Tweet This
Kuvauen-92.jpg

 

 

YTRE HVALER NASJONALPARK

 

 

Skjærgården på Hvaler er et av de viktigste områdene i Norge for rekreasjon og friluftsliv. Hvalerarkipelets 506 kilometer lange kystlinje er en oase for for besøkende sommer som vinter.

Med skjærgårdsnatur, måkeskrik og et mylder av aktiviteter er dette et yndet reisemål for lokalbefolkningen og turister. I september 2009 ble store deler av denne skjærgården en del av Ytre Hvaler Nasjonalpark

Et nasjonalt paradis

Det har lenge vært kjent at skjærgården vest for Hvaler har holdt naturverdier og en kulturhistorie av stor verdi. Og området har opp gjennom årene gradvis blitt tatt vare på gjennom sikring av friluftsområder, strandsonevern, verneplaner og kommuneplaner. De norske nasjonalparkene ligger stort sett i fjellet, men den største artsrikdommen er faktisk knyttet til lavlandet, og særlig til kysten, der land og hav møtes.

  Mange blir overrasket når de blir kjent med den artsrike floraen man finner på Hvaler.

Mange blir overrasket når de blir kjent med den artsrike floraen man finner på Hvaler.

En endring av lovverket i 2009 gjorde det mulig å opprette nasjonalparker med større innslag av privat grunn. Tidligere hadde lovverket et krav om at hoveddelen av grunnen skulle være statseid. Ytre Hvaler Nasjonalpark ble den første nasjonalparken i Norge som ligger på kysten og ikke innenlands. På andre siden av Oslofjorden  ble Færder Nasjonalpark opprettet august 2013, og ble dermed Norges andre marine nasjonalpark. I 2017 åpnet de to nyeste marine nasjonalparker; Jomfruland nasjonalpark (Telemark) og Raet nasjonalpark (Agder), og flere marine nasjonalparker vil nok bli opprettet langs Norges lange kystlinje.

  Tidlig junimorgen i nasjonalparken

Tidlig junimorgen i nasjonalparken

Skjærgård for alle, på naturens premisser

Blant de artsrike kystområdene er områdene rundt Oslofjorden de aller rikeste. Få andre steder finner vi så mange plante-og dyrearter som i skjærgården og i sjøen vest for Hvaler. Og her finner vi et stort antall «rødlistearter», som de kalles. Hvaler er den kommunen i landet som har flest registrerte rødlistearter. En art som står på denne rødlista, er enten truet av utryddelse, utsatt for betydelig reduksjon eller den er naturlig sjelden. Det finnes 132 rødlistearter på Hvaler, og en rekke av disse er knyttet til den lange historiske bruken av kulturlandskapet. Deler av naturmiljøet er allerede fredet.

  M  åke med sitt naturlige førstevalg.

Måke med sitt naturlige førstevalg.

Vi har en rekke områder på Hvaler som er vernet etter Lov om naturvern. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern og blir opprettet for å verne bestemte naturtyper, som for eksempel edelløvskog, barskog, sjøfuglområder, myr, våtmark og lignende. Her ligger vanligvis omfattende dokumentasjon i bunn før området sikres. Landskapsvernområder er opprettet for å ta vare på egenartede eller vakre natur- og kulturlandskap. Naturminner er særegne naturforekomster som har vitenskapelige eller historisk interesse, som for eksempel geologiske formasjoner eller enkelttrær.

Alle er velkommen til å ferdes i verneområdene, men oppfordres til å opptre varsomt og ta hensyn til plante- og dyrelivet. Vær også oppmerksom på at det kan gjelde egne vernebestemmelser for hvert enkelt naturvernområde. I sjøfuglreservatene, det vil si i områder med fuglelivsfredning, har du ikke lov til å gå i land eller ferdes i perioden 15. april til 15. juli. Dette forbudet gjelder også ferdsel til sjøs i en sone innenfor en avstand på 50 meter fra land.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har forvaltningsansvaret for alle naturvernområdene.

Nasjonalpark


- En nasjonalpark er et større områdevern som en stat iverksetter for å ta vare på viktige naturverdier.
- Nasjonalparkene skal først og fremst begrense menneskelig virksomhet og utbygging, som en tilrettelegging for friluftsliv og ikke-motorisert ferdsel.
- Innenfor en nasjonalpark kan det derimot finnes delområder med strengere områdevern, for eksempel ett eller flere naturreservater eller naturminner.
- Jakt, camping og friluftsliv er som regel tillatt på bestemte vilkår i en nasjonalpark, men generelt gjelder det at man ikke skal forstyrre dyrelivet der unødig.

Kilde: Wikipedia.

Bildet ovenfor: Undervannsskog med store brunalger. Lyset trenger ned i vannmassene og brukes av tang og tare i fotosyntesen - akkurat som de grønne plantene på land. Foto: Lars Ove Loo

 
 
– Målet med nasjonalparken er å forebygge store skader på naturen i framtiden

 

I tillegg til nasjonalparken har kommunen et stort antall verneområder, Hvaler har totalt 12 naturreservater (Stensdalen - Lerdalen - Ilemyr - Arekilen - Prestegårdsskogen - Sandøysalta - Vikertjernet - Åsebutjernet - Gravningen - Kvernemyr - Gjølertangen - Skipstadsand - Herfølsalta). I tillegg er det fredet 2 fuglevernområder (Skomakerskjæra - Østre Utengskjær) og 6 hekkeholmer for sjøfugl med ferdselforbud i tiden 15. april til 15. juli (Sauedauen - Knubben - Gåseskjær - Møkkalasset - Bjørneskjær - Østre Rødskjær). 

 

Havet har ingen grenser

Nasjonalparkene Kosterhavet og Ytre Hvaler er de første i Norge og Sverige som beskytter natur under havoverflaten. Nasjonalparkene ligger side om side i samme havområde. Tilsammen utgjør de et 800 kvadratkilometer stort hav- og skjærgårdsområde med uvalig rikt havmiljø. Bølger og vannstrømmer er i konstant bevegelse over grensen. Sel og makrell svømmer på kryss og tvers, og over havbunnen brer tare- og tangskoger seg fritt ut.

I Hvaler-skjærgården kan du oppleve et kystlandskap som har vært utsatt for få inngrep. Her er det glatte svaberg, forblåst kystskog og blått hav som møter øyet. Området har en enestående natur, både undersjøisk og over vann. Mens Hvaler-skjærgården over vann er nokså flat, er det under vann et svært kupert og variert terreng. 

Livet i sjøen har fram til i dag hatt mindre oppmerksomhet enn landområdene i skjærgården. Under vann har vi blant annet den 470 meter dype Hvalerrenna, som bringer med seg saltvann fra Atlanterhavet. Ytre Hvaler inneholder et stort mangfold av marine naturtyper både på grunt og dypt vann. Det er et rikt artsmangfold med rike tareskoger, fisk, skjell og krepsdyr under vann og et dyreliv med blant annet sel og ærfugl. Et rikt fugleliv og en rekke sjeldne faunaarter preger området. Flere selkolonier finnes både på norsk og svensk side, spesielt i området sør for Kosterøyene.

Artikkel er under arbeid og lanseres våren 2018

Havområdet utenfor Hvalerøyene og Kosterhavet står i forbindelse med hverandre gjennom en dyprenne i havet fra Hvalerdypet gjennom Kosterfjorden og ned til Väderöarna sør for Grebbestad i Bohuslän. I denne dypvannsrennen råder oseaniske tilstander, med høyt saltinnhold og lav temperatur.

  Koraller. Død manns hånd og fisken stensultre. Foto: Thomas Lundälv

Koraller. Død manns hånd og fisken stensultre. Foto: Thomas Lundälv

På den krappe klippebunnen finnes koraller og sjødyr som ellers bare finnes ute i Atlanterhavet. Totalt regner man med at det finnes nesten 6000 forskjellige marine arter i dette havområdet. I den ytre skjærgården vokser frodige og artsrike tangskoger som blant annet rommer 200 sjeldne dyrearter og ni algetyper.

 Cylinderros Pachycerianthus multiplicatus. Photo: Tomas Lundälv och Lisbeth Jonsson

Cylinderros Pachycerianthus multiplicatus. Photo: Tomas Lundälv och Lisbeth Jonsson

Rundt Hvalerøyene er det tre større områder med levende korallrev, i området ved Søsterøyene, ved Fjellknausene i Ytre Oslofjord, og på nordsiden av Tisler. Tistlerrevet er verdens største registrerte innaskjærs kaldtvanns korallrev. Det er 1200 meter langt og 200 meter bredt – med sjeldne koraller som Øyekorall (Lophelia pertusa) og Hornkorall. På svensk side finnes ett korallrev.

  Øye-korall -   Lophelia pertusa. Fotografert av Tomas Lundälv. 

Øye-korall - Lophelia pertusa. Fotografert av Tomas Lundälv. 

De fleste assosierer vel koraller med fargesterke tropiske korallrev på sydelige breddegrader, og som man kan snorkle eller dykke for å se. Overraskende nok så finnes over halvparten av alle 5100 kjente korall-arter dypere enn 50 meter.

Det er også dyphavskoraller som er opphavet til de tropiske korallene på lav dybde.

Hovedforskjellen mellom tropiske koraller og dyphavskoraller er at de tropiskelever i samspill med alger. Algene er planter og skaper næring fra sollys gjennom fotosyntese. Det er algene som gir tropiske korallrev mange vakre farger. Næringen som algene produserer deles med koralldyrene.

Våre koralldyr er derimot avhengige av å ”fange” næring fra vannmassene. Lophelia har to hovednæringskilder: Små dyr som kommer drivende i havstrømmene, samt det sesongbetonte ”regnet” av dødt organisk materiale som kommer etter vår- og sommeroppblomstringen av plante- og dyreplankton i de øvre vannmassene.

  Brosme og Lophelia i Tislerrevet. Foto:   MAREANO/Institute of Marine Research, Norway

Brosme og Lophelia i Tislerrevet. Foto: MAREANO/Institute of Marine Research, Norway

 

Tislerrevet – eneste kjente levested for gul Lophelia

I en dyprenne like utenfor øya Tisler i Hvaler-skjærgården ble dette revet oppdaget sommeren 2002. I tillegg til vanlige rosa og
hvite Lophelia, fant man her også gule koraller. Revet er omtrent 2 kilometer langt, men er skadet i begge ender. Den levende delen av revet utgjør ca 1,2 kilometer.

Fisk og og andre marine ressurser er forvaltet etter havressursloven og annen saltvannsfiskelovgivning, men nasjonalparken har blitt et viktig bidrag til å sikre grunnlaget for fiskeriene, gjennom å beskytte livsmiljøet for dyr og planter i sjøen. Eksempler på dette er de viktige gruntvannsområdene og ålegrasengene som er viktige for oppvekst av en rekke økonomisk viktige arter, for eksempel skalldyr, torsk, ørret og sild.

 Ålegress

Ålegress

I den ytre skjærgården vokser frodige og artsrike tangskoger som blant annet rommer 200 sjeldne dyrearter og ni algetyper. Rundt Hvalerøyene er det tre større områder med levende korallrev, i området ved Søsterøyene, ved Fjellknausene i Ytre Oslofjord, og på nordsiden av Tistler. Tistlerrevet er verdens største registrerte innaskjærs kaldtvanns korallrev. Det er 1200 meter langt og 200 meter bredt – med sjeldne koraller som Øyekorall (Lophelia pertusa) og Hornkorall. På svensk side finnes ett korallrev.

  En vakker rød sjøsol. Foto: Tomas Lundälv

En vakker rød sjøsol. Foto: Tomas Lundälv

Selv om navnet er Ytre Hvaler Nasjonalpark, er også Fredrikstad en nasjonalparkkommune. Nordre og Søndre Søster og Struten er alle nå en del av nasjonalparken. Øygruppen helt i nord i den nye nasjonalparken skiller seg ut ikke bare med at den ligger i en annen kommune. Her ute er det ikke glattskurte svaberg som møter deg, men knudrete og mørk vulkansk stein, rombeporfyrkonglomerat. Et veldig unorsk landskap som du ellers ikke assosierer med Oslofjorden. Det er ikke bare geologien som gjør øygruppen spesiell. Her finner du en rekke fuglearter, sel kan ofte sees og sjeldne blomster som gul hornvalmue kan beskues. Spælsau beiter her ute, og sørger for at landskapet holdes åpent.

Kosterhavet-web.jpg
 

KOSTERHAVET

NATIONALPARK

 
 
 
 
 
 

Artikkel er under arbeid og lanseres våren 2018

Europas største marine nasjonalpark

Samtidig som Norge opprettet Ytre Hvaler Nasjonalpark, opprettet Kosterhavet Nationalpark i Sverige. Kosterhavet  Nationalpark i Sverige omfatter kosterøyene og farvannet rundt, totalt 450 km². Området er vernet for å sikre det meget artsrike og de helt spesielle naturkvaliteter på land og i sjø. Over 6000 arter er kartlagt i området, 200 av dem finnes bare her. 

  Plantelivet i Hvaler-skjærgården er både unikt og sårbart. Foto: Eirik Dahl

Plantelivet i Hvaler-skjærgården er både unikt og sårbart. Foto: Eirik Dahl

Kosterhavet ligger innenfor Sveriges mest artsrike havsområde. Her finner en 300 dyrearter og vekster som ikke fins noe annet sted i landet, blant annet sjeldne korallrev som også er Sveriges eneste, armfotinger og svampdyr. Havbunnen i fjorden har et meget særegent landskap. Her fins det både harde og myke havbunner på over 200 hundre meters dyp, skjellbunner med en kombinasjon av grus og sand, og grunne bunner ut mot Skagerrak. Kosterhavet har også forbindelse med norske farvann som munner ut i Atlanterhavet. Det gjør at det råder nesten oseaniske forhold på dypet, og dyr som ellers trives best på kontinentalsokkelen har det godt også her. Fjorden er et viktig leke- og oppvekstsområde for fisk og skalldyr.

Nasjonalparken omfatter et areal på  450 kvadratkilometer, hvorav 390 ligger under vannflaten. I Sverige er det bare nasjonalparkene Sarek, Stora Sjöfallet og Padjelanta som er større. I området fins det også verdifulle kulturmiljøer preget av fiske og et eldre skjærgårdsjordbruk. Her trives ishavsreken som også er gjenstand for et av områdets viktigste næringer – nemlig rekefisket.

Rekefisket  –  en flere hundre år gammel tradisjon
Koster-Väderöfjorden ligger innenfor trålegrensen, men det gjøres unntak for reketråling som er en flere hundre år gammel tradisjon i området. Hvert år fiskes det totalt cirka 200 tonn reker av rundt 30 trålere, de fleste av dem mindre enn tolv meter.

Nasjonalparkunionen
Mange arter forflytter seg over et stort område og et samarbeid mellom Norge og Sverige vil effektivisere vernet. Ønsket er at de to parkene skal bygge på samme forståelse for miljø, næring og turisme. På grunn av våre lands nære slektskap har nasjonalparkunionen kommet til live etter nært samarbeid og åpen dialog. At 35 000 nordmenn besøker svenskekysten hvert år er med på å fastsette viktigheten ved samarbeidet. Tvillingparkene inngår i et Interreg-prosjekt hvor EU har bidratt med 11 millioner kroner i støtte.

Mye hav og lite land
Kosterhavets nasjonalparkområde strekker seg fra riksgrensen til Norge i nord og fortsetter sydover langs kyststrekningen i kommunene Strømstad og Tanum. Fra Grebbestad i Tanum vestover til Kalvø og Långeskjær, videre utenfor Kosterøyene og Grisbådarna.