Vi markerer Epledagen med å invitere til aktiviteter i den historiske frukthagen på Kystmuseet. Her kan du plukke epler rett fra trærne og være med på å lage eplesaft ved hjelp av den gamle saftpressa. I Emilstua lager vi eplemat på den gamle vedkomfyren akkurat slik man gjorde i gamle dager.

På Hvaler ble det produsert mye epler på 1900-tallet. Hvaler var faktisk den største fruktkommunen i Østfold. Det ble dyrket over 70 forskjellige typer eplesorter i de mange frukthagene på Hvaler. Mange solgte eplene sine på torgene i Halden og Fredrikstad. Fruktproduksjonen var et viktig arbeid som barna måtte hjelpe til med.

Aktivitetene passer best for barn i alderen 5-15 år. Kr. 50,- pr. barn. Påmelding innen 18. september til Jenni: jenni.caspersen@ostfoldmuseene.no

25. september    //  17:00 - 19:00 KYSTMUSEET HVALER

 12. september    //  18:00 - 20:00
Kystmuseet Hvaler inviterer til kulturhistorisk vandring til Pulservik nord på Kirkeøy onsdag 12. september kl. 18.00. Oppmøte og parkering på det gamle fergeleiet i Korshavn. Derfra går turen til Myra, Alkesten og Pulservik.

Guide på turen er kjentmann Johan Westgaard.

Mer informasjon kommer.

Interessant kulturminne som er verdt å få med seg på turen:

Pulservik bronsealderrøys er lokalisert mellom Kasa og Pulservik på Kirkøy, Hvaler. På lokalt folkemunne går bronseaderrøysen her bare under navnet varden. Under 2. Verdenskrig ble gravrøysen benyttet som utsiktspunkt/observasjonspost av motstandsmenn. Det var god sikt inn til tyskernes stillinger på Kjøkøy fort og ut til bevegelser og skipstrafikk i og ved den nordre delen av Hvalers skjærgård.

Velkommen til den tradisjonsrike og koselige Herfølbasaren med aktiviteter for store og små på Lokalet. Lykkehjul, ballkast, luftgeværskyting m.m. Salg av kaffe, vafler, kaker, brus og pølser. 

Inntektene fra basaren går til drift og vedlikehold av velhuset vårt, Lokalet. Vi håper alle vil bidra og støtte opp enten ved å gi gevinster, kjøpe lodd, loddsalg, kakebaking eller andre dugnadsoppgaverMøt opp på Lokalet lørdag 14. juli fra kl. 14. Trekning ca. kl. 17:30
Loddsalget starter opp allerede lørdag 7. juli med salg av lodd utenfor «På Posten». 
Har du tid og lyst til å bidra med loddsalg, kakebaking eller praktisk gjennomføring av basaren, så hører vi gjerne fra deg. Har du noe du ønsker å selge på markedet, kunsthåndverk, hjemmelaget syltetøy, egg, bøker, antikviteter eller lignende.Ta kontakt med Kathrine på mobil 977 53 170.

Alle bildene er fra Spjærøykrysser-klubben. Vi takker så mye for lånet av bildene da vi ikke hadde noe særlig med bilder selv av den flotte båttypen "Spjærøykrysser".

I tradisjonen tro arrangeres Spjærøytreffet i juni. Båttypen Spjærøykrysser er en svært viktig del av Hvalers kystkulturhistorie. Alle som eier en Spjærøykrysser eller har interesse for disse båtene og Hvalers båtbyggerhistorie inviteres hjertelig til treffet 8. - 10. juni. 

Det blir en hyggelig og sosial sammenkomst med årsmøte og blant annet felles aktiviteter, grilling, foredragsholder på lørdag og båttur på søndag med kortesje til Isegran i Fredrikstad.

I år som i fjor er det Tredalen på Spjærøy og som blir lokalitet for Spjærøytreffet denne helgen. Arrangementet starter kl. 16: fredag, og kl. 08:00 lørdag og søndag.

OM SPJÆRØYKRYSSEREN

Foreningen bygger på historien rundt båtbyggeriene og båtene bygget på Spjærøy. Den første Spjærøykrysseren ble bygget 1936 ved båtbyggeriet Brødrene Olsen i Kjellvika. Der brødrene Sigurd, Wilhelm og Johan Olsen arbeidet. Wilhelm tegnet og konstruerte båttypen som senere ble svært ettertraktet, og som en periode ble bygget både i Kjellvika og på Dypedal. Båttypen har i tillegg til Norge blitt levert til Sverige, Danmark, Tyskland og USA. Den siste båten ble ferdigstilt sommeren 2011. I dag blir båttypen dessverre stadig forvekslet med andre båttyper, men er ikke båten bygget ved båtbyggeriene på Spjærøy, er det heller ikke en Spjærøykrysser! Det er viktig for foreningen å ivareta båttypens varemerke og renomme, i tillegg tar vare på denne kulturhistoriske arven.

Kilde, og tekst siste avsnitt: Spjærøykrysser-klubben

Kystmuseet Hvaler inviterer til foredrag om Torbjørnskjær fyrstasjon. Trine M. Skjeltorp har nylig levert sin masteroppgave i arkitektur hvor hun skriver om Torbjørnskjær fyrstasjon, eller «Skjæret» som det kalles lokalt. Etter at fyrstasjonen ble fraflyttet i 1990 har bygningene stått tomme og forfalt. Er det mulig å bevare fyrstasjonen og ta den i bruk til et annet formål?

Torbjørnskjær fyrstasjon ligger ytterst i Oslofjorden i et værhardt og utsatt farvann fullt av skjær, grunner og båer. Det er sjeldent været er stille nok til at man i dag kan komme seg i land. Den store, røde granittbygningen på Torbjørnskjær ble ferdigstilt i 1872. Da var fyret en familiestasjon hvor fyrbetjeningen skulle bo med sine familier. Fyret ble i 1949 endret til tørnstasjon, der fyrbetjeningen bodde periodevis på fyret, mens familiene bodde i land. I 1990 ble fyret automatisert og avbemannet. I dag, nesten 20 år senere, er lykta i drift, mens bygningsmassen står ubrukt og forlatt.

Torbjørnskjær er et fantastisk skue der det står alene på skjæret med samme navn. Fra fyret er det 360 graders rundskue med havets horisont. Det er ekstremt værhardt her ute, og vanskelig å legge trygt til med båt. I tillegg er landingene her kraftig forfalt. På grunn av de dårlige og farlige landingene her, var helikoptertransport (de siste årene da fyret var bemannet) det som ble benyttet når det var vaktskifte for fyrvokterne. 

Torbjømskjær fyr ble tent i 1872 og har vært bemannet og i bruk inntil det ble automatisert og avfolket i 1990. Fyret er i dag fredet av Riksantikvaren. Fyret lider dessverre under sterkt forfall. Her har "tidens tann og råte" fått rådet kraftig de siste årene. På grunn av den vanskelige tilgjengeligheten er det ikke lett å få i stand noen bruk- og vedlikeholdsavtale slik man for eksempel har fått til med Struten fyr.

Torbjørnskjær fyr Hvaler
Allerede i 1697 ble det første kullblusset tent på Store Ferder, men det drøyde helt til1803 før det første sjømerket ble satt opp på Torbjømskjær. Først i 1872 ble fyret på Torbjømskjær tent. Fyret skulle være bemannet, og ved folketellingen i 1900 bodde det to familier på fyret - i alt 11 personer. Torbjømskjær ligger meget værthardt til og det kunne gå uker mellom hver gang man fikk forsyninger fra land. En vinter var det et slikt uvær at det ble liggende igjen sild(!) i fyrlykta etter sjøens heijinger. Det fortelles også om en julaften da vinduene i bolighuset blåste inn og familien måtte søke tilflukt i kjelleren. Elementenes heijinger kunne altså være en ganske stor påkjenning på folket som var der ute, ofte med mange uker uten å se eller høre noe fra omverdenen. På 1930-tallet ble det imidlertid posthenting en gang i uka så sant været tillot det. Det ble også installert radiotelefon og kjøpt inn en radio.

Billetter: 60 kr / 20 kr