det var han som innkalte til riksforsamlingen på Eidsvoll som vedtok Grunnloven og var Norges konge fra 17. mai til 14. august 1814. Tyskerne hadde en base på øya under andre verdenskrig.

På øya har det nok opprinnelig vært bare én gård som ble delt i tre; Rød, Nedgården og Løkkeberg. Buviken, Torbal og Stuvik var husmannsplasser under disse. Alle eiendommer på øya er utskilt fra de tre gårdene. Løkkeberg og Rød hadde også husmannsplasser på Herføl.[1]

Ved folketellingen i 1900 hadde øya 325 innbyggere. I 2009 var det 87 fastboende på øya iflg. SSB. De fleste hadde havet som levevei, enten som fiskere eller sjøfolk, men det var også en del jordbrukere. I dag er turismen en viktig inntektskilde.

  •  

    Buvika i Gravningsund. Tidligere tollstasjon og landhandel.

  •  
  •  

    Gjølertangen på sydenden av Søndre Sandøy. Herføl i bakgrunnen.

  •  
  •  

    Nedgården - øyas senter med café.

  •  
  •  

    Rød gård. En av to gårder som fortsatt har drift.

  •  
  •  

    Gammelt sildesalteri i Gravningsund gjort om til fritidsbolig.

  • KIlde: Wikipedia

Referanser

  1. ^ Hvaler bygdebok, Gårder og slekter, bind II ved Gudrun Høibo. Utgitt av Hvaler kommune 1981.

Eksterne lenker

Koordinater59°00′40″N 11°04′40″Ø (kart)

Kategorier

Navigasjonsmeny

Søk

 

Prosjekt

Wikipedia

Verktøy

Skriv ut / eksporter

 

På andre språk

Rediger lenker

Spjærøy

Slaveskipet-(1)-web.jpg

Spjærøy
Øya Spjærøy er plassert mellom øyene Vesterøy og Asmaløy. Spjærøy er bare 8 km² stor, ca. 5 km lang og 2 km på det bredeste. Selv om den lille øya er liten har den mye å tilby den friluftsinteresserte, men også den som er opptatt av kystkultur og Hvalers historie.
Vinter på Spjærøy. Det er ennå en god stund til sommeren skal feste grepet om Hvaler-øyene, men det er utvilsomt et vakkert syn når skjærgården på Hvaler er kledd i hvitt. Her fra Spjærkilen på Spjærøy. Samme stedet om sommeren sees nedenfor. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography
VINTER PÅ SPJÆRØY. DET ER ENNÅ EN GOD STUND TIL SOMMEREN SKAL FESTE GREPET OM HVALER-ØYENE, MEN DET ER UTVILSOMT ET VAKKERT SYN NÅR SKJÆRGÅRDEN PÅ HVALER ER KLEDD I HVITT. HER FRA SPJÆRKILEN PÅ SPJÆRØY. SAMME STEDET OM SOMMEREN SEES NEDENFOR. FOTO ©: EIRIK DAHL / DAHL MEDIA PHOTOGRAPHY

Sommer-ved-kilen.jpg
Foruten den flotte naturen på Spjærøy kan man vel si at øyas største attraksjoner er Kystmuseet og Brottet amfi. Begge attraksjoner har tilknytning til hverandre og de ligger like ved siden av hverandre i et område som er fullt av rester etter steinhoggervirksomhet på Hvaler, samt kyskulturen som har virket her i flere hundre år.

SKJELSBUSUNDET
SKJELSBUSUNDET
Det vakre Skjelsbusundet skiller de to øyene Vesterøy (venstre) og Spjærøy. Foto: Eirik Dahl / Dahl Media Photography

UTSIKT TIL ANDRE ØYER
TYPISK NATUR PÅ SPJÆRØY
KYSTMUSEETS VIDUNDERLIGE EPLEHAGE
PARKERT FOR GODT PÅ KYSTMUSEET
UTEDOENS HISTORIE OG KYSTKULTUR
Spjærøy kapell - vakkert monument over stenhuggerperioden på HvalerKYSTMUSEET PÅ HVALERSKJELSBUSUNDETUTSIKT TIL ANDRE ØYERTYPISK NATUR PÅ SPJÆRØYKYSTMUSEETS VIDUNDERLIGE EPLEHAGEPARKERT FOR GODT PÅ KYSTMUSEETUTEDOENS HISTORIE OG KYSTKULTUR
I vest skilles Spjærøy fra øya Vesterøy ved det trange Skjelsbusundet. Lengst nord i sundet passerer fastlandsveien i bro. Tar du så av fra riksveien der det står Djupedal kommer du til Nordgården bygdetun, det som i dag er Kystmuseet Hvaler. Steinhoggervirksomheten har satt et preg på øya, både fysisk og sosialt. Kystmuseet Hvaler er Østfoldmuseets avdeling for kystkultur. Nordgården ligger vakkert og lunt til mellom knausene, med bygninger og jorder godt skjermet for vinden. Her kan du vandre mellom epletrær og museets bygninger i museets frodige hage. Den sagnomsuste Hvalerskøyta var viden kjent for sine fortreffelige egenskaper på vannet. Den var både sjødyktig og hurtiggående. I kystmuseets samlinger på Bygdetunet kan du blant annet se et autentisk eksemplar av Hvalerskøyta. Noen jordbruksgjenstander og fiskeredskaper står også utstilt, mens det meste av museets skatter finner du innendørs.

På Spjærøy er det er tydelige rester fra Hvalers stolte steinhoggervirksomhet. Her nedenfor Brottet Amfi ved Skjelsbusundet. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography
PÅ SPJÆRØY ER DET ER TYDELIGE RESTER FRA HVALERS STOLTE STEINHOGGERVIRKSOMHET. HER NEDENFOR BROTTET AMFI VED SKJELSBUSUNDET. FOTO ©: EIRIK DAHL / DAHL MEDIA PHOTOGRAPHY

 

Langs kysten kunne man sjelden overleve av havet eller jorden alene. Kombinasjonen mellom jordbruk og fiske, losvirksomhet, rederivirksomhet og annen næring knyttet til sjøen var et dominerende trekk ved kystkulturen. På slutten av 1800-tallet kom stenindustrien med nytt grunnlag for næringsvirksomhet. Nordgården er et typisk kombinasjonsbruk for Hvaler. Fram til slutten av 1800-tallet ble det drevet både jordbruk og fiske, senere ble det etablert stenhoggervirksomhet her.

De største friområdene på Spjærøy ligger lengst syd på øyen (se kart nederst). Her fra den fine broen som går over Spjærkilen. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography
DE STØRSTE FRIOMRÅDENE PÅ SPJÆRØY LIGGER LENGST SYD PÅ ØYEN (SE KART NEDERST). HER FRA DEN FINE BROEN SOM GÅR OVER SPJÆRKILEN. FOTO ©: EIRIK DAHL / DAHL MEDIA PHOTOGRAPHY

 


Rundt tunet ligger det gamle jordbrukslandskapet, og i granittknausene som reiser seg opp bak jordene ser du tydelige spor etter de gamle stenbruddene. De eldste bruddene ligger rett bak husene, de nyeste ligger nede ved sjøen. Du kan ikke se sjøen fra gården, men det er kort vei til Skjelsbusundet hvor Nordgårdbrygga ligger. Herfra la man ut med fiskebåtene, og herfra ble steinene fra bruddene skipet ut til land i Europa og Sør-Amerika.

En tur på Dypedalsveien om våren anbefales på det varmeste. Veien slynger seg gjennom et vakkert landskap med husmannsplasser, flotte hytter og gamle hvalerhus. På bildet sees gjerdestolper av stein som er så klassisk for de gamle landeveiene på Hvaler. Her fra Dypedal på Spjærøy. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography
EN TUR PÅ DYPEDALSVEIEN OM VÅREN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE. VEIEN SLYNGER SEG GJENNOM ET VAKKERT LANDSKAP MED HUSMANNSPLASSER, FLOTTE HYTTER OG GAMLE HVALERHUS. PÅ BILDET SEES GJERDESTOLPER AV STEIN SOM ER SÅ KLASSISK FOR DE GAMLE LANDEVEIENE PÅ HVALER. HER FRA DYPEDAL PÅ SPJÆRØY. FOTO ©: EIRIK DAHL / DAHL MEDIA PHOTOGRAPHY

 

Fortsetter du videre på veien fra Kystmuseet i retning Spjærøy kirke og senere helt til enden av veien der du møter Spjærkilen, ja, da er du sikret en fantastisk tur i et helt unikt landskap på Hvaler. Den smale veien slynger seg igjennom frodige daler og opp på bakketopper før den fortsetter i et relativt flatt landskap med gamle frukthager og gamle hus. Det er så vakkert, vakkert, spesielt i mai og begynnelsen av juni hvor hele landskapet er i full blomst. Du forstår det først når du har vært her og tatt landskapet i eget øyesyn.

Vinter-2010-180.jpg
Naturen har ingen lavsesong eller begrensede åpningstider. Utnytt og opplev naturen på Hvaler året rundt.

 

Friområdene på Spjærøy ligger lengst syd på øya. Ta utgangspunkt i tidligere nevnte Spjærkilen. Det er opparbeidet parkeringsplass for besøkende til friområdene her. Gangbro fører over til Spjærholmen. Kilen byr på bademuligheter og du finner barnevennlige sandstrender. Du har et fint utgangspunkt for fine turer vestover i det store friområdet. En spesiell opplevelse er det å følge «Grønnet», et gammelt trangt sund som er tørrlagt, og strekker seg nordover opp mot riksveien (fastlandsveien).  Et annet turforslag er å ta turen vestover fra Spjærkilen. Fullfører du turen vestover ender du i Kjellvika. Her er det en bra havn med molo. Det er en statshavn beregnet for fiskere, men i dag dominerer fritidsbåtene. Også her er det anordnet parkeringsforhold for de besøkende.

Brottet Amfi
 

I historiske og vakre omgivelser av kystkultur og steinhoggerhistorie ligger amfiteateret Brottet Amfi. Hver sommer i 10 år har det storslagene amfiteateret gledet sommergjester og Hvalers befolkning med forestillinger i denne fantastiske utendørsarenaen som skaper en så fin ramme og atmosfære sent på sommerkvelden.

Arenaen Brottet Amfi eies av Hvaler Kulturvernforening, tidligere Kystmuseet. Hvaler Kulturvernforening  ledes av Paul Henriksen og flere utvalg som tar seg av de ulike delene av museets virksomhet.  Mer om dette på:    http://hvalerkulturvernforening.wordpress.com
ORIGINAL BILLETTBOD
ORIGINAL BILLETTBOD
I et område som oser av kystkultur skulle det bare mangle at ikke billettboden gjør det samme. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography

 

Arenaen Brottet er etablert gjennom betydelig arbeidsinnsats fra november 2004 til premieren 14. juli 2005. Dette skal være en arena som kan brukes til ulike kulturelle aktiviteter i tiden fremover. Ønsker du å leie Brottet:  Kontakt Brottet Kultur AS ved leder Øyvind Wevling, telefon 47 66 24 08 eller e-post: oywev@online.no

 

Ved Skjelsbosundet nedenfor Nordgården – mellom Vesterøy og Spjærøy – ligger et stenbrott med tilhørende arbeidsbrakker. Man begynte å hente ut granitt i dette området i 1873, og brottet var i drift i 100 år. Spisebrakke, smie og maskinrom fra 1946 er under restaurering.

 

Dypedal Stenhuggeri var det første firmaet som startet drift her i 1893. Det var et lokalt aksjeselskap som produserte kantsten, gatesten og finsten. I 1906 ble brottene på Dypedal kjøpt opp av Fredrikstad Stenhuggeri, og det ble fra da av i hovedsak produsert kantsten her. Brottene ved Nordgårdsbrygga var de siste hvor det var produksjon på Hvaler. De siste stenene ble hogget i 1980.

 

 

Tur på spjærøy
Hvor kan du få en følelse av "Alice in Wonderland", eller oppleve
TROLSK SKOG?
 

 

 

Kyststi med noe attåt
Det fantes en tid før enhver sti ble til. En tid der de eneste som lekte mellom lyng og kratt var en rev eller tre, et rådyr eller fem, en ugle og hans venn. 
Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler

Så en dag trådde det første par menneskeføtter ut i den raslende lyngen, og de kjente at det var godt. Her kunne de gå, nå ville de finne veien frem, hjem. Og litt etter litt ble stien til, og flere med den, som et flettverk av årer gjennom skog og hei. Ja, slik var vel starten for de fleste stier, og også for denne: Kyststien på Spjærøy.

Lindalen-stående-vid-web-Uten_navn_Panorama1.jpg
Kulturleden

For det er godt opptråkkede stier som nå utgjør Kyststien på Spjærøy, den om lag 12 kilometer lange traséen som bukter seg gjennom et svært så mangfoldig landskap. Det mest unike med stitraséen, er likevel det kulturelle innslaget du kan få underveis på turen. 

- Utgangspunktet for hele traséen var at det lå en del sentrale kulturinstitusjoner ganske tett på hverandre her på Spjærøy, forteller initiativtaker og leder for Hvaler Kulturvernforening, Paul Henriksen (68). Paul ønsket å sette disse institusjonene inn i en kulturell sammenheng, der historieformidling ble en mulighet. 

Kystlekeplassen ligger like ved Brottet Amfi. Her er stillheten og idyllen fullkommen nå på høsten.
Kystlekeplassen ligger like ved Brottet Amfi. Her er stillheten og idyllen fullkommen nå på høsten.

- Jeg tror folk vil lære noe underveis i tillegg til å oppleve naturen, sier Paul. Og slik ble det. Med midler fra Østfold fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen satte Paul og frivillige fra Hvaler Kulturvernforening i gang arbeidet med å merke opp stisystemet kalt ”kulturleden” mellom disse lokale kulturinstitusjonene. 

lindalen-Hvaler.jpg
Ut på tur

Så hva for slags mangfoldig landskap er det egentlig snakk om? Vel, bli med på en guidet tur – her og nå. Turen starter med et besøk på Kystmuseet Hvaler.

Kystmuseet Hvaler
Kystmuseet Hvaler

Spjærøy Kirke er et godt utgangspunkt for å kyststien på Spjærøy. Godt med bilparkeringsplass der hvor kyststien starter. 
Spjærøy Kirke er et godt utgangspunkt for å kyststien på Spjærøy. Godt med bilparkeringsplass der hvor kyststien starter. 

Spjærøy kirke ble bygget av granitt fra Spjærøy. Mange lokale stenarbeidere bidro med gratis byggearbeid.
Spjærøy kirke ble bygget av granitt fra Spjærøy. Mange lokale stenarbeidere bidro med gratis byggearbeid.

Her kan du lære om alt fra maritim kulturhistorie, stenindustri til fruktproduksjon. Bare et steinkast unna ligger Brottet Amfi, der det på sommeren settes opp musikkspill til alles fornøyelse. Like ved finner du også tre kystledhytter, som er til utleie gjennom Oslofjordens friluftsråd. Videre på vandringen møter du snart Spjærøy kirke.

-        Kirken ble oppført i 1891, og er bygget i granitt-sten, trolig hugget ut fra Lindalen og Sand-området, forteller Paul.

Herfra brer Lindalen seg trolsk og frodig framfor deg, med jettegryter og et stort antall raviner.

Jettegryte-web-IMG_3154.jpg
- Lindalen må sies å være en slags norsk urskog. Trær faller over ende, råtner og nytt liv blir til. Området er også prega av stenhoggerdriften, som holdt stand fra 1890-tallet og fram til 1960-tallet, sier Paul. Videre kan du ta turen innom Torvmyra, våtmarksområdet der det ble tatt ut torv i store blokker som ble brukt til brensel på 20-30-tallet.

Trå forsiktig! Lindalen er kjent for sine mange jettegryter. Jettegrytene er ganske dype, så vær forsiktig og observant når du ferdes her. De fleste av jettegrytene i Lindalen finner du litt opp til venstre i terrenget (om du  går i fra Spjærøy kirke) for hovedstien. Her ligger de på rekke og rad i forskjellige størrelser. Det er også flere jettegryter i andre enden av stien. Den dypeste jettegryten er på litt over 3 meter dyp.
Trå forsiktig! Lindalen er kjent for sine mange jettegryter. Jettegrytene er ganske dype, så vær forsiktig og observant når du ferdes her. De fleste av jettegrytene i Lindalen finner du litt opp til venstre i terrenget (om du  går i fra Spjærøy kirke) for hovedstien. Her ligger de på rekke og rad i forskjellige størrelser. Det er også flere jettegryter i andre enden av stien. Den dypeste jettegryten er på litt over 3 meter dyp.


- Videre kan du ta turen innom Torvmyra, våtmarksområdet der det ble tatt ut torv i store blokker som ble brukt til brensel på 20-30-tallet. Her kan kan det være godt å bruke skikkelige støvler, da jorda er fuktig og myrete, forteller Paul.

Hvalers drueplantasje
Hvalers drueplantasje

Lindalen strekker seg mellom Spjærøy kirkeog Sand. I enden av Lindalen ved Sand, litt nedenfor Hvaler Camping, svinger kyststien retning fra sydvest til nordøst, akkurat i denne knekken på kyststien er det skiltet inn til Hvalers drueplantasje. En skogsvei langs et flatt og frodig parti leder deg inn til eksotiske Langeli gård. 

Gårdeierne er botaniker Bjarne Hugo Myhre og hans kone. Gård og gård, kanskje heller Edens hage. Det er så frodig her med misteltein, epletrær, bambus, tomater, valnøtter, planter fra alle verdenshjørner, og 12 mål av tomten er dekket av drueplanter. 

Vingården Langeli ligger i den nordlige delen av det tørrlagte sundet "Grønnet". Dette sundet var tidligere en farbar led, og brukt ofte av vikingene.
Druemannen-1O2A6106.jpg
Druer-1O2A6132.jpg
Misteltein
I enden av denne fine veien finner du Langeli Gård
Nordisk lys med lange lyse sommerkvelder gir ekstra aromatiske druer
druer-1O2A6145.jpg
For oss uinnvidde i druenes verden er det mildt sagt overraskende å se en så stor og variert drueplantasje med mange forskjellige drueplanter, og for å ikke snakke om den store smaksvariasjonen på druene. Etter noen selvplukkede smaksprøver forstår vi lett at de druene vi er vant med å kjøpe i butikkene er bare en smakskategori av svært mange. Den store smaksrikdommenkunne i mange tilfeller minne mer om solbær, plommer, fersken og andre fruktsorter - og så utrolig godt!


Det vi ikke har av varme sammenlignet med land lenger syd, tar plantene igjen gjennom timene med ekstra lys i sommerhalvåret.
— Bjarne Hugo Myhre

Drueplantasjer er jo noe som vi oftest forbinder med vingårder i vamere strøk, og ikke noe vi forventer å se på Hvaler eller i Norge. Men hvordan kan druene tåle frost og vinterhalvåret?

Faktisk er det slik at veldig mange av druplantene er hardføre og tåler 25 minus, vi har en plante her som tåler helt ned i 40 minus grader! Mange av drueplantene mine er vanlige på vingårder i USA og Canada, forteller Hugo.


- En fordel med å dyrke druer i Norge er at antallet timer med dagslys i sommerhalvåret er mye større i Norge enn for eksempel i land på kontinentet, og det resulterer i mer aromatiske druer.


Vi lager mye god vin av druene, men dessverre har jeg ikke lov til å selge vin slik den norske alkoholloven er. Jeg kunne jo solgt til polet, men da vil jo en stor del av inntektene gå til en tredjepart, altså Vinmonopolet, og da vil det jo ikke være så mye igjen til meg i forhold til av hva innsats og arbeidhadde medført for å klare en slik produksjon. Vi selger derfor druegele, juice og planter, sier Hugo Myhre.

En avstikker innom Langeli gård vil vi absolutt anbefale. Bjarne Hugo øser frivillig av sin store kunnskap om planter og druer og det er interessant å se hvor sjenerøst han veileder og prater i vei om sin store lidenskap. 


Rett utenfor gården ligger våtmarksområdet Grønnet. Har du først tatt turen inn hit i en av Hvalerøyenes frodigste områder, så følg det tørrlagte sundet sydover til Spjærkilen. Du vil da få en fottur i et landskap du ikke forventet å finne i skjærgårdsriket Hvaler, akkurat som druestokkene på Langeli gård.

Slaveskipet.jpg
"Slaveskipet", stenhoggere og speidere

Tilbake Lindalens kyststi etter en liten avstikker inn til drueplantasjen Langeli gård: Følger du skiltene, dukker campingplassen på Sand etter hvert opp. Herfra går veien videre langs Asmaløysundet til Basto og Sydengen nord på Spjærøy. Da kan du enten gå mot Norges eldste Folkets Hus, huset som stenhoggerne bygget i 1898, eller gå via Myrvoll og Tredalen, der Norsk Speiderforbund har sitt leirsted ved Skjelsbusundet. 

Etter passering av Sand Marina (også hyggelig spisested med veldig god mat), så ligger et skipsvrak med litt av baugpartiet over vann. Vraket ligger nesten helt inntil land, like ved hovedveien til Sand Marina. At vraket ligger her strandet innaskjærs, får en til å undres over årsaken, og det er lett å fantasere om forskjellige dramatiske hendelser som førte til at Spjærøy ble skipets gravplass. Skipet har en lang og innholdsrik historie globalt, men at Hvaler ble hennes endestasjon skyldes noe så lite spennende som at hun etter en tid som lekter i Fredrikstad i 1898, forlatt og lagt opp ved Sand på Spjærøy.

Hun ble bygget som fullriggeren ”Ottone” i Medford, Massachusetts i USA. Hun gikk noen år i trelastfart på Canadas østkyst, men det er også opplyst om at hun fraktet kinesiske jernbanearbeidere til California. Det er denne farten som ga henne betegnelsen slaveskip på grunn av de røffe forholdene om bord. Skipet skiftet navn til Nautilus før hun ble norsk i 1866, da hun ble innkjøpt av Horten Skibsaktieforening. Etter dette var hun på ferd med norske emigranter fra Christiania til Québec.


Hvor mange seilaser hun hadde med norske emigranter over Atlanterhavet er usikkert. Det var nok i denne perioden hun fikk navnet ”Christiania”. Hun gikk senere i Kystfart langs norskekysten, og det er registrert at hun seilte helt til Arkhangelsk i 1894. I 1898 ble hun solgt til Fredrikstad, avrigget og omgjort til lekter.

Kilder: Wikipedia, Østfold Fylkeskommune, Seilskuteklubben, Kystmuséet Hvaler, Avisen Demokraten, Fredrikstad, 6. januar 1996, kaptein Petter Malmsteins seilskuteregister, NSM, Fred A. Fredhøi: Norske Seilskuter I-VI revidert utgave, Oslo, 1944, Basil Lubbock: The Coolie Ships and Oil Sailers, Brown, Son & Ferguson, Glasgow, 1955, Norway Heritage - Hands across the Sea.

Tredalen
Tredalen

Parkert for godt i Tredalen
Parkert for godt i Tredalen

-        Stenhoggerne bygde Folkets Hus for å ha et forsamlingslokale. Bygningen huset alt fra politisk virksomhet, fagforeningsarbeid og avholdsbevegelsen til revyer og hornmusikk, forteller Paul, og fortsetter:

-        Speiderne overtok det gamle gårdsbruket i Tredalen på 50-tallet. Nå skal de utvide det ytterligere og gjøre det til et større, nasjonalt samlingssted for speiderne, informerer Paul. Fra Tredalen er det lett å følge stien tilbake mot parkeringsplassen overfor Kystmuseet, der turen startet. 

Norges eldste Folkets Hus
Norges eldste Folkets Hus

Speiderhytta ligger idyllisk til ved Skjelsbusundets nordlige utløp
Speiderhytta ligger idyllisk til ved Skjelsbusundets nordlige utløp

 

Populær tursti

Som du sikkert forstår, var ikke arbeidet med å merke disse stiene gjort i en håndvending.

-        Vi brukte et par år på det hele.  Det er mye forarbeid knytta til et sånt stiarbeid. Det tok tid å kontakte og få svar fra rundt 30 grunneiere, forteller Paul. Allikevel, i fjor var arbeidet ferdigstilt, med i alt fem informasjonstavler fint plassert ved hver av de enkelte kulturinstitusjonene.  Tilbakemeldingene fra turgåere har vært svært positive. Og selv om det muligens vil bli noen mindre justeringer i Kyststi-traséen i fremtiden, vil ikke det hindre deg i å nyte Kyststien til det fulle. 

Naturreservatet Tredalen
Naturreservatet Tredalen

Selv har Paul mange gode minner fra Kyststien. Det er kanskje ikke så rart, siden han i gjennomsnitt går her fem av syv dager i uka. Det kan han takke hunden sin, Kompis, for.

-        Senest sist uke traff jeg og Kompis på to rev-unger som lekte og rulla rundt i Lindalen. De forsvant raskt da de fikk ferten av hund, sier han. 

Størst av alt er kjærligheten

Paul setter også stor pris ensomheten man kan finne ute i naturen.

-        Til tross for at det kommer rundt 40.000 gjester til Hvaler på sommerstid,  kan duallikevel finne mange fredelige pletter her på disse stisystemene, sier han.

Paul Henriksen var tidligere ordfører på Hvaler og er nå leder av Hvaler Kulturvernforening.
Paul Henriksen var tidligere ordfører på Hvaler og er nå leder av Hvaler Kulturvernforening.

Men selv om naturens ensomhet kan være forlokkende, er kanskje kjærligheten enda mer lokkende? Hadde det ikke vært for kjærligheten, hadde nok ikke Paul bodd på Hvaler. For selv om han alltid har ønska å flytte hit, var det allikevel først da han møtte kona si at han slo seg ned i øyriket Hvaler. Det er han glad for. Med dype røtter fra Hvaler, var det kanskje på tide at ringen ble slutta?

-        Faren min vokste opp på Spjærøy, og farsslekta mi er fra Tisler. Jeg hadde bestemor her ute, så mine somre er veldig knytta til Hvaler, forteller han.

Og somrene hans kan fortsette å være knytta til Hvaler. Med mange turer på kyststien i vente, lyttende til skogens ro, vil han kanskje også høre den gjøken som sa ko-ko. Blir du med?

Lindalen
Lindalen

 

Kuriosa Spjærøy
·       Øya Spjærøy er plassert mellom øyene Vesterøy og Asmaløy.

·       Spjærøy er bare 8 km² stor, ca. 5 km lang og 2 km på det bredeste.

·       Øya har mye å tilby friluftsinterresserte og dem som er opptatt av kystkultur og Hvalers historie.

·       Foruten den flotte naturen på Spjærøy, er nok Kystmuseet og Brottet Amfi øyas største attraksjoner.

·       Steinhoggervirksomheten har satt et preg på øya, både fysisk og sosialt.

·       Hver sommer i 10 år har det storslagene amfiteateret Brottet Amfi gledet sommergjester og Hvalers befolkning.

·       Arenaen Brottet Amfi eies av Hvaler Kulturvernforening, tidligere Kystmuseet. Hvaler Kulturvernforeningledes av Paul Henriksen og flere utvalg som tar seg av de ulike delene av museets virksomhet.

·       Les mer om Kyststien på Spjærøy på Hvaler Kulturforenings hjemmeside: www.hvalerkulturvernforening.wordpress.com

Singløy

Singløy load (8).jpg

Singløy er den nordligste av øyene i Hvaler kommune og beliggenheten er nesten på Sarpsborgkysten. Øya ligger nord for Kirkøy i Singlefjorden Det går ingen ferge ut til Singløya, så her må du ankomme i egen farkost eller taxi-båt. Den spennende øya består av noen få fritidsboliger ellers er øya kledd med mye skog og i motsetning til andre steder på Hvaler er det vridde furutrær som dominerer kystlinjen til øya. Sørvest på Singløy kan du more deg med spennende formasjoner i stein – jettegryter som setter fantasien i sving og tar deg inn i fabelens rike. Det er vel bare Herføl som har flere jettegryter i Norge. Å se de fantastiske jettegrytene bør være god nok unnskyldning alene for å bestrebe seg på å reise ut til Singløy. Det er svært gode sjanser for at fisken biter villig i Singløys farvann, her er blant annet et yndet sted for sjøørreten. Singløy hadde egen skole fram til 1939, og det er fremdeles fastboende på øya. Øya har eit areal på 2,2 km² og det høgaste punktet på øya er 34 meter over havet.

Papperøy

SLOW-1500.jpg

Papper av en perle
 

Det bor tre gamle fiskere på Papper. Vel er det lenge siden de dro inn det siste garnet. Men Arnt Johansen (83), Reidar Johansen (83) og Ragnar Torgersen (86) har fortsatt minner, livskraft – og ikke minst øyne som tindrer i solen.

Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler

Over Hvalers eldste bro og på smale, svingete veier har jeg geleidet meg fram til Langero. Her i området har Arnt, Reidar og Ragnar trådt sine barnesko, løpt opp og ned til stranda og rodd i vind og vær. Her har de dratt i land redskapen etter tunge turer på havet, oppdratt ungene sine og levd sine familieliv. 


Og visste du at veiene ut hit, dem er det Papper-folket selv som i sin tid bygde ved hjelp av basar-penger? I gamledager måtte du nemlig være vant til å greie deg selv, skulle du overleve på Papper.

Papper-Langero-Hvaler-dsc135.jpg
 
Langero
 

 

 

"
Å ta en pustepause i det vakre og unike sjøbumiljøet på Langero er virkelig en lise for sjelen.
Papper-sett-fra-skogen-1O2A5749.jpg
 

 

 
 

 

 

 

 

 

 

Hvaler-web-Kveldsbilder-Papper-og-Papperhavn-038.jpg

- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det.
— Arnt Johansen

Tidlig krøkes

Og veiene ble godt brukt, spesielt når det var tid for å handle eller hente posten. En tur til Hauge måtte til. Tre kilometer hver vei, sommer som vinter. Til og med bestefar tok med seg fjøslykta og gikk for å hente posten. En gang gikk han rett i sjøen borte i Bukta, forteller Arnt.

Når bena skranter har Arnt Johansen har god nytte av denne farkosten som enkelt tar han med på stiene på Papper.
Når bena skranter har Arnt Johansen har god nytte av denne farkosten som enkelt tar han med på stiene på Papper.

Da Arnt, Reidar og Ragnar var små, krydde det av barn å leke med. Arnt var del av en søskenflokk på 12 og Reidar hadde syv søsken. Over bekken, i Husdalen, hadde Ragnar sin egen flokk av søsken og andre barn å leke med. Men selv om det var flust av lekekamerater, ble Papper-ungene raskt voksne. Det å ta ansvar var noe man fikk inn med morsmelka. 

Gamle Hvaler. Gamle veier og typiske "Hvalerhus"  preger bebyggelsen rundt Langero. 
Gamle Hvaler. Gamle veier og typiske "Hvalerhus"  preger bebyggelsen rundt Langero. 

- Vi hjalp til med å høste poteter fra en tidlig alder, og ofte var vi ute og holdt båten i ro mens far pilka, sier Arnt. Og alt som tenåringer bar det ut i arbeidslivet.

Det ligger i blodet

Vi har jo bare fiska, vi har ikke gjort noe annet noen av oss, forteller Ragnar.

Litt beskjedne er de, disse Papper-karene. Men hardt har de jobba, og det altså fra en tidlig alder. Arnt og Reidar forteller at de begynte å jobbe som fiskere i 1948, før de var ferdig med 8. klasse. 

Verdifull livserfaring. I tillegg til ypperlig servering, finner Reidar Johansen (83) fram både gode minner, kart og bøker om Papper i gamledager. 
Verdifull livserfaring. I tillegg til ypperlig servering, finner Reidar Johansen (83) fram både gode minner, kart og bøker om Papper i gamledager. 

- Foreldrene våre gikk og venta på at vi skulle bli store nok til å begynne å jobbe. Vi hadde ikke noe med å mene noe om det, forteller Arnt. Det lå i blodet at det var fiskere de skulle bli. Det første året på sjøen var det dårlig vær. Arnt kan huske han spydde seg tom når han dro garna. 

Følger du veien på Papperøy ut til Papper, så ender du opp til slutt i et t-kryss - tar du til høyre, så ankommer du Bukta, tar du til venstre kan du besøke Langero og Stensdalen. En fantastisk frodig og gammel hage ligger i tilknytning til dette krysset.
Følger du veien på Papperøy ut til Papper, så ender du opp til slutt i et t-kryss - tar du til høyre, så ankommer du Bukta, tar du til venstre kan du besøke Langero og Stensdalen. En fantastisk frodig og gammel hage ligger i tilknytning til dette krysset.

 

- Det var veldig hardt. Jeg var sjøsyk i et par år, men jeg var ikke blant de verste. Men du måtte ikke gi deg, sier Arnt. Og gi seg gjorde han aldri. Yrket som fisker holdt både han, Reidar og Ragnar fast ved helt til de gikk av med pensjon femti år senere. 

- Det er noen som spør meg om hva jeg ville gjort om jeg var 20 år i dag. Vet du hva jeg svarer? Jeg hadde kanskje blitt fisker igjen. Det er veldig få som sier det, sier Arnt.

Papper-Hvaler-1O2A4876.jpgPapper-Bukta-fra-lufta-IMG_9160.jpgPapper-Sti-til-papper.jpgpapper-trebåt-Untitled_Panorama1.jpg Papper-web-IMG_2814.jpg Papper-web-IMG_3171.jpg      
Pirate-32606.jpg
Sjørøver på Hvaler?
Det var også fiske som dro forfedrene deres til Papper. Arnt og Reidars oldefar, losen som forliste, fikk bygd huset på tunet på Langero for 160 år siden. Faren hans kom fra Glemmen i Fredrikstad, og mora hans kom fra Vauer. Det var hun som fikk tildelt tomt nummer 48 her på Langero, forteller Arnt.

Med nærhet til havna, var det et perfekt sted å drive fiske. Men visste du at det er sjørøverblod i familien til Arnt og Reidar? Det går i alle fall rykter om tipptipp-oldefaren deres var sjørøver. 

Joda, du hørte riktig. Han skal ha hengt lykter i skogen ute på Vauerbrotta. Båtene trodde det var ordentlige lykter, og kjørte mot land. Det ville de ha angret på. Om de hadde kunnet. De ble nemlig møtt av en ekte sjørøver, som gjorde sitt for at han fikk det han ville ha fra skutene.

Intet bedre sted på jord…


Nå virker Papper som det fredeligste sted på jord. Det har det kanskje alltid vært. Sett bort i fra da den myteomspunne sjørøveren var ute på tokt, da.

Men det er lenge siden nå. Mer som en historie fra en gammel eventyrbok. Nei, Ragnar, Arnt og Reidar er skjønt enig om at Papper vil de aldri flytte fra. 

- Hvis jeg skulle flytta til byen, hadde jeg ikke levd mer enn i åtte dager, sier Ragnar plent. 

Nei, da ville han heller ha flytta ut på en av holmene. Arnt er enig: 

- Søstra mi sa ”fløtt til Fredrikstad”. Da så jeg strengt på henne og sa: ”Hvis jeg gjør det, blir ikke jeg gammel”.

For tre staute ”fiskrær” fra Papper finnes intet bedre sted på jord enn nettopp her. Papper av en perle.

papper-bukta-sitte-på-benk-ferdig--1O2A4456-–-Kopi.jpg
STILLHET
 

 

 

 

 

 

 

På Papperøy opplever du nå på høsten en magisk stemning i naturen og en stillhet du sjelden finner andre steder.

Kom deg av "tredemøllen", hopp av rotteracet, la alt stress og mas forsvinne. I det moderne livets trengsel og rush er sjeldenhetene som tid og ro de skattene vi verdsetter mest.

Rom til å puste, tid til å drømme.

På Hvaler kan du finne disse skattene.


 
Velkommen til Papperøy i høst
- bare knappe 2 timers biltur fra Oslo
 

Scroll ned for å lese mer
V
Kuriosa
Papper-rekefabrikken-web--Untitled_Panorama1.jpg
PAPPERØY
En øy i Hvaler kommune, plassert helt inntil Vesterøy.
Så tett på ligger den at mange tror Papperøy er en del av Vesterøy.  
Kjente steder på Papper er Bukta, Seiløsund, Stensdalen naturreservat, Pattene og kanalen ”Grønnet”.
I Bukta ligger det en liten marina med muligheter for å kjøpe bensin hele døgnet året rundt.
Neste år åpnes en ny restaurant i Bukta. Den vil ha de samme åpningstidene som ”Flåtan”, den flytende restauranten/puben som nå avslutter sin drift. Åpent 12-24 fra juni til august, og i helgene fra 1. mai til 1. oktober.
Om sommeren er storkiosken i Bukta åpen mellom 10 og 20. 
«Fredagshølet» ligger like nord for Bukta på Papper. Dette er et svært kjent sted for båtfolk som skal finne le for natten. Her kan båten ligge lunt og samtidig er det kort vei til marinaen i Papper. 
Fra Papperøy kan man reise over til Søsterøyene. Landskapet og bergartene her er veldig ulikt det vi forbinder med natur på Hvaler og langs Oslofjorden. Her er det knudrete berg, spisse klipper, kvasse steinstrender, ekte lavastein, dype kløfter, romslige grotter, og ikke minst et fantastisk fugleliv.
Stensdalen-web-IMG_8563.jpg
Naturreservatet Stensdalen
Med sin unike og varierte natur er Stensdalen en av de mer spennende stedene på Hvaler. Unntatt de som er beboere eller eiere av hytte i området, så er nok Stensdalen ukjent for de fleste av oss. Sommerstid kan det nesten føles som man befinner seg i en regnskog om man vandrer gjennom løvskogen i det fuktige og frodige naturreservatet her. 

LES MER

Rekefabrikken
Rekefabrikken er idyllisk plassert sammen med andre maleriske sjøboder på Papper. Kystledhytta Rekefabrikken kan hvem som helst booke for noen døgn. Her har du alt friluftshjertet måtte ønske seg av natur, fiske, fantastiske solnedganger, timesvis av fotturer i unik og sjelden norsk natur.

SJEKK TILGJENGELIGHET

Nordre Sandøy

Nordre-Sandoy.jpg

Ta med deg joggesko, badebukse, soppkurv og en sykkel om du vil - vi skal til Hvaler-øya Nordre Sandøy. Som de andre øyene på Hvaler uten fast bilveiforbindelse, så er også Nordre Sandøy et bilfritt øyparadis. Her finnes hverken biler eller butikker. Den billedskjønne øya frister heller med spennende natur, flotte badestrender og tallrike turstier.
LES OGSÅ OM MAKØ SOMMERCAFE
Øya Nordre Sandøy midt i bildet. Kirkøy med Hellekilen nederst i bildet og Sveriges fastland bakerst i bildet. Se detaljert kar nederst på denne siden.
ØYA NORDRE SANDØY MIDT I BILDET. KIRKØY MED HELLEKILEN NEDERST I BILDET OG SVERIGES FASTLAND BAKERST I BILDET. SE DETALJERT KAR NEDERST PÅ DENNE SIDEN.

Norges eldste fritidsbolig

Sanne er det sydligste fergeleiet på Nordre Sandøy og har den største tettheten av de gamle og vakre fritidshusene på øya. Det lille stedet er virkelig en idyll hvor det er koselig å spasere på grusveiene mellom de staselige villaene og de store hagene. Her nytes synet av de ruvende trevillaene med praktfulle verandaer og flotte vinduspartier, mens man trekker inn duft av syriner og blomster fra de frodige hagene. Steder som her, med trehusvilla ment som feriebolig, og bygget på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av forrige århundre, er det ikke mange av i Norge. Bare på naboøya Søndre Sandøy, Hankø på Onsøykysten og en håndfull steder på Sørlandet har lignende steder som Sanne på Nordre Sandøy.

 

Ved bøkeskogen i øst og ytterenden av Sanne ligger sommerhuset Dahlsberg.

Dahlsberg
DAHLSBERG

Oberstløytnant Lars Christian Dahll, som i sin tid jobbet som kommandant på Fredriksten Festning for den svensk norske hæren, skapte dette fabelaktige stedet. Arkitekttegningene ble laget av arkitekt Hjalmar Welhaven, som var en av den tids motearkitekter. Tegningene er datert 1864, og Dahlsberg, eller Dahllsberg som stedet het på den tiden, sto ferdig i 1867. Dahlsberg er dermed den eldste hytten på Hvaler, og også den eldste fritidsboligen i landet. Dersom man kan kalle bygningen for "hytte". Med hovedbygningen i laftet tømmer er dette en bygning av særpreget klasse. Selv om det skulle ta lang tid før sommerlige feriegjester invaderte øyene i stort antall, var det oberst Dahll som startet den nye epoken med bygging av sitt Dahlsberg.

 

Annas lund
ANNAS LUND

Oberstløytnant Dahll trivdes godt på Dahlsberg. Han bodde der ofte, særlig etter at han pensjonerte seg. Han var interessert i frukt, og importerte sjeldne trær som har blomstret på sommerstedet i årene siden. Med hele 34 forskjellige sorter fikk han i 1902 sølvmedalje for den største samlingen frukt. Tomten er på vel 250 mål. På tomten ligger Annas lund, oppkalt etter Dahlls barnebarn. Dette er en av de få bøkeskogene på østsiden av Oslofjorden.

 

Monogrammet  til Kong Oscar II ble risset inn i steinen foran flaggstangen i hagen på Dahlsberg, som et minne om hans besøk.
MONOGRAMMET  TIL KONG OSCAR II BLE RISSET INN I STEINEN FORAN FLAGGSTANGEN I HAGEN PÅ DAHLSBERG, SOM ET MINNE OM HANS BESØK.

Oberstløytnant Dahll vanket i innflytelsesrike kretser. Kong Oscar II reiste med båten Drot fra Strømstad til Dahlsberg for å besøke obersten i 1887. Ved ankomst sto folk på svabergene og vinket ham velkommen. Oberst Dahll tok stolt i mot ham ved ankomsten. Overdådige bord var dekket og alle hygget seg med god mat og drikke. Et eget rom var innredet til kongens ære, og dit trakk han seg tilbake for å hvile. Rommet som i dag bærer navnet «Kongesuiten» er beholdt med sin opprinnelige innredning fra den gang. Monogrammet til kongen er hugget inn i fjellet på eiendommen til minne om det store besøket.

Kong Oscar besøkte Nordre Sandøy flere ganger. Blant annet ble han så begeistret for den gode smaken på gravensteneplene herfra. Kanskje var det Nordre Sandøys spesielt gode klima lokalt og jordsmonnet her som gjorde eplene så spesielt aromatiske. Kongen rekvirerte hver høst 20 kasser gravensten fra «Nordre» til Stockholms slott.

 

Dahlsberg ble i 1912 kjøpt av grosserer Mads Wiel. Familien fra Halden seilte på den tiden regatta, og benyttet den ideelle beliggenheten til Dahlsberg som ankringspunkt for seilbåtene og mannskapet. I dag eies eiendommen i fellesskap av barnebarna til Mads Wiel. Takk til Stein Wiel, en av dagens eiere av Dahlsberg, for all informasjon.

 

 

 

Natur i særklasse

Nordre Sandøy sett fra Buvika på Søndre Sandøy.
NORDRE SANDØY SETT FRA BUVIKA PÅ SØNDRE SANDØY.

Et fantastisk nettververk av turløyper møter deg på Nordre Sandøy.
ET FANTASTISK NETTVERVERK AV TURLØYPER MØTER DEG PÅ NORDRE SANDØY.

Øya har en god del fritidsboliger, spesielt på den sydøstligste og sydligste delen av øya. Resten av øya nordover byr nærmest på «urørt» natur, med unntak av noen få spredte hytteområder i øst og vest, samt på nordspissen av øya. Nordre Sandøy er en av øyene på Hvaler med en særskilt rik flora og en vakker natur. Øya har mange flotte turløyper, merkede og umerkede, og egner seg derfor veldig godt til tur- og friluftsliv, samt vakre steder for overnatting ute i det fri. Øya er skogkledd og har vakre stier og smale kjerreveier hvor du av og til treffer på beitende sau. Nordre Sandøy er også den mest kuperte av Hvaler-øyene. Øya er også kjent som en fruktbar øy. Det har blitt sagt at de første tomater på friland i Norge ble dyrket her. Det har også vokst spiselige kastanjer her. 

Plukking av sopp
PLUKKING AV SOPP

 

For deg som er glad i å plukke sopp kan vi avsløre at Nordre Sandøy har mye kantarellsopp flere steder på øya. Fra fergeleiet Sanne i sydøst på øya går det en flott hovedvei helt frem til øyas andre fergested, Makø, i nordøst på øya. Det er flere mindre stier som gjør det mulig å gå på kryss og tvers av øya. Fristes du til å gå rundt øya langs sjøkanten er det viktig å gjøre deg oppmerksom på at det er mange terrengpartier som er bratte og tildels utilgjengelig å passere.

Skolen. Midt i skogen langs turstien ligger den gamle skolen på Nordre Sandøy.
SKOLEN. MIDT I SKOGEN LANGS TURSTIEN LIGGER DEN GAMLE SKOLEN PÅ NORDRE SANDØY.

 

Offentlig frakt av mennesker og gods blir tatt hånd om av fergen som legger til brygge ved Sanne og Makø. Nordre Sandøy var hjem til fastboende familier i flere hundre år. På 1930-40 tallet bodde det mellom 80 og 90 mennesker her. Nå er det bare 8 fastboende. Nordre Sandøy hadde tidligere egen skole, butikk og poståpneri/brevhus. Skolen ble bygget i 1890-årene og var i drift frem til 1957. Elever fra Singløy gikk også her og ble innlosjert hos familier på øya. Butikken var i drift til 1952. Brevhusene var lokalisert samme sted som butikken (fergeanløpet på Sanne).

Lek og aktivitet i Makøysundet hører sommeren til.
LEK OG AKTIVITET I MAKØYSUNDET HØRER SOMMEREN TIL.

På grunn av sterk nedgang i fiskevirksomhet var det etter hvert flere som valgte å flytte til fastlandet. Øya er i dag bebodd av sommergjester som har overtatt husene til de tidligere fastboende, samt hytter som er blitt bygget i det siste århundre. Navnet Sandøy betyr "øya der jordbunnen er sand". Kilder så langt tilbake som 1397 omtaler Nordre og Søndre Sandøy som Sandøyene.

Det er herlig å rusle blant villaene på Sanne og kjenne duften av syriner og klesvask til tørk i forsommersola.
DET ER HERLIG Å RUSLE BLANT VILLAENE PÅ SANNE OG KJENNE DUFTEN AV SYRINER OG KLESVASK TIL TØRK I FORSOMMERSOLA.

 

Tordenskjoldbukta

Tordenskjoldbukta er en meget populær bukt, spesielt for båtfolket. Her er det bare hard nordlig og nordøstlig vind som kan skape vanskeligheter. Gjennom hele sommeren ligger det mange båter her. Navnet har bukten fått etter den berømte Kaptein Peter Wessel Tordenskjold. I 1716 ønsket svenskekongen Karl XII å ta Fredriksten Festning ved Halden, i forbindelse med planen om å erobre Norge. Dette forhindret Tordenskjolds flåte ved å senke svenskenes 40 skip, der i blant forsyningsskipene deres som bestod av mat og ammunisjon. Resultatet var at Kong Karl XII måtte trekke tilbake troppene sine som hadde beleiret Fredriksten Festning.

 

Makø

I likhet med Tordenskjoldbukta nord på øya var også Makø en viktig havn for flåten til både Tordenskjold og andre på begynnelsen av 1700-tallet. Det blir for eksempel fortalt at barn på Makø ble døpt med offiserer fra Tordenskjolds flåte som faddere. Da må flåten ha ligget der en stund, eller vært innom ofte, skulle en tro!

Makø
MAKØ

 

Sommerdag på Makø
SOMMERDAG PÅ MAKØ

Halden kommune har siden 1922 eid 520 dekar av Nordre Sandøy. I Makøområdet var det tidligere flere feriekolonier. Formålet med feriekoloniene var å gi et ferie- og rekreasjonstilbud til barn og unge i Halden. I 1987 måtte koloniene stenge da helsemyndighetene kom med pålegg om oppgradering av vann og sanitærforholdene. I dag er Makø et sommerparadis med et lite samfunn av omtrent 15 hytter og et par fastboende. I den lille bukta syd for fergeleiet er det en barnevennlig sandstrand med rutsjebane.

 

Brattholmen

BRATTHOLMEN - HALDEN MOTORBÅTFORENINGS PARADIS
BRATTHOLMEN - HALDEN MOTORBÅTFORENINGS PARADIS
BRATTHOLMEN UTENFOR NORDRE SANDØY
Brattholmen kalles også Bråteholmen og er et friareal på Østsiden av Nordre Sandøy. Fra Makø ser du rett over til Brattholmen. Her ved innløpet til den travle Tordenskjoldbukta har Halden Motorbåtforening sitt feriested - for øvrig det eneste huset på Brattholmen - med åpne brygger for båtbesøkende. Det er lune havner på nordsiden, og sørvest på holmen er det en ilandstigningsbrygge og søppelboder. Det finnes også grillplasser og benker. På Brattholmen finnes det flere steder å fortøye. På nordsiden av øya er det flere brygger både i bukta og nord for den. Det er strøm ved bryggene. Her finnes også toalett, renovasjon, strøm og ferskvann.

 

 

Tresvika

Nordre-Sandøy-2-046.jpg
Tresvika er en dyp og bred sydøstvendt bukt, med en lun sandstrand innerst. Utover langs sidene er det svaberg og flere små sandstrender. Dersom du har med deg barn til stranden bør du merke deg at bukten brått blir dyp et stykke ut i vannet. Du kan legge til med båt langs fjellet ytterst i bukten. Tresvika er en populær destinasjon både for ferierende på øya og båtfolket om sommeren.

 

Tesebukta

Tesebukta ligger vest for nordspissen av øya som en god naturhavn. Selve bukta er liten, men er en langgrunn og oversiktelig med sandstrand. Det er en fin gresslette innerst i bukta. Gode turveier innover på øya. Det er en god plass for å fiske etter hvitting nord for bukta.

 

Sandbukta

Sandbukta ligger i vest på øya. Her finner du en fin badestrand med gode ankrings og fortøyningsmuligheter.

 

Gravningsundet mellom Sandøyene

Nordre Sandøy er skilt fra Søndre Sandøy ved Gravingsundet, som er kjent for å være et av de vakreste partier på Hvaler. Nordre Sandøy til høyre i bildet, Søndre Sandøy skimtes så vidt på venstre side, og helt bakerst i bildet sees store deler av øyene Kirkøy og Asmaløy.
NORDRE SANDØY ER SKILT FRA SØNDRE SANDØY VED GRAVINGSUNDET, SOM ER KJENT FOR Å VÆRE ET AV DE VAKRESTE PARTIER PÅ HVALER. NORDRE SANDØY TIL HØYRE I BILDET, SØNDRE SANDØY SKIMTES SÅ VIDT PÅ VENSTRE SIDE, OG HELT BAKERST I BILDET SEES STORE DELER AV ØYENE KIRKØY OG ASMALØY.

Gravningsundet er en idyllisk skjærgårdsperle mellom Nordre og Søndre Sandøy. Gravingsundet er kjent for å være et av de vakreste partier på Hvaler. Her finner du sildesalterier og andre minner etter det siste store sildefisket. Det yrende sundet sommerstid med aktivt båtliv og fugleliv er absolutt verdt å få med seg på en øyhoppingstur. Hvaler-fergene frekventerer Gravingsundet flere ganger daglig i sin rute mellom Søndre Sandøy og Nordre Sandøy.

Rotur i solgangsbris. Motivet er fra ytterste del av Gravingsundet i nord. Berget som reiser seg i bakgrunn i nærheten av Speilbukta, vitner om at Nordre Sandøy er den mest kuperte av Hvaler-øyene.
ROTUR I SOLGANGSBRIS. MOTIVET ER FRA YTTERSTE DEL AV GRAVINGSUNDET I NORD. BERGET SOM REISER SEG I BAKGRUNN I NÆRHETEN AV SPEILBUKTA, VITNER OM AT NORDRE SANDØY ER DEN MEST KUPERTE AV HVALER-ØYENE.

 

Lauer

LAUER.jpg

Lauer
Lyst på en tur til idyllisk øy langt ute i havgapet?

Rødskjær er en holme som det er bygget en molo ut til fra Lauer. Flott utfarsted for båter og badegjester som liker solvarme svaberg.
RØDSKJÆR ER EN HOLME SOM DET ER BYGGET EN MOLO UT TIL FRA LAUER. FLOTT UTFARSTED FOR BÅTER OG BADEGJESTER SOM LIKER SOLVARME SVABERG.

Reis til Lauer-øyene! «Jag trivs best i öppna landskap, nära havet vill jag bo». Slik lyder starten på Ulf Lundells kjære og populære vise, Öppna Landskap. Den visen passer veldig godt på Lauer-øyene, disse skogfrie og snauvokste øyene som ligger 10 minutters fergefart sydvestover fra Skjærhalden. Det er bare en håndfull fastboende igjen på øyene og ca. 35 hytter. De fleste av hyttene ligger på Nordre Lauer, det er også på Nordre Lauer fergeanløpet ligger.
Typisk bebyggelse for Lauer
TYPISK BEBYGGELSE FOR LAUER


Den lille øya Lauer ligger ute i havgapet og har et imponerende rikt planteliv. Her er det strandkål som har klort seg fast i en kløft innerst i en vik blant svaberg og skall av blåskjell.
DEN LILLE ØYA LAUER LIGGER UTE I HAVGAPET OG HAR ET IMPONERENDE RIKT PLANTELIV. HER ER DET STRANDKÅL SOM HAR KLORT SEG FAST I EN KLØFT INNERST I EN VIK BLANT SVABERG OG SKALL AV BLÅSKJELL.

På Nordre Lauer er det flotte hvitmalte sommerhus og små vakre hager hvor dagens klesvask får tørket seg i solvinden. På Søndre Lauer hvor de resterende sommerhusene ligger, er det flotte forhold for stangfiske. Tidligere var Lauer et viktig senter for det omfattende sildefisket som foregikk på Hvaler. På Nordre Lauer beveger du deg vekk fra hytteområdene om du går på stien ned i «Sauehølet», en dyp grop/kløft som er omkranset av tett medbusker og småtrær, som gir deg en anelse av frodig regnskog – artig at av alle steder på jord, så finner du dette eksotiske naturinnslaget på vegetasjonsfattige Lauer. Etter at du har kommet ut av kløften går du over en kolle og ut på en molo som fører deg ut til holmen Rødskjær. Her er det et fint friområde og flotte bademuligheter rett ut fra svabergene. Soltilbederne har behagelige skålgroper i svaberget her som gjør oppholdet til et herlig velbehag.
ENKEL HYTTELUKSUS
ENKEL HYTTELUKSUS
SKJÆRGÅRDSIDYLL
RØDSKJÆR
Lauer-1-477.jpg
Lauers-vestside.jpgKYSTLEDHYTTA PÅ LAUERENKEL HYTTELUKSUSSKJÆRGÅRDSIDYLLRØDSKJÆRLauer-1-477.jpg
 
Det første bygget som møter deg i det du går av fergen på Nordre Lauer er den nye, koselige kystledhytta som man kan leie for en billig penge.  Hytta har 4 sengeplasser og ligger faktisk langs strandkanten. Drikkevann må medbringes. Bestilling av hytta gjøres på www.oslofjorden.org, eller du kan ringe Oslofjorden Friluftsråd og bestille på telefon 67 55 49 90. Lauer anbefales til deg som vil sovne til bølgeskvulp og våkne til glade måkeskrik, og til dem som liker å gå svabergtur og studere fine sommerhus.
Lauer - et naturlig paradis med verdifull skjærgårdsnatur. Til tross for øyas karrige landskap, så vokser blant annet lyng, duskmyrull, strandkål, strandnellik, dverggylden og gul hornvalmue her.
LAUER - ET NATURLIG PARADIS MED VERDIFULL SKJÆRGÅRDSNATUR. TIL TROSS FOR ØYAS KARRIGE LANDSKAP, SÅ VOKSER BLANT ANNET LYNG, DUSKMYRULL, STRANDKÅL, STRANDNELLIK, DVERGGYLDEN OG GUL HORNVALMUE HER.

 


LAUER
- det beste av Norges skjærgårdsmiljø
 

 

Når det Lauer og lir…
En gang fantes et yrende fiskesamfunn på Lauer, der mennene sto opp i otta for å dra på sjøen og unga hadde egen skole. Men tidene forandra seg. I 1949 ble den siste ekte Lauer-gutten født. Møt Gunnar Syversen, rakker´n fra Sildebaugen.
Tekst: Ingrid Aarrestad Østang - Visit Hvaler


Båten skjærer gjennom blikkstille vann. Augustsola har kasta tusen diamanter som ligger og gnistrer på toppen av det dype, blå. Vi går i land på Lauer, øya der Gunnar Syversen ble født for 67 år siden – tatt i mot av sin egen far.

Scroll ned

V

Lauer-482489---Copy.jpg
 

 

 

 

 
 

Når isen brister…
Dratt ut med sterke fiskerhender, så Gunnar dagens lys på kvinnedagen i 1949. Og selv om våren normalt sett kommer 14 dager tidligere til Sildebaugen, var det vinter og drivis som rådet denne dagen. 


På grunn av drivisen, kom ikke jordmora seg ut til oss. Derfor var det faren min som fikk jobben som jordmor…eller ”jordfar”, forteller Gunnar. Den gang var det fortsatt fastboende på Lauer. 13 fastboende-hus faktisk. I ett av dem, det som lå aller lengst unna de andre, i sundet mellom sør- og nord-Lauer, vokste Gunnar opp. Sildebaugen het plassen.

Sildebauegen
Sildebauegen

Hit hadde Gunnars forfedre funnet veien fra indre Østfold i 1870-årene. Bestefaren hans ble bare kalt for Albert i Sildebaugen. 

- Jeg skal visstnok være like ham, så jeg ble kalt for Lille-Albert, forteller Gunnar. Og med et rungende skrik startet barndommen for ”Lille-Albert”, mens havet ulmet og isen bristet. 

Gunnar Syversen
Gunnar Syversen

Familien til Gunnar Syversen. Faren til Gunnar Syversen er den unge gutten nederst til venstre i bildet. Fotografiet er fra 1915.
Familien til Gunnar Syversen. Faren til Gunnar Syversen er den unge gutten nederst til venstre i bildet. Fotografiet er fra 1915.

Scroll ned

V


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Tidlig krøkes…
Det er lett å se at Gunnar er båtvant. Selv begynte han å kjøre båt som 7-åring. Det fantes ingen annen råd. Til skolen på Kirkøy måtte han jo komme seg, og sjøveien var eneste måte. Sommer som vinter. Alene. 

- Jeg kjørte båt fra Lauer til Skjærhalden annenhver dag. Deretter gikk jeg til Brekke skole. Det var i alle fall en times tur hver vei, erindrer Gunnar.

Vinteren var uforutsigbar. Når isen la seg, kunne de gå hele veien over. Men på grunn av skipstrafikken som den gangen passerte mellom Homlungen og Lauer, ble det ofte råk i isen. 

- Da hadde vi en liten robåt som vi brukte. Faren min dro den, og så gikk vi ved siden av. Regelen var at hvis isen brister, skulle vi hoppe ombord i båten, forteller Gunnar. 

Scroll ned
V

Lauer-web-IMG_8917.jpg
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barndommens paradis
Til tross for at vinden blåste og været kunne være hardt, var øya et paradis for Gunnar. Selv om det ikke fantes andre barn enn søsknene å leke med, led ikke Gunnar noen nød. 


Lauer - et naturlig paradis med verdifull skjærgårdsnatur. Her vokser blant annet Lyng, Duskmyrull, Strandkål, Strandnellik, Dverggylden, og Gul Hornvalmue
Hytteparadis
Lauer-2-085.jpg
Lauer-1-477.jpg
Sør-Lauer
lauer-Fra-sjoen.jpg
Typisk landskap på Lauer
Lauer-IMG_9343.jpg
Kystledhytta på Lauer
lauer-IMG_0290-2.jpg
- Jeg kan ikke huske at vi kjeda oss. Havet var vår lekeplass, og vi hadde det så gøy som bare rakker´n. Når det var mye vind, lekte vi havari ute på skjæret, sier Gunnar. 

”Captain Blood” kalte de gamle Lauer-fiskerne ham, etter en gammel cowboy-film som hadde blitt vist på Hvaler kino i tidligere tider. 

- Av en eller annen grunn stempla de gamle meg med det navnet. Jeg var vel en røver. Nå er jeg mer som et lam, flirer Gunnar.

Scroll ned

V

LAUER.-web-husene-jpg.jpg
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"Jeg er her hver eneste måned. Det er oppdraget mitt. Her kjenner jeg meg hjemme. Røttene mine er her."
- Gunnar Syversen

Lauer-856645---Copy.jpg
 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illegal far
Det var ikke bare Gunnar som hadde nerver av stål ute på Lauer. Gunnars far, Andreas, drev illegal virksomhet under krigen. 

- Han satte flyktninger i land i Sverige, forteller Gunnar mens han myser mot to ærfugl-familier som ligger og vipper på vannskorpa. 

På grunn av næringsvirksomheten, kom det tidlig telefon til Lauer. Den ble viktig i det illegale arbeidet. Når telefonen ringte og noen ba om fire kilo fisk, betød det som oftest at Gunnars far skulle ha med seg fire flyktninger over til Sverige. 

- Han kjørte når det var dårligst vær. Mest mulig vind, mørkest mulig, ikke månelys – og helst storm, forteller Gunnar.


Det var en like stor sjanse å ta – hver gang. Til slutt holdt alt på å rakne, og familien Syversen måtte flykte. I januar 1944 var det sin egen familie Andreas bragte over til friheten. De kom ikke tilbake til Lauer før krigen var over. 


Å elske en øy


Det er lenge siden krigen nå. Farens store vågemot i høy sjø og storm hører fortiden til. Familien flytta fra øya i 1961, og lenge sto plassen ubrukt. Gunnar var lei av Hvaler. Lei av livet utenfor allfarvei.

Men, da Gunnar fant kona si som 18-åring, snudde det. Hun så nemlig potensiale i plassen, og nå er de der så ofte de kan.

De er stolte av øya si, Lauer-folket; vil verne om den. Og det kan vi vel forstå? Her ute hvor himmelen velter seg over dypt hav, hvor måkene hviler på småskjæra og sola bader øyriket i et mangfoldig fargespekter. Det er vakkert og rått. 

- Jeg er her hver eneste måned. Det er oppdraget mitt. Her kjenner jeg meg hjemme. Røttene mine er her, sier Gunnar.

På lette ben spretter han opp på et svaberg, og bort til en renne fra istiden som bratter seg ned mot havet. Han er fortsatt smidig, Gunnar, og sklir lekent ned renna. Akkurat som han gjorde da han var barn.  

Det setter seg i kroppen sånt noe, vet du. Ja, sånn er det å elske en øy. I alle fall en øy som Lauer.

BILDETEKST TIL BILDET: Det lille øyriket Lauer ligger ut ved havgapet og har et imponerende rikt planteliv, tross det karrige og værutsatte landskapet.På bildet er det strandkål som har klort seg fast i en kløft innerst i en liten vik blant svaberg og skall av blåskjell. Foto: © Eirik Dahl - Visit Hvaler

KURIOSA LAUER
Det sies at Lauer kommer av ”lave øyer”. Befinner du deg noen nautiske mil utenfor, kan du nemlig knapt se Lauer.
Lauer består av fire øyer, nord-Lauer, som er det vi kaller Lauer, sør-Lauer, Mellomholmen og Sva-Lauer. 
Lauer-øyene ligger 10 minutter med båt sydvest for Skjærhalden på Hvaler. 
Det er ca. 35 hytter på Lauer. 
Det er ingen fastboende på Lauer lenger.
Tidligere var Lauer et viktig senter for det omfattende sildefisket som foregikk på Hvaler. 
Hvalers største fiskemottak holdt derfor til på Lauer fram til 1970-tallet. 
Da fastlandsveien kom, ble det kroken på døra for næringsvirksomheten. 
Det første bygget som møter deg i det du går av fergen på Nordre Lauer er den nye, koselige kystledhytta som man kan leie for en billig penge.  Dette er det tidligere fiskemottaket. 
Bestilling av hytta gjøres på www.oslofjorden.org, eller du kan ringe Oslofjorden Friluftsråd på telefon 67 55 49 90.