Spjærøy
Øya Spjærøy er plassert mellom øyene Vesterøy og Asmaløy. Spjærøy er bare 8 km² stor, ca. 5 km lang og 2 km på det bredeste. Selv om den lille øya er liten har den mye å tilby den friluftsinteresserte, men også den som er opptatt av kystkultur og Hvalers historie.
Vinter på Spjærøy. Det er ennå en god stund til sommeren skal feste grepet om Hvaler-øyene, men det er utvilsomt et vakkert syn når skjærgården på Hvaler er kledd i hvitt. Her fra Spjærkilen på Spjærøy. Samme stedet om sommeren sees nedenfor. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography
VINTER PÅ SPJÆRØY. DET ER ENNÅ EN GOD STUND TIL SOMMEREN SKAL FESTE GREPET OM HVALER-ØYENE, MEN DET ER UTVILSOMT ET VAKKERT SYN NÅR SKJÆRGÅRDEN PÅ HVALER ER KLEDD I HVITT. HER FRA SPJÆRKILEN PÅ SPJÆRØY. SAMME STEDET OM SOMMEREN SEES NEDENFOR. FOTO ©: EIRIK DAHL / DAHL MEDIA PHOTOGRAPHY

Sommer-ved-kilen.jpg
Foruten den flotte naturen på Spjærøy kan man vel si at øyas største attraksjoner er Kystmuseet og Brottet amfi. Begge attraksjoner har tilknytning til hverandre og de ligger like ved siden av hverandre i et område som er fullt av rester etter steinhoggervirksomhet på Hvaler, samt kyskulturen som har virket her i flere hundre år.

SKJELSBUSUNDET
SKJELSBUSUNDET
Det vakre Skjelsbusundet skiller de to øyene Vesterøy (venstre) og Spjærøy. Foto: Eirik Dahl / Dahl Media Photography

UTSIKT TIL ANDRE ØYER
TYPISK NATUR PÅ SPJÆRØY
KYSTMUSEETS VIDUNDERLIGE EPLEHAGE
PARKERT FOR GODT PÅ KYSTMUSEET
UTEDOENS HISTORIE OG KYSTKULTUR
Spjærøy kapell - vakkert monument over stenhuggerperioden på HvalerKYSTMUSEET PÅ HVALERSKJELSBUSUNDETUTSIKT TIL ANDRE ØYERTYPISK NATUR PÅ SPJÆRØYKYSTMUSEETS VIDUNDERLIGE EPLEHAGEPARKERT FOR GODT PÅ KYSTMUSEETUTEDOENS HISTORIE OG KYSTKULTUR
I vest skilles Spjærøy fra øya Vesterøy ved det trange Skjelsbusundet. Lengst nord i sundet passerer fastlandsveien i bro. Tar du så av fra riksveien der det står Djupedal kommer du til Nordgården bygdetun, det som i dag er Kystmuseet Hvaler. Steinhoggervirksomheten har satt et preg på øya, både fysisk og sosialt. Kystmuseet Hvaler er Østfoldmuseets avdeling for kystkultur. Nordgården ligger vakkert og lunt til mellom knausene, med bygninger og jorder godt skjermet for vinden. Her kan du vandre mellom epletrær og museets bygninger i museets frodige hage. Den sagnomsuste Hvalerskøyta var viden kjent for sine fortreffelige egenskaper på vannet. Den var både sjødyktig og hurtiggående. I kystmuseets samlinger på Bygdetunet kan du blant annet se et autentisk eksemplar av Hvalerskøyta. Noen jordbruksgjenstander og fiskeredskaper står også utstilt, mens det meste av museets skatter finner du innendørs.

På Spjærøy er det er tydelige rester fra Hvalers stolte steinhoggervirksomhet. Her nedenfor Brottet Amfi ved Skjelsbusundet. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography
PÅ SPJÆRØY ER DET ER TYDELIGE RESTER FRA HVALERS STOLTE STEINHOGGERVIRKSOMHET. HER NEDENFOR BROTTET AMFI VED SKJELSBUSUNDET. FOTO ©: EIRIK DAHL / DAHL MEDIA PHOTOGRAPHY

Langs kysten kunne man sjelden overleve av havet eller jorden alene. Kombinasjonen mellom jordbruk og fiske, losvirksomhet, rederivirksomhet og annen næring knyttet til sjøen var et dominerende trekk ved kystkulturen. På slutten av 1800-tallet kom stenindustrien med nytt grunnlag for næringsvirksomhet. Nordgården er et typisk kombinasjonsbruk for Hvaler. Fram til slutten av 1800-tallet ble det drevet både jordbruk og fiske, senere ble det etablert stenhoggervirksomhet her.

De største friområdene på Spjærøy ligger lengst syd på øyen (se kart nederst). Her fra den fine broen som går over Spjærkilen. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography
DE STØRSTE FRIOMRÅDENE PÅ SPJÆRØY LIGGER LENGST SYD PÅ ØYEN (SE KART NEDERST). HER FRA DEN FINE BROEN SOM GÅR OVER SPJÆRKILEN. FOTO ©: EIRIK DAHL / DAHL MEDIA PHOTOGRAPHY

Rundt tunet ligger det gamle jordbrukslandskapet, og i granittknausene som reiser seg opp bak jordene ser du tydelige spor etter de gamle stenbruddene. De eldste bruddene ligger rett bak husene, de nyeste ligger nede ved sjøen. Du kan ikke se sjøen fra gården, men det er kort vei til Skjelsbusundet hvor Nordgårdbrygga ligger. Herfra la man ut med fiskebåtene, og herfra ble steinene fra bruddene skipet ut til land i Europa og Sør-Amerika.

En tur på Dypedalsveien om våren anbefales på det varmeste. Veien slynger seg gjennom et vakkert landskap med husmannsplasser, flotte hytter og gamle hvalerhus. På bildet sees gjerdestolper av stein som er så klassisk for de gamle landeveiene på Hvaler. Her fra Dypedal på Spjærøy. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography
EN TUR PÅ DYPEDALSVEIEN OM VÅREN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE. VEIEN SLYNGER SEG GJENNOM ET VAKKERT LANDSKAP MED HUSMANNSPLASSER, FLOTTE HYTTER OG GAMLE HVALERHUS. PÅ BILDET SEES GJERDESTOLPER AV STEIN SOM ER SÅ KLASSISK FOR DE GAMLE LANDEVEIENE PÅ HVALER. HER FRA DYPEDAL PÅ SPJÆRØY. FOTO ©: EIRIK DAHL / DAHL MEDIA PHOTOGRAPHY

Fortsetter du videre på veien fra Kystmuseet i retning Spjærøy kirke og senere helt til enden av veien der du møter Spjærkilen, ja, da er du sikret en fantastisk tur i et helt unikt landskap på Hvaler. Den smale veien slynger seg igjennom frodige daler og opp på bakketopper før den fortsetter i et relativt flatt landskap med gamle frukthager og gamle hus. Det er så vakkert, vakkert, spesielt i mai og begynnelsen av juni hvor hele landskapet er i full blomst. Du forstår det først når du har vært her og tatt landskapet i eget øyesyn.

Vinter-2010-180.jpg
Naturen har ingen lavsesong eller begrensede åpningstider. Utnytt og opplev naturen på Hvaler året rundt.

Friområdene på Spjærøy ligger lengst syd på øya. Ta utgangspunkt i tidligere nevnte Spjærkilen. Det er opparbeidet parkeringsplass for besøkende til friområdene her. Gangbro fører over til Spjærholmen. Kilen byr på bademuligheter og du finner barnevennlige sandstrender. Du har et fint utgangspunkt for fine turer vestover i det store friområdet. En spesiell opplevelse er det å følge «Grønnet», et gammelt trangt sund som er tørrlagt, og strekker seg nordover opp mot riksveien (fastlandsveien). Et annet turforslag er å ta turen vestover fra Spjærkilen. Fullfører du turen vestover ender du i Kjellvika. Her er det en bra havn med molo. Det er en statshavn beregnet for fiskere, men i dag dominerer fritidsbåtene. Også her er det anordnet parkeringsforhold for de besøkende.

Brottet Amfi

I historiske og vakre omgivelser av kystkultur og steinhoggerhistorie ligger amfiteateret Brottet Amfi. Hver sommer i 10 år har det storslagene amfiteateret gledet sommergjester og Hvalers befolkning med forestillinger i denne fantastiske utendørsarenaen som skaper en så fin ramme og atmosfære sent på sommerkvelden.

Arenaen Brottet Amfi eies av Hvaler Kulturvernforening, tidligere Kystmuseet. Hvaler Kulturvernforening ledes av Paul Henriksen og flere utvalg som tar seg av de ulike delene av museets virksomhet. Mer om dette på: http://hvalerkulturvernforening.wordpress.com
ORIGINAL BILLETTBOD
ORIGINAL BILLETTBOD
I et område som oser av kystkultur skulle det bare mangle at ikke billettboden gjør det samme. Foto ©: Eirik Dahl / Dahl Media Photography

Arenaen Brottet er etablert gjennom betydelig arbeidsinnsats fra november 2004 til premieren 14. juli 2005. Dette skal være en arena som kan brukes til ulike kulturelle aktiviteter i tiden fremover. Ønsker du å leie Brottet: Kontakt Brottet Kultur AS ved leder Øyvind Wevling, telefon 47 66 24 08 eller e-post: oywev@online.no

Ved Skjelsbosundet nedenfor Nordgården – mellom Vesterøy og Spjærøy – ligger et stenbrott med tilhørende arbeidsbrakker. Man begynte å hente ut granitt i dette området i 1873, og brottet var i drift i 100 år. Spisebrakke, smie og maskinrom fra 1946 er under restaurering.

Dypedal Stenhuggeri var det første firmaet som startet drift her i 1893. Det var et lokalt aksjeselskap som produserte kantsten, gatesten og finsten. I 1906 ble brottene på Dypedal kjøpt opp av Fredrikstad Stenhuggeri, og det ble fra da av i hovedsak produsert kantsten her. Brottene ved Nordgårdsbrygga var de siste hvor det var produksjon på Hvaler. De siste stenene ble hogget i 1980.

Tur på spjærøy
Hvor kan du få en følelse av "Alice in Wonderland", eller oppleve
TROLSK SKOG?

Kyststi med noe attåt
Det fantes en tid før enhver sti ble til. En tid der de eneste som lekte mellom lyng og kratt var en rev eller tre, et rådyr eller fem, en ugle og hans venn.
Tekst: Ingrid Østang <> Foto: Eirik Dahl / Ingrid Østang - Visit Hvaler

Så en dag trådde det første par menneskeføtter ut i den raslende lyngen, og de kjente at det var godt. Her kunne de gå, nå ville de finne veien frem, hjem. Og litt etter litt ble stien til, og flere med den, som et flettverk av årer gjennom skog og hei. Ja, slik var vel starten for de fleste stier, og også for denne: Kyststien på Spjærøy.

Lindalen-stående-vid-web-Uten_navn_Panorama1.jpg
Kulturleden

For det er godt opptråkkede stier som nå utgjør Kyststien på Spjærøy, den om lag 12 kilometer lange traséen som bukter seg gjennom et svært så mangfoldig landskap. Det mest unike med stitraséen, er likevel det kulturelle innslaget du kan få underveis på turen.

- Utgangspunktet for hele traséen var at det lå en del sentrale kulturinstitusjoner ganske tett på hverandre her på Spjærøy, forteller initiativtaker og leder for Hvaler Kulturvernforening, Paul Henriksen (68). Paul ønsket å sette disse institusjonene inn i en kulturell sammenheng, der historieformidling ble en mulighet.

Kystlekeplassen ligger like ved Brottet Amfi. Her er stillheten og idyllen fullkommen nå på høsten.
Kystlekeplassen ligger like ved Brottet Amfi. Her er stillheten og idyllen fullkommen nå på høsten.

- Jeg tror folk vil lære noe underveis i tillegg til å oppleve naturen, sier Paul. Og slik ble det. Med midler fra Østfold fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen satte Paul og frivillige fra Hvaler Kulturvernforening i gang arbeidet med å merke opp stisystemet kalt ”kulturleden” mellom disse lokale kulturinstitusjonene.

lindalen-Hvaler.jpg
Ut på tur

Så hva for slags mangfoldig landskap er det egentlig snakk om? Vel, bli med på en guidet tur – her og nå. Turen starter med et besøk på Kystmuseet Hvaler.

Kystmuseet Hvaler
Kystmuseet Hvaler

Spjærøy Kirke er et godt utgangspunkt for å kyststien på Spjærøy. Godt med bilparkeringsplass der hvor kyststien starter.
Spjærøy Kirke er et godt utgangspunkt for å kyststien på Spjærøy. Godt med bilparkeringsplass der hvor kyststien starter.

Spjærøy kirke ble bygget av granitt fra Spjærøy. Mange lokale stenarbeidere bidro med gratis byggearbeid.
Spjærøy kirke ble bygget av granitt fra Spjærøy. Mange lokale stenarbeidere bidro med gratis byggearbeid.

Her kan du lære om alt fra maritim kulturhistorie, stenindustri til fruktproduksjon. Bare et steinkast unna ligger Brottet Amfi, der det på sommeren settes opp musikkspill til alles fornøyelse. Like ved finner du også tre kystledhytter, som er til utleie gjennom Oslofjordens friluftsråd. Videre på vandringen møter du snart Spjærøy kirke.

- Kirken ble oppført i 1891, og er bygget i granitt-sten, trolig hugget ut fra Lindalen og Sand-området, forteller Paul.

Herfra brer Lindalen seg trolsk og frodig framfor deg, med jettegryter og et stort antall raviner.

Jettegryte-web-IMG_3154.jpg
- Lindalen må sies å være en slags norsk urskog. Trær faller over ende, råtner og nytt liv blir til. Området er også prega av stenhoggerdriften, som holdt stand fra 1890-tallet og fram til 1960-tallet, sier Paul. Videre kan du ta turen innom Torvmyra, våtmarksområdet der det ble tatt ut torv i store blokker som ble brukt til brensel på 20-30-tallet.

Trå forsiktig! Lindalen er kjent for sine mange jettegryter. Jettegrytene er ganske dype, så vær forsiktig og observant når du ferdes her. De fleste av jettegrytene i Lindalen finner du litt opp til venstre i terrenget (om du går i fra Spjærøy kirke) for hovedstien. Her ligger de på rekke og rad i forskjellige størrelser. Det er også flere jettegryter i andre enden av stien. Den dypeste jettegryten er på litt over 3 meter dyp.
Trå forsiktig! Lindalen er kjent for sine mange jettegryter. Jettegrytene er ganske dype, så vær forsiktig og observant når du ferdes her. De fleste av jettegrytene i Lindalen finner du litt opp til venstre i terrenget (om du går i fra Spjærøy kirke) for hovedstien. Her ligger de på rekke og rad i forskjellige størrelser. Det er også flere jettegryter i andre enden av stien. Den dypeste jettegryten er på litt over 3 meter dyp.

- Videre kan du ta turen innom Torvmyra, våtmarksområdet der det ble tatt ut torv i store blokker som ble brukt til brensel på 20-30-tallet. Her kan kan det være godt å bruke skikkelige støvler, da jorda er fuktig og myrete, forteller Paul.

Hvalers drueplantasje
Hvalers drueplantasje

Lindalen strekker seg mellom Spjærøy kirkeog Sand. I enden av Lindalen ved Sand, litt nedenfor Hvaler Camping, svinger kyststien retning fra sydvest til nordøst, akkurat i denne knekken på kyststien er det skiltet inn til Hvalers drueplantasje. En skogsvei langs et flatt og frodig parti leder deg inn til eksotiske Langeli gård.

Gårdeierne er botaniker Bjarne Hugo Myhre og hans kone. Gård og gård, kanskje heller Edens hage. Det er så frodig her med misteltein, epletrær, bambus, tomater, valnøtter, planter fra alle verdenshjørner, og 12 mål av tomten er dekket av drueplanter.

Vingården Langeli ligger i den nordlige delen av det tørrlagte sundet "Grønnet". Dette sundet var tidligere en farbar led, og brukt ofte av vikingene.
Druemannen-1O2A6106.jpg
Druer-1O2A6132.jpg
Misteltein
I enden av denne fine veien finner du Langeli Gård
Nordisk lys med lange lyse sommerkvelder gir ekstra aromatiske druer
druer-1O2A6145.jpg
For oss uinnvidde i druenes verden er det mildt sagt overraskende å se en så stor og variert drueplantasje med mange forskjellige drueplanter, og for å ikke snakke om den store smaksvariasjonen på druene. Etter noen selvplukkede smaksprøver forstår vi lett at de druene vi er vant med å kjøpe i butikkene er bare en smakskategori av svært mange. Den store smaksrikdommenkunne i mange tilfeller minne mer om solbær, plommer, fersken og andre fruktsorter - og så utrolig godt!

“
Det vi ikke har av varme sammenlignet med land lenger syd, tar plantene igjen gjennom timene med ekstra lys i sommerhalvåret.
— Bjarne Hugo Myhre

Drueplantasjer er jo noe som vi oftest forbinder med vingårder i vamere strøk, og ikke noe vi forventer å se på Hvaler eller i Norge. Men hvordan kan druene tåle frost og vinterhalvåret?

Faktisk er det slik at veldig mange av druplantene er hardføre og tåler 25 minus, vi har en plante her som tåler helt ned i 40 minus grader! Mange av drueplantene mine er vanlige på vingårder i USA og Canada, forteller Hugo.

- En fordel med å dyrke druer i Norge er at antallet timer med dagslys i sommerhalvåret er mye større i Norge enn for eksempel i land på kontinentet, og det resulterer i mer aromatiske druer.

Vi lager mye god vin av druene, men dessverre har jeg ikke lov til å selge vin slik den norske alkoholloven er. Jeg kunne jo solgt til polet, men da vil jo en stor del av inntektene gå til en tredjepart, altså Vinmonopolet, og da vil det jo ikke være så mye igjen til meg i forhold til av hva innsats og arbeidhadde medført for å klare en slik produksjon. Vi selger derfor druegele, juice og planter, sier Hugo Myhre.

En avstikker innom Langeli gård vil vi absolutt anbefale. Bjarne Hugo øser frivillig av sin store kunnskap om planter og druer og det er interessant å se hvor sjenerøst han veileder og prater i vei om sin store lidenskap.

Rett utenfor gården ligger våtmarksområdet Grønnet. Har du først tatt turen inn hit i en av Hvalerøyenes frodigste områder, så følg det tørrlagte sundet sydover til Spjærkilen. Du vil da få en fottur i et landskap du ikke forventet å finne i skjærgårdsriket Hvaler, akkurat som druestokkene på Langeli gård.

Slaveskipet.jpg
"Slaveskipet", stenhoggere og speidere

Tilbake Lindalens kyststi etter en liten avstikker inn til drueplantasjen Langeli gård: Følger du skiltene, dukker campingplassen på Sand etter hvert opp. Herfra går veien videre langs Asmaløysundet til Basto og Sydengen nord på Spjærøy. Da kan du enten gå mot Norges eldste Folkets Hus, huset som stenhoggerne bygget i 1898, eller gå via Myrvoll og Tredalen, der Norsk Speiderforbund har sitt leirsted ved Skjelsbusundet.

Etter passering av Sand Marina (også hyggelig spisested med veldig god mat), så ligger et skipsvrak med litt av baugpartiet over vann. Vraket ligger nesten helt inntil land, like ved hovedveien til Sand Marina. At vraket ligger her strandet innaskjærs, får en til å undres over årsaken, og det er lett å fantasere om forskjellige dramatiske hendelser som førte til at Spjærøy ble skipets gravplass. Skipet har en lang og innholdsrik historie globalt, men at Hvaler ble hennes endestasjon skyldes noe så lite spennende som at hun etter en tid som lekter i Fredrikstad i 1898, forlatt og lagt opp ved Sand på Spjærøy.

Hun ble bygget som fullriggeren ”Ottone” i Medford, Massachusetts i USA. Hun gikk noen år i trelastfart på Canadas østkyst, men det er også opplyst om at hun fraktet kinesiske jernbanearbeidere til California. Det er denne farten som ga henne betegnelsen slaveskip på grunn av de røffe forholdene om bord. Skipet skiftet navn til Nautilus før hun ble norsk i 1866, da hun ble innkjøpt av Horten Skibsaktieforening. Etter dette var hun på ferd med norske emigranter fra Christiania til Québec.

Hvor mange seilaser hun hadde med norske emigranter over Atlanterhavet er usikkert. Det var nok i denne perioden hun fikk navnet ”Christiania”. Hun gikk senere i Kystfart langs norskekysten, og det er registrert at hun seilte helt til Arkhangelsk i 1894. I 1898 ble hun solgt til Fredrikstad, avrigget og omgjort til lekter.

Kilder: Wikipedia, Østfold Fylkeskommune, Seilskuteklubben, Kystmuséet Hvaler, Avisen Demokraten, Fredrikstad, 6. januar 1996, kaptein Petter Malmsteins seilskuteregister, NSM, Fred A. Fredhøi: Norske Seilskuter I-VI revidert utgave, Oslo, 1944, Basil Lubbock: The Coolie Ships and Oil Sailers, Brown, Son & Ferguson, Glasgow, 1955, Norway Heritage - Hands across the Sea.

Tredalen
Tredalen

Parkert for godt i Tredalen
Parkert for godt i Tredalen

- Stenhoggerne bygde Folkets Hus for å ha et forsamlingslokale. Bygningen huset alt fra politisk virksomhet, fagforeningsarbeid og avholdsbevegelsen til revyer og hornmusikk, forteller Paul, og fortsetter:

- Speiderne overtok det gamle gårdsbruket i Tredalen på 50-tallet. Nå skal de utvide det ytterligere og gjøre det til et større, nasjonalt samlingssted for speiderne, informerer Paul. Fra Tredalen er det lett å følge stien tilbake mot parkeringsplassen overfor Kystmuseet, der turen startet.

Norges eldste Folkets Hus
Norges eldste Folkets Hus

Speiderhytta ligger idyllisk til ved Skjelsbusundets nordlige utløp
Speiderhytta ligger idyllisk til ved Skjelsbusundets nordlige utløp

Populær tursti

Som du sikkert forstår, var ikke arbeidet med å merke disse stiene gjort i en håndvending.

- Vi brukte et par år på det hele. Det er mye forarbeid knytta til et sånt stiarbeid. Det tok tid å kontakte og få svar fra rundt 30 grunneiere, forteller Paul. Allikevel, i fjor var arbeidet ferdigstilt, med i alt fem informasjonstavler fint plassert ved hver av de enkelte kulturinstitusjonene. Tilbakemeldingene fra turgåere har vært svært positive. Og selv om det muligens vil bli noen mindre justeringer i Kyststi-traséen i fremtiden, vil ikke det hindre deg i å nyte Kyststien til det fulle.

Naturreservatet Tredalen
Naturreservatet Tredalen

Selv har Paul mange gode minner fra Kyststien. Det er kanskje ikke så rart, siden han i gjennomsnitt går her fem av syv dager i uka. Det kan han takke hunden sin, Kompis, for.

- Senest sist uke traff jeg og Kompis på to rev-unger som lekte og rulla rundt i Lindalen. De forsvant raskt da de fikk ferten av hund, sier han.

Størst av alt er kjærligheten

Paul setter også stor pris ensomheten man kan finne ute i naturen.

- Til tross for at det kommer rundt 40.000 gjester til Hvaler på sommerstid, kan duallikevel finne mange fredelige pletter her på disse stisystemene, sier han.

Paul Henriksen var tidligere ordfører på Hvaler og er nå leder av Hvaler Kulturvernforening.
Paul Henriksen var tidligere ordfører på Hvaler og er nå leder av Hvaler Kulturvernforening.

Men selv om naturens ensomhet kan være forlokkende, er kanskje kjærligheten enda mer lokkende? Hadde det ikke vært for kjærligheten, hadde nok ikke Paul bodd på Hvaler. For selv om han alltid har ønska å flytte hit, var det allikevel først da han møtte kona si at han slo seg ned i øyriket Hvaler. Det er han glad for. Med dype røtter fra Hvaler, var det kanskje på tide at ringen ble slutta?

- Faren min vokste opp på Spjærøy, og farsslekta mi er fra Tisler. Jeg hadde bestemor her ute, så mine somre er veldig knytta til Hvaler, forteller han.

Og somrene hans kan fortsette å være knytta til Hvaler. Med mange turer på kyststien i vente, lyttende til skogens ro, vil han kanskje også høre den gjøken som sa ko-ko. Blir du med?

Lindalen
Lindalen

Kuriosa Spjærøy
· Øya Spjærøy er plassert mellom øyene Vesterøy og Asmaløy.

· Spjærøy er bare 8 km² stor, ca. 5 km lang og 2 km på det bredeste.

· Øya har mye å tilby friluftsinterresserte og dem som er opptatt av kystkultur og Hvalers historie.

· Foruten den flotte naturen på Spjærøy, er nok Kystmuseet og Brottet Amfi øyas største attraksjoner.

· Steinhoggervirksomheten har satt et preg på øya, både fysisk og sosialt.

· Hver sommer i 10 år har det storslagene amfiteateret Brottet Amfi gledet sommergjester og Hvalers befolkning.

· Arenaen Brottet Amfi eies av Hvaler Kulturvernforening, tidligere Kystmuseet. Hvaler Kulturvernforeningledes av Paul Henriksen og flere utvalg som tar seg av de ulike delene av museets virksomhet.

· Les mer om Kyststien på Spjærøy på Hvaler Kulturforenings hjemmeside: www.hvalerkulturvernforening.wordpress.com